6 mnd - eget rom?

[SpiseLise]

Hm, skeptisk.

 

Kommer fra kontroll på helstestasjonen. Vi er enige om at vesla får såpass mye mat på dagen nå, at hun skal klare seg uten på natta.

Hun våkner for pupp hver time eller oftere sånn som det er nå, og jeg er så sliten at jeg bare har lyst til å grine når jeg står opp:-/

 

Men, så kommer "aberet". HS mener vi burde legge henne på eget rom allerede nå. Så skal faren hennes gå inn til henne når hun begynner å gråte, og bare stryke på kinnet og sånt. Jeg trodde vi kunne klare det selv om hun fortsatte å sove på vårt rom et halvt år til, men HS mente det ville bli mye vanskeligere å avvenne da.

Jeg spurte om ikke anbefalingen var eget rom etter 1 år i forhold til krybbedød, men det var hun ikke bekymret for.

 

Hva tenker dere om dette? Er det noen som har lagt barna på eget rom så tidlig? Er det virkelig så mye vanskeligere å avvenne på vårt rom? Og skal vi virkelig tørre å ha henne på et eget rom (tenker på krybbedød). Det som en gang skal bli barnerom, ligger rett ved vårt.

[Anonym bruker]

Vår på 6 mnd sover på eget rom om natten. Hun sover mye bedre der, og også lengre intervaller før hun skal ha mat. Som hos dere ligger hennes rom vegg-i-vegg med vårt.

Tror greia med å ha de på rommet til foreldrene i forhold til krybbedød, er at de sover lettere der fordi de hører lyder fra mor og far. Snuppa vår hører oss uansett når begge dører står oppe, så tror det går greit.

[SpiseLise]

Ja, er egentlig ikke i tvil om at hun hadde sovet bedre på eget rom...

Hun er så utrolig var på lyder, så hun våkner bare vi snur oss litt i sengen.

 

Synes bare det høres så drastisk ut å flytte på eget rom når hun er så lita:-/

 

Flere?

[soria moria og nurket]

Vi er visst litt "harde" her i gården Snuppa har ligget på eget rom fra første natt hjemme, da var hun 1 døgn gammel. Men vi har som dere soverom vegg-i-vegg, og hører lett lyder. Det går helt sikkert fint, men det er viktig at du føler deg komfortabel med det.

[SpiseLise]

Oi, såpass:-) Det var tidlig ja:-)

 

Jeg er i allefall ikke komfortabel med å være så sliten lenger. Det går ut over alt og alle føler jeg. Så hvis dette er løsningen, må jeg sikkert bare venne meg litt til tanken...

 

 

[soria moria og nurket]

Det er jo viktig for både deg og vesla at du er uthvilt også, så det kan jo være verdt et forsøk? Om du ikke sover som en sten første natten, så går det nok bedre etterhvert. Så slipper snuppa å lukte deilig mamma hele tiden også

 

Vår lille har sovet rundt fra hun var ca 6 uker, men det er jo ikke sikkert at det har noe med eget rom å gjøre.

 

Lykke til i hvertfall!

[Gjest]

Her kom lillemor på eget rom når hun var 5 mnd. Fungerte helt ypperlig, alle sov mye mye bedre og det hele skjedde uten problematikk. Men nå slapp vi hele det med nattavvenning, det gjorde hun helt på egenhånd, så akkurat på det punktet har jeg ingen synspunkter..

[SpiseLise]

Å, det hørtes herlig ut! Her er rekorden å sove 5 timer i strekk.

 

Først ble jeg litt sjokka, har jo lest og hørt at man pga faren for krybbedød, skal vente til ett år (hvorfor sier de dette mon tro? Har med vilje ikke satt meg så godt inn i dette med krybbedød.)

Men nå som tanken har modnet, og jeg ser at dere andre synes det går fint, tenker jeg at HS aldri ville anbefalt noe som var farlig...

[nmcx]

Vaar lille gutt har sovet paa eget rom fra 4 maander fordi han vaaknet hele tiden av oss, og vi maatte hviske og turde nesten ikke snu meg i senga. Naa sover han mye bedre, men det er vegg i vegg og har dorene aapne. I England sier de at de skal helst sove paa samme rom de forste 6 maanedene, men de fleste jeg kjenner har flyttet babyen tidligere av samme grunn :-)

[Gjest]

Vi la jenten vår inn på eget rom da hun var 3 mnd, sov mye bedre alle tre. Og gikk fra 2-3 måltid til 1 av seg selv. Det siste måltidet kl.3 har jeg tatt nattavvening selv. Det gikk kjempefint, det gikk så lett at det var tydelig at hun ikke våkner for sulten sin del.

[Jaja3snart]

Vi la gutten vår på eget rom da han var litt over 5 mnd. Etter det har vi alle tre sovet mye bedre. Nå sover han hele natten!!! Det vil bli lettere å venne han av når han ikke lukter mamma hele natten...

 

Lykke til.

[SpiseLise]

Takk for svar alle sammen.

 

Da skal jeg mote meg opp til å gjennomføre dette. Ser ut til at alle har positive erfaringer med det, så det går nok bra.

 

Men jeg kommer sikkert til å savne å ha henne rett ved siden av sengen min!

[Gla-mor]

Min første ble flyttet på eget rom da hun var 6 mnd, og det gikk greit det. Men ble en del å springe imellom, og jeg ble så kald på føttene.... De fleste barn har jo perioder der de er våkne om natta, selv om de ikke skal ha mat. Og det er ikke så lurt å venne de til at det skal være helt stillt rundt de når de skal sove. Så det er lurt å ha soveromsdøra åpen, så det blir litt "støy", og hun venner seg til å sove selv om det er litt lyder.

 

Den siste som ble født ligger på vårt rom enda (snart 8 mnd), for jeg orker ikke å springe imellom denne gangen. Sover stort sett hele natten, og er vant til at vi slår på lyset og leser og prater litt når vi legger oss. Dersom han våkner, går det stort sett greit å gi han smokken og stryke litt på dyna, så sover han videre.

[SpiseLise]

Det er litt morsomt det du sier der. Jeg og en venninne var gravide samtidig, og vi snakket en del om at vi skulle lære ungene å sove selv om det var lyder i bakgrunnen. Kjempelurt, tenkte jeg. Skal ikke ha det sånn at vi må være musestille bare fordi babyen sover.

 

Det jeg ikke hadde tenkt på, var at dette slett ikke var opp til meg.

Siden dag én har vi latt henne sove i stua på dagtid, sånn at hun skulle venne seg til bakgrunnslydene. Det gjorde hun aldri, hun våkner fortsatt av en flue som lander på bordet, for å si det sånn.

Så den siste uka har vi lagt henne på soverommet på dagtid, og da har hun sovet opptil 2,5 time!

I stua sov hun alltid bare 20 minutter.

 

Men vi skal ha åpen dør til rommet ja. Synes hun må høre oss i det minste, siden vi plutselig ikke skal sove sammen med henne.

Tror bare det er nyttesløst å venne henne til å sove selv om det er lyder:-)

[Gla-mor]

Barn er jo så forskjellig, så dere finner sikkert ut hva som er best for vesla deres! Gutten vår sover best ute på dagtid, har lett for å våkne fort inne (tror det blir for varmt på stua). Har det sånn passe kjølig på soverommet, og ikke noe skinn og ull og sånt i senga, da hadde han vel smeltet!

 

Lykke til med sovingen på eget rom. Det blir sikkert bra!

[Anonym med jente:)+ guttespire]

Jenta vår har sovet på eget rom fra ca 1 uke.

Klarte ikke sove på vårs rom og vi klarte heller ikke sove med henne der.

Så når hun kom på eget sov vi alle mye bedre:)