Jeg har verdens snilleste svigermor, men..

[Anonym bruker]

Hver gang vi er der, så er det et evig jag med is og hapå på alt mulig (brød, lompe osv), brus, saft, sjokolade, JEG BLIR GAL! Hun er så snill og veldig glad i barnebarnet sitt, men jeg blir så oppgitt og så provosert når hun gir is uten å spørre om det er greit, og attpåtil sier at "ja, nå overkjører jeg foreldrene dine, men.." Jeg blir rett og slett smårar, og går og irriterer meg over dette her, for vi sier fra, både jeg og samboer, men det nytter ikke! Mest av alt irriterer det meg at mat skal være en avledning, feks når vi drar et sted så tar svigermor med seg Kvikklunch o.l. for å "roe" henne ned når hun blir "umulig". Håper at noen andre her også ser det store paradokset i det å gi en unge sukker for å roe dem?

 

Også er det en 15-åring der i huset og, som på mange måter er en unge selv, feks går hun og tar seg en is når som helst, og da vil jo jentungen også ha.. Prøver å forklare det at selv om at hun på 3 år må lære seg at andre kan ha noe uten at hun skal ha det, så blir urettferdigheten forsterket av at det er noe spiselig som går under kategorien godteri. Men det går liksom ikke inn..

 

Aller helst vil jeg at det skal være slik som vi har det her hjemme, med syltetøy og denslags søte saker på brødskiva kun i helgene, det samme med godteri og brus og sånt. Men jeg kan jo ikke komme som svigerdatter og diktere deres matvaner heller da. Jeg føler meg så utrolig kjip å være sammen med når vi er der, fordi jeg sier så utrolig mye nei, samtidig som jeg svelger så mange (søte?) kameler..

 

Samboeren min og jeg har nå snakket litt om dette, og er enige om at det er et problem. Jeg irriterer meg unødig, syns jeg, jeg vil jo ha et godt forhold til henne, men når man sier fra og likevel blir overkjørt, da blir man provosert! I alle fall blir jeg det.. Vi lurer på om vi rett og slett bør sette oss ned med dem alle (de det gjelder, dvs svigermor og hun på 15) og snakke seriøst om det, eller om vi må prøve å si klarere og "rope høyere" for hver gang det skjer.. Det er ikke så veldig morsomt når hun sier til jenta på 3 at "neimen mammaen din sier at du ikke får det, så da får vel bare jeg høre på det.." Hvem blir den store stygge ulven da? Jenta er vant med at når vi sier at ting er sånn og sånn, eller at sånn er det ikke, så godtar hun det, fordi hun vet at det ikke nytter å mase.. Men hver gang vi har vært der, så må vi ha innkjøring av regler igjen, og det er så slitsomt, for da er vi ikke så blide på hverandre en periode..

 

Konstruktive forslag tas imot med takk!

 

[Gjest]

Vi har sagt at vi ikke vil at søtsaker står fremme til fri avnyttelse, når vi er på hytta sammen er det ikke "helg" hele uken, vi får ta frem godis når barna sover..osv. Allikevel er detb alltid masse dessert, kaker med krem osv . Frukt vedsiden av er alibiet... Resultat: kvalme unger i bilen hjem, vondt i magen osv. "De spiser så lite"...ikke så rart når de får is, vefler "halve dagen". Vi låner de ikke så mye bort lenger, orker ikke avvenningen etterpå, kjempetrist men sånn blir det når vi ikke blir respektert. Det er veldig hyggelig når vi er sammen, men mange dumme situasjoner hvor vi blir overkjørt som foreldre. Jeg svelger mange kameler, freser inni meg men trøster meg med at vi ikke er så ofte sammen. Kunne vært mye mer..mitt råd, ta det opp og om det ikke bedrer seg, begrens samværet!

[Anonym bruker]

Vi var veldig strikse på hvordan vi ville ha det og begynte opplæringen av besteforeldre med en gang vi ble gravide slik at de hadde god tid på seg til å forstå at de ikke kan gi ungen(e) våre alt de vil. Etter en del runder har vi fått det slik vi vil. Har forklart de konsekvensene med å gi søtsaker til små barn og de fårtstår endelig det.

Hos oss er kos å gi en klem:o)

[Anonym bruker]

HI her.

 

Ja,her er samme problemet, vi må avvenne henne når vi kommer hjem. Det gjelder ikke bare mat, men andre ting og, feks tv.. I morres sutra hun i 10 min fordi hun ikke fikk se tv før hun gikk i bhg, og det er så utrolig irriterende å måtte bruke tid på sånt.

 

Saken er at vi ikke er så mye sammen.. Så sånn sett vil jeg gjerne at det er litt kos når vi er der, også med mat, MEN ikke hele tida! Jeg lurer på om vi blir nødt til å snakke med dem om det, fordi feks det der med å ikke ta fram søtsaker før hun er lagt seg, det er noe som ikke har nådd inn til nå.

 

Problemet er at vi er hjemme hos dem, og da kan ikke vi komme og lage regler. Det irriterer meg at hun får lompe med Hapå til frokost før jeg rekker å komme meg ut fra badet og inn på kjøkkenet, og det irriterer meg at hun får godterier og is rett før hun skal spise middag.. Ikke rart at hun ikke vil spise noe særlig da. Noen ganger skulle man nesten ikke tro at de har oppdratt barn selv.

[Anonym bruker]

Tror det er mange som har det sånn. Huff. De ønsker vel bare å bli godt likt av barna, men det er ikke det som skjer i praksis.

 

Min svigermor drikker ikke vann, kun brus og saft. Gruer meg til vår lille gutt blir så stor at han skal ha vanelig mat. Jeg vil jo venne han til vann og melk, men det kan bli vanskelig, særlig når vi er hos henne et par dager i uka. _Hun snakker allerede om hvor morro det blir å ta han med ut å kjøpe is og sånnt. Jeg har sagt ifra at vårt barn skal ha sunne vaner og drikke vann, men da sier hun at hun syntes synd på han. Jeg gir han vann på flaska nå og det nekete rhun å gi han fordi hun syntes så synd på han. Har ikke lyst til å lage noen krangel heller siden hun er verdens snilleste svigermor på alle andre områder.