Vi sendre gutten vår i bhg. da han var 13 mnd.

[Anonym bruker]

Han har ikke tatt skade av det. Vi var i en slik situasjon at vi begge måtte i jobb etter permisjon og vi var heldig å fikk barnehageplass til gutten. Så da begynte han i barnahagen småtten.... Samvittigheten sved i starten, og vi ordnet oss fleksitid +÷ 1 time morgen og kveld, så vi kortet ned dagen hans første halvåret. Nå er han 19 mnd. og går på fullt og STORTRIVES!! Står i vinduet og smiler vinker når vi drar og står i vinduet og jubler når vi kommer. Han får masse kos og omsorg av de ansatte i barnehagen (når vi ser det) og det varmer og vi føler oss trygge. Fullt referat etter endt dag venter for hvert barn.

 

På disse 8-9 mnd han har gått i barnehage har vi merket store fremskritt på mye! Sosialt, bordskikk, spiser fint, SYNGER (og vi hører hvilken sang han synger/nynner på) og prater mye.

 

Jeg mener at barn ikke har vondt av å begynne i barnehagen i en alder av 10 mnd +, men gjerne en myk start første halvåret.

[børdi]

eldstejenta her var 18 mnd da hun begynte

og minsten kommer til å være 15 mnd når han begynner,

synes det er akkurat passe for oss:-9

Enhver må jo velge det alternativ som passer ens situasjon.. værre er det ikke,,:-)

[Anonym bruker]

Høres hyggelig ut :-)

Etter å ha lest diverse tråder her inne på dinbaby om hvordan barn som går i barnehage før de er tre år aldri ser foreldrene sine og merket at dette ikke stemte helt overens med min følelse av å ha ganske mye tid sammen med barnet vårt (som begynte i barnehage da han var et drøyt år) ved siden av full jobb tok jeg et par minutter og regnet litt.

 

En helt vanlig uke (uten noe som helst ekstra fri) er han i barnehagen 35-40 timer (hvorav ca 8-10 timer er søvn). Han er med oss resten av tida, det vil si 128-133 timer (hvorav ca 80-85 timer er søvn).

 

I tillegg kommer alle ferier, fridager og kortere dager vi tar oss. (Pluss dager der han er syk eller familiebarnehagen er stengt pga sykdom).

 

Tror nok mange større barnehagebarn og skolebarn får mye mindre tid med foreldrene sine enn det de yngste knøttene i barnehagen får :-) Selvfølgelig ønsker man seg alltid enda mer tid sammen, men tror det er viktig for oss at vi har mat og hus også, og at mamma og pappa kommer seg litt ut og jobber :-)

 

Men selvfølgelig kommer det an på prioriteringene. Jeg prioriterer foreløpig at trening og andre aktiviteter uten ham på hverdagene må vente til etter at gutten min sover. Og mannen min jobber deltid, så vi slipper stress om morgenen.

 

Tror de fleste ordner seg slik det passer best for akkurat den familien :-)