Problem når stemor får baby med pappa....?

[Gjest]

Jeg skal gifte meg i juni, og min samboer har en sønn på 4 år som har bodd fast hos oss i omtrent 14 mnd.

 

Jeg har vært veldig "vinglete" når det gjelder det å få egne barn. Min samboer ønsker seg flere barn, men hans sønn har på en måte vært litt prevansjon for meg. Han er en snill og grei og søt og sjarmerende liten gutt, men det er også veldig tøft. Jeg er veldig utålmodig og blir fort irritert på han, og nå om dagen er han et mareritt, for han griner for alt. Han sier han ikke vil i barnehagen, og gråter og vil til mamma. Dette har vart i snart 4 uker, og jeg begynner å bli ganske frustrert.

 

Kommer jeg til å takle dette med mitt eget barn? Bør jeg få barn selv? Eller er jeg for egoistisk og "sinna" til å bli noen god mor. Dette er spørsmål jeg stiller meg selv.

 

Det dukke opp mange problemstillinger i forbindelse med dette? Min stesønn er lei seg om dagen og vil helst være hos mamman sin, og han trenger mye oppmerksomhet (er generellt veldig oppmerksomhetssyk). Hva skjer hvis han får en bror eller søster? Dette er jeg veldig redd for. Og kommer jeg til å behandle han likt som mitt eget barn?

 

Men noen ganger så har jeg et brennende ønske om å ha noe som er MITT oppi denne situasjonen. Jeg føler ikke av vi tre er en familie. Jeg føler at jeg bor sammen med kjæresten min og hans sønn (selv om vi har kjøpt leilighet sammen). Kanskje det endrer seg når jeg får mitt eget barn? Eller vil det bare skyve min stesønn ut? Hvordan vil han føle seg oppi alt dette? Han er foreløpig for liten til å skjønne hvorfor mamma og pappa ikke bor sammen. Han vet jo ikke om noe annet, og tenker at sånn er det bare. Men hva når han får en bror eller søster som har både mamman og pappan sin hos seg, noe han selv ikke har? Hva vil han tenke da?

 

Blir det bedre eller verre for MEG hvis jeg får et eget barn?

Blir det bedre eller verre for HAN hvis han får søsken?

[Mamma05&08]

Hei!

Vil først bare si at jeg har vært deg. Jeg flyttet inn hos samboer og hans sønn på 2 år. Det gikk "greit", men følte meg litt utenfor. Sønnen bor 1 uke hos oss og en uke hos mammaen sin. Og "friuken" var fantastisk for meg.. og jeg gikk nesten å gruet meg til den uka hvor vi ble fastlåst til hjemmet. Jeg var fra før av vant til å kunne reise mye uten å måtte planlegge alt ned til minste lille ting. Men nå måtte alt planlegges."Vi MÅ være hjemme igjen til søndag klokken 5" ble en ny leveregel. Nå skal det sies at jeg hadde ett godt forhold til stesønn. Han likte meg og når han var hos oss behandlet jeg han med den respekten har fortjener.

 

Men, så ble jeg gravid.. Og etter at vår lille datter kom til verden (stesønn var da 4 1/2 år) forandret ALT seg. Nå er vi en familie. Jeg lengter like mye etter stesønn som pappaen og lillesøster gjør den uka han ikke er hos oss. Når ferier planlegges er det naturlig at vi alle 4 skal på ferie sammen.

 

Håper dette innlegget hjelper deg litt ihvertfall! Tror den beste regelen å leve etter når det gjelder stebarn, er at di er uskyldige små som må leve med 2 hjem resten av sitt barneliv. Og det er ikke bestandig like lett.

 

Vær ærlig med deg selv og din samboer. Jeg har fortalt min samboer at jeg aldri kommer til å få den "morsfølelsen" for hans sønn som jeg har for vår felles datter. Dette er jo helt naturlig, og det forventes heller ikke av deg. Så gjør det beste ut av det. Skal du være sammen med han, får du jo sønnen på kjøpet!

 

[Mamma05&08]

Fikk ikke med alt i den forrige...

 

Det å få barn er jo en stor forandring i livet. Alle er nok litt usikre på om man vil bli gode foreldre.

 

Kanskje blir stesønnen din mere tålmodig hvis han får småsøsken å forholde seg til. Sånn ble det her i huset ihvertfall...

 

Lykke til!

[Gjest]

Å, tusen takk for godt svar, Djuk! Det varierer jo fra familie til familie, men jeg håper vi får det som dere.

 

I dag er første gode dagen på nesten 5 uker. Gutten gråt ikke i barnehagen, og "jagde" meg nesten når jeg skulle levere han. Det var deilig det! Og jeg fikk høre at han hadde vært snill hele dagen. Med det menes at han ikke har hylt for sånne dumme ting som at de andre barna vil hjelpe til med å dekke på.....eller at noen sier hei til han....for så ille har det vært noen dager. Men idag er alt tilbake til det gamle. Og vi har passet på å rose han opp i skyene, sånn at han ser at det lønner seg å være snill.

 

Faktisk så spurte han etter baby idag. To av mødrene til noen barn i barnehagen kom med hver sin barnevogn (to av guttene der har blitt storebror), og da spurte han når vi skulle få baby....også konkluderte han selv med at det blir etter bryllupet. Hehe!

 

Håper som sagt vi får det som dere!