Huff,blir så ufattelig lei meg...

[Snuppa!]

Denne helga er det pappahelg her,det vil si at datteren vår er hos pappaen fra lørdags morgen til søndagskveld. Og i kveld sa jeg til henne at i morgen skal du til pappa! Da begynte hun å gråte og sa "nei" Og hoppa ned fra stolen sin og kom opp til meg og klamra seg fast i meg.. Og i morgen vet jeg at hun gråter sånn når hun må til han,og jeg må på jobb så jeg kan ikke bli med de heller... Huff,får så utrolig vondt av dette. Flere som har problemer med det samme? Jenta mi er forresten snart 2 år.

[lille oss]

har jenta di et stabilt forhold med pappaen sin? jenta mi var og sånn når faren endelig begynnte å komme på banen etter han hadde kommet å gått akkurat som han ville tidligere.når hun nærmet seg 2 år begynnte de å ha et fast og stabilt forhold der han hadde henne (etter tilvenning selvsagt) hver 2. helg. hun gråt så sårt hver eneste gang jeg forberedte henne på at hun skulle til pappa,tilogmed når hun så en bli som var lik hans kjøre forbi bare gråt hun å sa nei nei nei, være hos mamma!!!!

det lille mamma-hjertet mitt brast hver eneste gang,men med tid blir det bedre for hver gang,og nå stråler hun opp hver gang hun ser han,og det er så deilig å se!!!

jeg vet hvor tøft det er, og det eneste jeg kan si er at det vil bli bedre med tiden....

[FrøkenSprøken]

Ikke vondt ment, men hvis barnet mitt gråt sånn, ville jeg ikke ha sendt han til pappan sin.

Hva med å ha samvær alle tre sammen?

At du blir med til far, eller at han kommer til dere?

 

Mulig at jeg er litt hønemor, men jeg tror det er veeeeldig viktig at barn føler seg trygge, og ville ALDRI ha dratt fra barnet mitt i en utrygg situasjon dersom jeg ikke var pokka nødt.

 

Har dere vært på familieværnkontoret? Kan ikke forstå at "det beste for barnet" skal være å tillbringe en helg sammen med en person det ikke føler seg trygt på.

[FrøkenSprøken]

Huff, ser nå at jeg virket litt spydig. Det var virkelig ikke meningen!

Var bare meningen å hjelpe dere!

[Snuppa!]

Vi har gått til samtale hos famvernkontoret i 1 1/2 år nå siden det blei slutt. Og hun har hatt jevnlig kontakt hele tiden med pappaen. Men det virker som hun blir mer og mer usikker og ikke vil til han til eldre hun blir. Og selvfølgelig hvis jeg kunne blitt med hadde jeg gjort det,men i morgen må jeg egentlig på jobb,jeg jobber når han har henne. Jeg var permitert fra jobb i forrige uke og da var jeg også sammen med de.Men etter bare en time ville hun hjem og kom med skoa mine og ville at vi to skulle dra hjem. Jeg får ringe til famvernkontoret igjen på mandag og få råd. Hun er usikker i bhg også. Det tærer sånn på meg også at det kjennes ut som hjertet mitt brister snart Huff,blei mye syting dette. Men det er pokker så vanskelig når en føler at ikke barnet sitt har det noe godt.

[FrøkenSprøken]

Selvfølgelig er det vanskelig!!! Du er bekymret, og det er lov! Bare klag til oss, du:)

 

Jeg har ikke noe erfaring på det området, så kan egentlig ikke gi deg flere tips hvis ikke gradvis tillvenning hjelper.

Bortsett fra å ikke dra fra henne hos faren på en stund, slik at hun ikke er redd for at du skal dra hver gang hun treffer ham, men det lar seg vel ikke gjøre i.o.m. at du jobber?

 

Tror du gjør rett i å ringe fam.vernkontoret. Tulla di skal ikke ha det slik!

 

Lykke til!!!

[Snuppa!]

Jaja,nå prata jeg nettopp med pappaen hennes ang hvordan vi kan gjøre det lettere for jenta vår når hun skal til han. Og svaret jeg fikk var,"dette må hun bare venne seg til"!! Så han var ikke interessert i å høre snakk om noe!! Blir så skuffa og lei meg og bekymra!!

[SK&Maylen]

Håper det ordne seg for dere da! :/

[FrøkenSprøken]

Huff!

De mennene er gjerne litt mindre følsomme på slike ting enn det vi damer er. Slik var pappan til Erlend den første tiden også...

 

Dersom du ringer fam.vernkontoret og dere prater med dem, kan de jo tvinge han til å bli med på en slags tillvenning.

Hvis han ikke gjør det, kan de nekte ham samvær.

 

Lykke til da!

Tusen klemmer:)

[Anonym bruker]

huff. Får tårer i øynene jeg nå. Tenker kanskje at det er meg om noen år. Hva er egentlig det beste for barnet??????????????Man kan jo lure. Menn tror alt er så enkelt de. Urettferdig spør du meg. Det er vi som må takle alt. Syns ikke du syter jeg. Når barna våre gråter for sånt er det fælt,men kjenner igjen det med jobb. Vi vill jo gjerne strekke til over alt. .............. Håper ting løser seg

[Anonym bruker]

fam.kont. kan ikke nekte noen samvær, bare så det er sakt