Gjest Skrevet 6. mars 2007 #1 Skrevet 6. mars 2007 Huff, jeg tenker så på den lille gutten og den stakkars familien,,, Tenk, nesten seks måneder gammel og så bli revet bort. Så uifattelig meningsløst!!! Jenta mi er 4 mnd, og angsten for krybbedød var nesten borte... Men nå sover jeg dårlig, må inn og sjekke henne hele tiden. Det er så vondt å være så redd! Jeg hadde aldri overlevd å miste henne... Er jeg alene?
*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :) Skrevet 6. mars 2007 #2 Skrevet 6. mars 2007 Du er ikke alene:) Tror vi alle som hører slikt får en forsterket morsfølelse.
Tiddelidu Skrevet 6. mars 2007 #3 Skrevet 6. mars 2007 Nei du er ikke alene! Jeg har fått meg en skikkelig "gvekker", på godt og vondt vil jeg si. Min sønn er også seks mnd og jeg ser for meg flere ganger om dagen at det kan like gjerne være han! Får helt vondt av å tenke på det. Og jeg er vanligvis en rolig person når det gjelder sånne ting..
Mamma'n til Kaisa og Simon:) Skrevet 6. mars 2007 #4 Skrevet 6. mars 2007 ikke noe hyggelig å tenke på nei... minsten er 4mndr her å så har tenkt litt mer på det enn før nå... når vi hadde passert 3mndr hadde jeg roa meg betraktlig ned lissom ang d... må være fryktelig å oppleve sånt!!! det unner jeg ikke min værste fiende lissom...
Jente 28 Skrevet 6. mars 2007 #5 Skrevet 6. mars 2007 Hei på deg, du er ikke aleine. Jeg har det slik som deg, må sjekke på ungene hele tiden når de sover. Har ei jente på 2,5 og en gutt på snart 5 mnd, det er kjempe vondt å ha det slik og jeg er like redd og sjekker like mye på eldstejenta som på minsten. Ville bare si at du ikke er aleine..
Venter på lite knøtt : ) Skrevet 6. mars 2007 #6 Skrevet 6. mars 2007 Du er ikke alene nei. Fikk en støkk jeg også og holder på sånn som du med å sjekke min baby ofte når han sover. Han er 4måneder gammel. Det er nok normalt å reagere ekstra når vi har små selv. Det blir så nært selv om man ikke kjenner de det gjelder.
Murmeline Skrevet 6. mars 2007 #7 Skrevet 6. mars 2007 Nei, du er ikke alene! Tror nok de fleste som har lest disse innleggene har tenkt ekstra mye på dette i det siste ja..
Gjest Skrevet 6. mars 2007 #8 Skrevet 6. mars 2007 Godt å se at jeg ikke er alene... Eller, godt er det jo ikke - unner jo ikke andre å gå med hjerte i halsen og klump i magen. Men jeg er glad for at jeg ikke er overdrevet engstelig!!! Elendig mamma - hvorfor kaller du deg det?
7 oktober- ble mamma 6 okt=) Skrevet 6. mars 2007 #9 Skrevet 6. mars 2007 huff.. liker det ikke jeg heller.. får helt vondt
♥BergensJente m/ Keiser♥ Skrevet 6. mars 2007 #10 Skrevet 6. mars 2007 Jeg er livredd jeg også, selvfølgelig!! Går å sjekker han flere ganger etter han er lagt. Og det gjør meg ingenting at han våkner 2-3 ganger for natten, for å få mat. Er bare glad for at han våkner.. Nesten slik at jeg skulle ønske dette året kunne gått i en ekspress fart,slik at jeg slapp å være så engstelig hele tiden.. Og jeg tenker mye på den stakkars familien, og det som de har opplevd. Unner ingen det.. Er så ufattelig meningsløst..(
Gjest Skrevet 6. mars 2007 #11 Skrevet 6. mars 2007 Ja veldig... Om det hadde sjedd med jenta mi så hadde jeg tatt selvmord...kansje harde ord men vanskelig og forestille seg noe så forferdelig som og miste ett barn....
Gjest Skrevet 6. mars 2007 #12 Skrevet 6. mars 2007 Ja ,jeg er så livredd at jeg nesten ikke får sove på natten,men så er attpåklatt en av mine nærmeste venner også,så dette har gått hard inn på meg. Men en må bare bite tenna i sammen og tro at det ikke skal skje igjen.
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2007 #13 Skrevet 6. mars 2007 Synd å si det, men det er ikke jeg blitt. Nå er liksom statistikken med meg. grusomme tanker å gjøre seg opp med, men sånn er det nå bare.
Minesmå:)+en til! Skrevet 6. mars 2007 #14 Skrevet 6. mars 2007 Du e ikje aleina!!! Eg e kjemperedde for gutten min og tenke mye på d nå=( Sjekke han heila tiå...
Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar Skrevet 6. mars 2007 #15 Skrevet 6. mars 2007 Nei, du er ikke alene :-( Lite søvn + at det ligger i bakhodet hele tiden! Grusomt å må tenke på det :-(
Bambino&brødrene Skrevet 6. mars 2007 #16 Skrevet 6. mars 2007 Jeg har hatt den angsten fra bibben ble født og kjøpte derfor en babysense. Den registrerer at han puster og alarmen hyler etter 20 sek om han skulle slutte å puste. Jeg hadde aldri fått sove uten den. Det var 2000 velbrukte kroner. Men noen har kalt meg en hysterisk mamma pga dette, men det driter jeg i. Barna er det viktigste i livet. Jeg har ikke råd til å miste noen av dem. Når han sover i vognen sjekker jeg hele tiden at han puster. Enig med dem som gleder seg til de er så store at man slipper den bekymringen (og kan bekymre seg om andre farer for våre elskede små...).
solsikke pike+pikeimagen/uke41 Skrevet 6. mars 2007 #17 Skrevet 6. mars 2007 Fetteren til min mann mistet sin prinsesse da hun var over 8 måneder. Tenkte ikke på det daglig men det lå i bakhodet. Er nå gla hun er 9 måneder selv om det sikkert ikke er noe bedre det. Nå er jeg gravid igjen enda 8 måneders gruing.
MammaDilla Skrevet 6. mars 2007 #18 Skrevet 6. mars 2007 Tror en slik opplevelse blir til ettertanke for oss alle. Og det er jo noe man faktisk ikke kan styre. Det finnes jo teorier om hvordan man kan redusere rissikoen, men den vil alltid være der. Tenker veldig mye på denne familien som står midt oppi tragedien, og samtidig takker jeg for hver dag vi selv får ha med prinsen vår.
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2007 #19 Skrevet 7. mars 2007 Jeg har babysense. Jeg vil si at den har forandret livet mitt. Anbefales av alle som vil sove bedre om natten:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå