trenger svar fra dere erfarne mødre:-)

[Gjest]

vi venter nr to i juli, gullet vårt vil da vere 2,5 år gammel, prøver å snakke med han om magen, men vil ikke overdrive det, han er jo så litn, tror ikke de forstår så mye enda... jeg bruker masse tid å å grule på hvordan tiden etter babyen har kommet vil bli... er så redd for at det skal bli for mye styr for gutten vår,,,,, funderer veldig på det å takle masse mindre søvn, og samtidig vere en tolmodig mamma. hvordan takle den dårlige samvittigheten....?? jeg elsker gutten vår over alt på jord! hvordan gjøre overgangn for han så myk som mulig? noen med erfaringer de har lyst til å dele??? takknemlig for svar...

[Yoggy ; )]

Slenger mig på er i samma situation.Gutten min blir tre år 12aug og har termin 8aug..

[2gutter&2jenter]

Har kun erfaring med da eldstemann ble storebror 6 år gammel. Nå er yngstemann 3 år, og vi venter nr. tre. Nå lurer jeg ikke på hvordan det vil bli, bare at det kan være litt mer hektisk. Faktisk så synes jeg det var enklere da vi fikk nr. 2, da var jeg mer erfaren og tryggere i rollen som mor. At det kan bli slik at man skulle hatt fire armer og to hoder noen ganger må man regne med. Men egentlig tror jeg at det hektiske veies opp med økt trygghet i rollen. Så får vi håpe at den på 2-3 år sover hele natten når det kommer en til som våkner om nettene, så det ikke blir dobbelt opp der. Nok søvn er viktig. Ellers har jeg hørt at 2-åringer kan få problemer med å akseptere det å måtte dele oppmerksomheten med en ny en, de forstår ennå ikke nok til å innse at man må dele foreldrene med en annen. Jeg tror et godt råd vil være at gjerne pappa den første tiden tar seg ekstra godt av den ferske storebroren så overgangen ikke blir så dramatisk. Litt alenetid sammen kan være godt.

[fox`y]

har d på samme måte selv jeg,gutten min blir 2 år når han blir storebror i juli..har fundert å tengt mye på dette jeg oxo.. å har funne ut d at jeg skal sette av litt kvalitetstid vær dag til 2 åringen så han ikke føler seg tilsidesatt.. er alene annenvær mnd pga sambo jobber på sjøen,men jeg skal klare d har jeg bestemt..må vell bare ta seg litt ekstra i nakken når d gjelds tålmodighet å slikt.. syns d er tøft nå jeg siden jeg har vert mye dårlig dette svangerskapet..men xxx fingrene for at d går helt fint.. er låv å være sliten og trøtt uten å være noen dårlig mor... tror vi alle har litt dårlig samvittighet av å til:)

ta seg god tid å ikke stresse tror jeg er et godt hovedpunkt...

[Snart firebarnsmamma! Fødeklar]

Da vi fikk barn nr 2, kom svigermor med et godt råd for å unngå sjalusi. Hun sa at jeg burde, mens jeg ennå gikk gravid, begynne med å unngå å løpe til den jenta jeg allerede hadde, med en gang hun krevde det. Hvis jeg begynte med det FØR beibien kom ,ville ikke jenta vår forbinde det at jeg ikke kom med en gang, med den lille... så hvis jeg sto og vaska opp,fx, måtte hun vente til jeg hadde vaska et par kopper ekstra før jeg kom. Vi hadde kun ett tilfelle med sjalusi, og jeg kan tenke meg til at det i allefall hadde NOE med det å gjøre... Ellers er det vel viktig å ta med den ungen man har fra før på stell osv, og fortelle h*n at det h*n gjør er kjempebra, når h*n hjelper til... Lykke til!! )

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Jeg er gravid med nr 2 og har termin den 10 aug.. da lille kommer vil min sønn Robin, være 19 mnd. Jeg tenker mye på hvordan han vil være mot den nye lille babyen.

 

Min sønn blir veldig fra seg og skal bryte imellom, om jeg enten har hund eller andre barn på fanget. Jeg sier at mamma må få lov til å kose med voffen eller det barnet! Og jeg passer på at min sønn får også kos etter jeg er ferdig. Jeg vet ikke om dette virker ennå for han.. Men jeg har sett at han ikke blir så lei seg.

 

Da jeg tenker på hvordan tiden vil bli etter at lille har kommet til verden. enker jeg og tror at det vil gå bra. Da Robin sover, sover han som en stein. Men det kan jo ble noen helt annet også. Føler at det må tas der og da. Trenger ikke å tenke på det så mye, tilfelle det går bra.

 

Det blir nok en del skrik og sutring. alle spedbarn sier jo ifra. Og jeg får en del hjelp fra min samboer, som jobber kveld og morgen, har mye fri! Så det er deilig å tenke på.

 

Jeg tenker mest på om jeg vil klare å gi den begge den oppmerksomheten dem trenger, om jeg kommer til å være veldig sliten.

Jeg har rygg problemer, og det tar som regel en god del energi.

Det skal bli en stor utfordning, men vi skal nok klare det som en familie, sammen!

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er nøyaktig 2,5år mellom nr en og to hos meg, og det beste tipset jeg kan gi er å være så rolig og naturlig som mulig.. Ikke stress og lag masse rare ordninger, det vil kave opp eldstemann tror jeg. Fortsett med alle faste rutiner dere allerede har og la den minste tilpasse seg litt den også.. Hos oss gikk det kjempebra, eldstmann var så stolt av babyen, ville vise den frem til alle vi møtte. Og skreik den lille, stilte eldstemann seg ved siden av og ropte på meg så jeg kunne komme og trøste babyen.. Og det går faktisk helt fint å amme den ene, mens du leser for den andre :-)

 

Hvis pappa i tillegg er flink til å ta seg litt av storebror går ting av seg selv. Utrolig hvor mye en 2åring stråler opp når pappa kommer med kommentarere som, kan ikke du hjelpe meg med å handle, rake gress eller hva det måtte være, "for det er jo ikke mamma og babyen noe gode til"

 

Lykke til!

[Røverdatteren]

Min eldste var 2.5 når lillebror kom. De eneste forberedelser vi gjorde var å pakke bort sprinkelsenga en del mnd før den nye babyen kom. Noen uker før babyen skulle komme var storebror med å satte sammen senga på nytt og ordnet den i stand til lillebror skulle komme. Dessuten så vi en del på bilder fra han var liten baby. Husk også at nyfødte babyer sover svært mye (16 - 20 timer) i løpet av et døgn. Vi la inn mange lekestunder med meg og eldtstmann når babyen sov, slik at han fremdeles fikk mammatid. Pappatid blir det som regel rikelig med når det kommer en ny baby. Nå venter vi nr tre og det er samme aldersforksjell igjen, vi kjører samme opplegg - gikk veldig fint sist! Ikke mye sjalusi, men et par saftige bitemerker i hånda på den lille når han var rundt fem uker..

Lykke til!

[mamma til to+har født]

min eldste var 3,5 år da han skulle bli storebror. Han var veldig knyttet til meg på den tiden, jeg begynte med og ikke hjelpe han hele tiden men lot faren overta en del. Så lånte jeg noen bøker på biblioteket om det at mamma skal på sykehuset og få babyen ut, og være borte noen dager men at han skulle komme og besøke meg med pappa, i den boken var det også forklart at bestemor skulle passe han mens vi var borte. Alt dette resulterte i at gutten strålte den dagen jeg skulle på føden han var så flink når jeg sa hadet til ham gråt ikke i det hele tatt, var heller jeg som måtte holde igjen tårene hi hi. Når jeg kom hjem igjen passet jeg på og bruke tid med ham og ikke si ting som at jeg kan ikke nå for jeg er opptatt med babyen. Mitt råd er at ikke bruk babyen som grunn for ting du ikke kan gjøre med storebror, finn heller på andre ting så han ikke knytter det til den nye babyen.

 

Håper det kom noe fornuftig ut av dette