Barneoppdragelse og vennskap

[Anonym bruker]

Et vennepar av oss har ei datter på snart 5 år. Min mening er at de er forutinntatte overfor henne, handler og grensesetter som om hun er annerledes enn hun er, f.eks mener at hun er småspist og sier at hun er kjempeflink til å spise for hver minste bit hun tar og gjør et stort nummer av alt hun spiser. Jeg tenker at de stresser henne og lager et spiseproblem. Jeg kjenner at det irriterer meg kraftig, spesielt hvis de snakker på samme måte til sønnen min.

 

Siden jeg irriterer meg over kommunikasjonen deres blir jeg også litt stressa når jeg er sammen med dem. Mitt spørsmål blir derfor: Kan et vennskap fortsette når man irriterer seg over de andre på områder som er viktige, men som i grunn ikke har noe med oss voksne å gjøre?

[Anonym bruker]

Er det verdt det? Å ofre et vennskap fordi du er uenig i hvordan de oppdrar sitt barn?

[børdi]

oi stakkar barn.. hehe...

roser de henne og??????

[Anonym bruker]

hei!

 

for det første: ikke bry deg om usaklige kommentarer... enkelte som har lite å gjøre, og ikke ser mellom linjene. tror alt er sort/hvitt.

 

jeg har samme opplevelse som deg, med min venninne. hennes barn er yngre enn mitt, og vi er mødre på hver vår måte, det skal være sikkert. altså, det er jo ALLE, men til at vi er såpass mye sammen, så blir det en del "kræsj" hvis du skjønner meg rett!

 

hun kan ligge våken en hel natt hvis barnet ikke har spist særlig på dagen. tror det er noe galt, og om hun til forundring spiser middag en dag, så er det bare ikke måte hvor flink hun har vært... får rosiner, boller, kjeks - mellom hvert måltid. da er det ikke snålt at barnet ikke vil ha mat spør du meg. fått samme beskjed fra helsesøster også hun altså, så det er ikke bare fra meg...

 

er vi ute å går tur/på handlesenter, så nekter hennes lille å sitte rolig i vogn over en litt lengre tid. hun HYLER rett ut, og det går toppen 5 sek før hun sitter på armen. min venninne sier "så håpløs, det er sånn alltid..." - og alle skjønner vel hvorfor, ettersom hun ikke engang får mulighet til å sitte, - det er faktisk den voksne som bestemmer...

 

men når det gjelder vennskapet vårt, så er det ikke sånn at jeg vurderer det opp mot noe annet. vrient å være sammen med de til tider, men samtidig er vi veldig gode venninner og det kommer vi alltid til å være! :-)

[Anonym bruker]

Slutt å bry deg med hvordan andre oppdrar sine barn, men sier de noe til ditt barn som du ikke liker kan du ta det opp med de uten barna til stede. Visst du syns det hele er grunn nok til å droppe vennskapet så var dere ikke gode venner til å begynne med så derfor inget tap

[Gjest]

Til anonym over: Synes du virkelig at vi ikke skal bry oss om andre sine unger? Vel, hvis du mener det, er vi veldig uenige! Og jeg tror også HI er uenig, for kjernen i problemet hennes er vel at hun bryr seg om denne jenta.

 

Jeg synes ikke at DU skal gjøre slutt på vennskapet. Men: Du kan la det være opp til vennene dine å gjøre slutt på vennskapet hvis de ikke tåler at du tar opp denne saken.

Du trenger ikke å gå rett på sak i første omgang. Har du muligheten til det, pøve å "lure inn" noen hint. Prøv å "veie opp" for det de gjør, og vis på den måten at du ikke er helt enig. Vis alternative måter å gjøre det på. Tar de ikke hintene, kan du prøve å fortelle det mer direkte. Da blir det opp til vennene dine å avgjøre hvordan de skal takle det.

 

Krysser fingrene! :-)