Hysteriske mødre, den nye folkesykdommen?

[ma boi]

Aller først : Jeg syns det er så fryktelig leit å lese om "Attpåklatt" og hennes familie som mistet sin lille umistelige gutt - sender styrke til dere i denne tunge tid*******

 

Men så: Nå må ikke vi andre gå av skaftet av den grunn!

Leste et anonymt svar på et innlegg om at barn absolutt ikke måtte sove på magen etter de kunne snu seg selv og at den HS som hadde opplyst om dette måtte være helt på jordet. Jeg fikk samme beskjeden av to HS da jeg var der for å snakke om min sønns kolikk - la barna sove på magen når de er store nok til å snu seg. Skjønner egentlig anonym her at ved å skrive slike ting, blir tilværelsen til flere sikkert mere preget av uro enn nødvendig? For det er jo klart vi burde stole mere på HS enn på en anonym debattant på et chatteforum, men likefullt vil det vi har lest prente seg inn på netthinnen.

 

Våre barn er blant promillen av verdens befolkning som har det desidert best på hele denne kloden! Hva er egentlig oddsene for å være så heldig å bli født på et norsk sykehus, vokse opp med foreldre med ett helt års permisjon, barnebidrag, gratis helsevesen, gratis skole, utdanning og lånekasse, overflod av mat og materielle goder, vann, elektrisitet og alle verdens muligheter til å få et rikt og godt liv? Oddsene er USANNSYNLIG små - disse barna har vunnet i livets Lotto, alle som én!

 

Ja, ting kan skje! Og med noen skjer det! Desverre! Men tenk hva som kan skje med barn i andre land? Sultkatastrofer, barnesoldater, folkemord og etnisk utrenskning, trafficing, sexslaveri, barnearbeid og så videre. Eller bare det å skulle bli født mange steder i verden, det er jo livsfarlig i seg selv! (Min jordmor hadde jobbet som jordmor for Leger uten grenser i Angola. Der døde barna under fødselen støtt og stadig. Hun var beintøff og det var ikke noe kjære mor da tassen min skulle ut, gitt. Og takk for det, i ettertidens lys!)

Hvis du virkelig tenker etter - skammer du deg ikke over hva du bruker energi på å bekymre deg over? Eller for dine egne komplekser?

Det gjør i alle fall jeg. Herregud, vi har det så godt at det nesten er for godt til å være sant! Nyt livet, det kan være slutt når som helst. Både for din del, eller noen av de du er glad i sin del. Det er grusomt og brutalt, men sånn er det nå engang. Men bruk for all del ikke for mye energi på å bekymre deg til døde.

 

Gi babyen din en klem og sett pris på livet - at vi er verdens heldigste, på alle måter! Overbekymrete mødre er heller ikke det sunneste oppvekstmiljøet for barn, men det skal du ikke bruke energi på å bekymre deg for:)

Man skal ta sine forholdsregler, men det er ikke alt vi kan gardere oss mot. Sunn fornuft og instinkter, det har jeg tro på.

 

Dette ble litt langt og var egentlig ment som et tankekors, og en oppmuntring på at livet, stort sett, er herlig. Ha en riktig god dag, Norges mødre, dere gjør en super jobb, det skal dere ikke bekymre dere for!

 

[Sentralstøvsugeren]

Bra innlegg! Jeg skjønner ordene dine - men vet av erfaring at det fra ord til handling av og til er en lang vei å gå. Jeg er nok en av disse"overbeskyttende" mødrene du omtaler - og jeg vet innerst inne at det kan bli litt for mye av det gode, og at jeg ikke nødvendigvis bare gjør barna mine godt ved å være så bekymret for dem.Jeg har bare ingen barn å miste!!!!!

Barna våre er det kjæreste en har - uansett om en bor i Angola eller Norge - og jeg vil tro det smerter mødrene i Angola å miste sine barn like brutalt som det gjør med mødrene i Norge.

[ma boi]

Jeg er enig med deg, men sjansene er så mye mindre her enn i f.eks. Angola og det er nettopp det jeg mener vi må lære å verdsette. Og å stole på.

[HMS *endelig mamma*]

TAKK! Der fikk jeg meg et solid og velfortjent spark i baken, ja! :-) Og det trengtes. Anser meg vel ikke for å være overhysterisk, men til tider tar bekymringene for alt som kan gå galt helt over. Hjelper at faktisk at noen påpeker at sannsynligheten for at noe skal gå forferdelig galt er usannsynlig liten.

 

Vi er utrolig heldige som får barn her i landet, man skal ikke veldig langt unna for å lese at barnedødelighet og fare for komplikasjoner for mor og barn under og etter fødsel er langt høyere enn her i landet. Og barn vokser jo faktisk opp under ganske fæle forhold rundt omkring i verden, steder der folk ikke aner noe om alle de tingene vi går rundt og er redd for og passer på, både før og etter bebissene har kommet ut.

 

Ha en fortsatt fin ettermiddag og kveld!

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev det svaret du sikter til, og foretrekker å være anonym igjen. Jeg skrev ikke at hs var "helt på jordet", men at hun var uopplyst. Vær vennlig å holde deg til sannheten når du viser til hva andre har skrevet!

 

Det er visst lov å gjøre så mye narr av oss "hysteriske" mammaer som en måtte ønske. Jeg har til gode å se trakassering av røykende, ikke-ammende eller andre som ikke gjør ting "etter boka" her inne, og heller ikke andre steder. Men når jeg bruker babysafe eller andre ting "etter boka" fordi jeg er redd for ungen min, da må jeg visst bare godta å bli mobbet for at jeg er "hysterisk". Oss er visst de siste som det er lov å trampe på.

 

Jeg er blitt nærmest fnyst av fordi jeg bruker babysafe, fordi "ungene klarer da å puste selv når de er så store!". Skal jeg godta det å bli sett på som en raring fordi jeg tar forholdsregler som faktisk er de tryggeste? Jeg vet at jeg kanskje gjør noen like engstelige som det jeg selv er ved å fortelle sannheten, men jeg føler at jeg har rett til å forsvare meg når jeg blir ledd av og sett på som hysterisk.

 

Jeg synes også at innlegget ditt har mye bra i seg, men du og jeg tenker nok ganske forskjellig. For meg gjør det ikke livet bedre, og tilværelsen som mamma lettere å takle, ved å tenke på hvor tragisk de har det andre steder i verden. Jeg synes tvert imot at det er veldig vanskelig å godta, og det gjør bekymringene større. For jeg synes ikke at det er godt å tenke på at denne verden som jeg har født ungene inn i, er så urettferdig, og at den kan være så brutal. Selvfølgelig har vi det godt i Norge, og det setter jeg enormt stor pris på. Men jeg får det ikke godt inni meg ved å tenke på hvor ille de har det andre steder. Det er heller ikke gitt at verden skal være den samme i uoverskuelig framtid, og at ungene våre skal ha det bra all sin tid. Miljøet er vi like avhengige av, enten vi lever i Norge eller i Angola.

 

Jeg synes at du skal ha respekt for dem som ikke tenker likedan som deg. Du er kanskje en person som lever veldig "her og nå", og har det bra så lenge du har det bra her og nå. Jeg er en person som tenker og grubler mye, også på hva som kan skje i framtiden, og hvordan verden kan endre seg. Det er greit at du synes folk skal være mindre bekymret, men det er ikke like lett for alle, i og med at vi har ulike personligheter.

 

Diskusjonen du starter her, er viktig og interessant, så takk for det!

[*bolla pinnsvin*]

Kjære anonym! Må bare påpeke en liten ting ved innlegget ditt. Du skriver at: "Jeg har til gode å se trakassering av røykende, ikke-ammende eller andre som ikke gjør ting "etter boka" her inne, og heller ikke andre steder". Da kan du ikke ha vært her inne særlig lenge! For ikke mange månedene siden ble ei som innrømte at hun hadde røyka under svangerskapet kalt for ei hore! Debatt om amming er det her inne hele tiden og da får begge sider, både ammende og ikke-ammende så øra flagrer!

 

Jeg synes folk skal få lov til å være bekymret for barna sine og noen er selvfølgelig mer bekymret enn andre, sånn er det bare. Jeg er vel det folk vil karakterisere som en avslappet mor, men selv om jeg synes det er greit å ha tassen borte på overnatting eller å la han ligge på magen, så er det jo ikke opp til meg å dømme de som velger annerledes. Alle gjør det de føler er best for sine barn og der tror jeg rett og slett man bare må følge magefølelsen.

[Gjest]

signerer sparketassen:)