Hvor er det best å bo/vokse opp?

[Anonym bruker]

 

Finnes det noe steder hvor jeg slipper å være redd for at barnet mitt blir en matrealist eller at h*n begynner å røyke som 12 åring osv?

Vet selvfølgelig at oppdragelsen har mest å si, men lurer likevel på om noen kan fortelle meg hvor det er best å bo, gjerne ikke kjempelangt vekk fra Oslo:)

Bor du på det perfekte stedet?

[VinterSol+2]

Det som har aller mest å si, tror jeg, er hva slags miljø du sender barnet ditt i.. er masse oppbyggelige barne- og ungdomsaktiviteter, som kan fremme en sunn og god livsstil..

 

da spørs det med religiøs tilknytning og litt forskjellige da, hvor du vil ha barnet ditt med. (jeg antar at dersom du er Humanetiker, så er det utelukket å sende barnet i feks barneklubb eller kor i kirken, osv. Selvom mange kristne sender barna på islamsk skole og omvendt pga miljøet)

 

Selv holder jeg en sterk knapp på å friste barnet mitt til å prøve friluftsliv som speideren og barnas turforening, samt at vi driver mye med musikk/kor/band selv, så det blir nok en del av barnet vårt sin oppvekst.

 

Får du først barnet inn i et godt miljø som svarer til dine krav til "å leve godt" tror jeg mye er gjort..

 

Men når det gjelder å vokse opp..

selv har jeg vokst opp ute på bygda, og mannen min i en småby. Vi ser nå etter hus i utkanten av Horten, som vi syns er den perfekte småbyen! Hyggelig miljø, ikke for stort men heller ikke for lite. Det er nok avnatur i nærheten og tomleplass å leke på, samtidig som det er god forbindelse til Oslo.

Mange pendlere velger å bo et sted som heter Skoppum, som er en liten soveby utenfor Horten/Tønsberg med togstasjon med direkteforbindelse til Oslo samt E18 fem minutters kjøring unna.

 

Tror det er lurt å flytte et sted der en kanskje kjenner noen, eller vet om et miljø en har lyst til å være i jeg:)

 

 

hihi

men jeg ville iallefall si at Horten er det perfekte sted! En undervurdert by! Vi bodde der et år, og trivdes så godt at vi som sagt ønsker å flytte tilbake så fort vi kan!

 

 

[Anonym bruker]

jeg har desverre en samboer som aldri vil flytte fra Oslo.

Selv kunne jeg godt tenke meg det etterhvert når ungen blir litt større, men

samboeren min syns at både sandvika og lillestrøm var ALT for langt unna byen :\ teite bygutt.

[VinterSol+2]

det er rart det der..

ofte så syns man at sånn som en selv har vokst opp; sånn er det best å vokse opp:)

 

Og særlig "byfolk" er redde for å prøve litt mindre byer.. hehe

men som regel så har det jo noe å gjøre med at man ikke kjenner til noe annet da..

har man vokst opp på Røa vil man hvertfall ikke til Kjelsås, lissom.. hihi

 

 

[Gjest]

Jeg ville aldri latt barna mine vokse opp i Oslo Never Ever!

Vi bor i Lofoten, desverre nokså usentralt og til tider dårlig klima. Men, i forhold til bylivet, er det jo fred på jord her da...(og frisk luft, nydelig natur og alt d der )

 

Uansett, ei venninne av meg herfra går på gata i Oslo i dag, så stedet man velger er ikke avgjørende for om barnet greier seg gjennom oppveksten tror jeg.

Har mye mer å si hvem du er, og hvordan miljøet rundt barnet er. Og hvilke miljø d havner i den dagen vi som foreldre ikke lengre har oversikten.

 

Selv barn fra de beste familier havner på skråplanet.

Det gjør også barn fra religiøse hjem/miljøer.

 

Vi kan bare gjøre vårt aller aller beste, og håpe på at vi gir de små nok ballast til å gjøre de riktige valgene den dagen de kommer.

 

Skumle tanker for et morshjerte, men som regel går d jo veldig godt

 

 

[VinterSol+2]

klart folk fra alle familier/miljøer kan havne på skråplanet, håper du ikke misforstod meg der moniccen!

 

Men som svar på spørsmålet til HI, mente jeg at miljøet nok har mer å si enn akkurat hvor du bor. Og så spørs det helt hva for miljø man mener det er heldig for barnet å vokse opp i, der har jo foreldrene så mye forskjellige meninger!

 

Men helsemessig ville jeg aldri bodd i oslo selv.. eller andre større steder med mye trafikk etc.

[Gjest]

Neida

 

Enig m deg jeg...

 

Men d er uansett skummelt å se barna vokse opp, og vite at man en vakker dag mister innflytelsen og styringen på dem. De er jo barna våre for alltid liksom...

 

 

[VinterSol+2]

ja, huff..

 

samtidig må man faktisk en dag "slippe taket" og la de ta sine egne avgjørelser..

*skummelt*

 

vi har snakket mye om dette.. hvordan det blir når jenta vår blir tenåring, får seg kjærste® sånne ting..

tror jeg trenger hjelp for ikke å være alt for streng!