Fødselsdepresjoner denne gang og...:( ?

[Anonym bruker]

Er så sykt redd for at jeg skal bli rammet av fødselsdepresjoner denne gangen og!

Da jeg fikk sønnen min på brystet var det noe som skjedde med meg/gikk opp for meg. Vet ikke hva det var men jeg gråt og gråt. Ikke bare gledestårer,men gråt av frykt!! Jeg kunne sitte å stirre ut i løse luften mens jeg var i en annen verden. Jeg følte ingen glede, kun sorg og angst. At jeg var alene om omsorgen kunne vært grunnen, ikke vet jeg.. Klarte ikke fungrere normalt og gråt hele dagen.

Fikk ikke i meg mat, så jeg RASTE ned i vekt. Fra 79 kg til 43 kg. Var 60 kg fordelt på 168 cm da jeg ble gravid.

Etterhvert utviklet jeg anorexia i tillegg.. Alt ble et helvette! Har fått hjelp av fagfolk, og heldigvis blitt passe frisk.. Men er så redd jeg skal bli "syk" igjen:(

 

Noen med lik erfaring?

 

[Anonym bruker]

dytt..

[Gjest]

Ikke helt lik, jeg utviklet ikke spiseforstyrrelser, men jeg fikk fødselsdepresjon. Følte ingenting annet enn lettelse over at fødselen var over da førstemann var født. Og litt panikk når han skrek. Var kjempeusikker på alt, fikk ingen morsfølelser og angret vel egentlig litt på at vi hadde fått barn. Tok meg godt av sønnen min, men koste meg ikke, ammet av plikt, ble sint når han gråt (viste ikke det da), sjeleglad om andre tok han og livredd for å være alene med ham. Følte meg kronisk nedenfor og verdiløs, som en elendig mamma. Det tok mange måneder før følelser kom i orden igjen, en 7-8 mnd før jeg i det hele tatt begynte å komme meg, litt skyldes nok at jeg ikke var klar over at jeg hadde fødselsdepresjon (utrolig nok, for jeg kjenner meg selv svært godt) og jeg skjulte det nok godt for andre også.

 

Tenkte mye på dette når jeg gikk med nr 2, men det var grunnløse begymringer :-) Opplevelsen var en helt annen. Ble forelsket i den lille klompen fra første sekund (endelig skjønte jeg hva andre mente med den replikken og den klassiske "all smerte er glemt", for det skjønte jeg ikke når nr 1 kom...), ammingen gikk som en drøm og jeg koste meg faktisk. Klart jeg var sliten da også og gråt de vanlige barseltårene, men generelt var jeg rolig, trygg og glad. Tror det at man har gjort dette før, og klart seg, betyr mye!

 

Håper du får samme gode erfaring du også!

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Har ikke samme erfaring...sliter med depresjon, og ikke fødselsdepresjon. Skjønner jo at du er redd dette skal skje igjen...ville ha kontakta dem som hjalp deg sist FØR dette barnet kommer nå,- du burde jo bli tatt på alvor siden du allerede har fått både fødselsdepresjon og anorexia før. Håper du får hjelp raskt! Altså for å forbygge at det skjer, og at de passer ekstra på deg i tida etter fødselen,- så slipper du forhåpentligvis å oppleve dette igjen! Hadde det gått an? Vet jo at det er lange ventelister, men ofte får gravide rask hjelp,- de skal i alle fall få det!

 

Er jo også trist at du må slite med angst nå for hva fremtiden bringer. Håper du slipper depresjoner den her gangen...at du har opplevd det før betyr nødvendigvis ikke at du opplever det igjen, så tenk på det!

 

Lykke til!

[Regnbuemor til 2]

Jeg hadde fødselsdepresjon etter forrige fødsel. Var ikke filla interessert i barnet mitt, og det tok laaang tid før jeg anså meg som hennes mor. To ting jeg er veldig redd for nå: en er at jeg er redd for en ny depresjon. To er at jeg er redd jeg skal "dytte" dette barnet unna bare for at jeg skal behandle begge barna likt!!!

 

Jeg har for lengst bestilt tid for samtale på poliklinikken på føden. Skal inn nå den 20. for å prate om forrige fødsel og slikt med jordmor som har spesialisert seg på depresjoner og fødselsangst. Jeg håper at det, og erfaringen som mor skal gjøre meg i stand til å takle dette på en god måte;)

 

Masse lykke til til deg...