babyen er 9mnd og har enda ikke sovet borte..

[Anonym bruker]

er vi de eneste..? har blitt passet av besteforeldrene på dagtid, men aldri sovet borte uten mamma og pappa. har ikke vært behov for det men her for noen dager siden hintet bestemoren om kanskje babyen skulle sove der en natt. vet det er viktig og pleie forholdet osv. men føler ikke at det har vært nødvendig å ha barnet borte over natten. kanskje litt hønemor.

 

synspunkter?

[Anonym bruker]

Vår gutt sov borte fra mamma og pappa første gang da han var litt over 3 år. Synes det er mere normalt enn bare noen måneder.

[Gjest]

Skjønner deg godt jeg. Farmora her sier hun gleder seg til å ha knøttet på overnatting så snart han sover hele natten...men jeg får panikk ved tanken på overnatting så tidlig. Nå er han jo bare 1 mnd, men tror ikke jeg kommer til å ha ham på overnatting med det aller første nei...Forholdet kan pleies på andre måter syns nå jeg

 

Litt hønemor jeg også

 

[pandabjørn]

våres gutt var 6 mnd da vi hadde en weekend på Oslo Plaza

tror det er viktig å la de få sove over hos besteforeldre før de er 1 år iallefall..når de er 3 år synes jeg ikke er normalt i det hele tatt å sove borte for første gang!

det kan bli mye vanskeligere å få de til å sove borte når de har blitt så store som 3 år...

det er viktig å pleie forholde også !

 

[Bambino&brødrene]

Vi har en på 8 mnd som aldri har sovet borte heller.

[Anonym bruker]

Ja jeg syntes det er godt å ta stellet, kunne kikke til babyen osv selv på kvelden/natten. Vi har så fine rutiner nå med kveldsmaten på bestemt tidspunkt, kos, melk, seng og babyen prater med seg selv og sovner. Det er jo viktig med rutiner og trygghet når de er så små.. Dumt å ødelegge rutinene. Er jo ikke så mye som skal til for at de blir forvirret når de er så små. Er dere ikke enig? Ikke det at det ikke er trygt hos min mamma, men det er jo ikke det babyen er vant til. ikke sin egen seng, ikke mammaen som legger kosekluten på den bestemte måten osv.

Tid til å pleie forholdet har vi jo når babyen legger seg på kvelden, og sover hele natten igjennom.

 

hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Vi klarer å pleie forholdet kjempebra uten å sette vekk ungene. Hos oss er ungene en del av familien og forholdet.

[pandabjørn]

tingelingen *fødte 04.02*

 

er enig at 1mnd er litt vel tidlig, men når de nesten har blitt 1 år så synes jeg det kanskje er på tide at de kan ligge borte,

hvorfor skal du vente med overnatting til han sover hele natta da?

kan du gi meg et ekspel på å pleie forholde på andre måter enn å ha en natt eller to med barn?

[Gjest]

Jeg er nok enig med deg HI, jeg ser for meg at overnatting blir aktuelt når gutten vår er gammel nok til å forstå det med overnatting og rutiner er veletablerte

[Gjest]

det var bestemora som ville vente til han sov hele natta (hun sliter med søvn og vil slippe å bli vekket sa hun), jeg vil vente til han forstår at han skal overnatte. Så får vi se hva jeg mener om et år da

[børdi]

jenta mi var over 3 år første gang hun sov borte.. og minsten var da 9 mnd...

[Anonym bruker]

Min sønn er nesten året, og har enda ikke sovet borte. Ikke skal han jøre det den nærmeste tiden heller! hvorfor skal de på død og liv sove borte? Hvis de skal pleie forholdet til besteforeldre får de gjøre det i våken tilstand. Nei min lille er en del av familien her, og vi pleier forholdet når han har sovnet for kvelden, eller når vi går ut å spiser/kino o.l. da sitter bestemor og tanter gjerne barnevakt.

[pandabjørn]

jeg tror kanskje at det blir vanskelige for barn å sove borte hvis de er 3-4 år bare...når de er vant med å ligge borte fra 1 års aldern så tror jeg at det er lettere bare

 

[Lille Sprell og meg]

Min var seks uker gammel.. Han merket ikke stort av det, tror jeg, han tok flaska godt - og så lenge han klarte det synes jeg det kun er positivt at han opplever at rutiner er forskjellig hos hhv mor&far - og andre.. Lille gutt var da hos tanta si en natt. I helgen var jeg borte for første gang en helg fra minsten, han er nå straks fire mnd. Det gikk kjempebra for både mor og barn! (og far, som "passet"..).

 

Jeg har to søstre som har en veldig ulik oppfatning av dette; storesøster leverte fra seg sønnen sin først når han var året, mens jeg passet lillesøster sin når han var ti dager gammel.. De har utviklet seg til å bli to totalt forskjellige små, spesielt når det gjelder tillit til nye mennesker og sosiale antenner. Lillesøster sin (som overhodet ikke har vært redd for å låne han bort litt) er en utrolig tillitsfull liten skapning. Jeg tror barn har kjempegodt av å være litt fra mor & far, rett og slett fordi jeg tror de blir tryggere på sine omgivelser av det! Og jeg tror at foreldre som ikke skaper seg litt egentid, samt gjør sine barn vant med å være borte - gjør seg selv en bjørnetjeneste.

[Lille Sprell og meg]

..og ikke gjør sine barn vant med å være borte - gjør seg en bjørnetjeneste.. Mente jeg;)

[Anonym bruker]

Minstegutten vår sov borte første gang da han var 3 mnd og andre gang da han var 6 mnd. Etter det har han ikke sovet borte, han er nå 11 mnd.

 

Jeg har ingen motforestillinger mot å la barna mine sove hos noen de kjenner godt. Førstemann var mye borte fra meg og pappaen da han var baby, og han både var og er den tryggeste lille sjel man kan tenke seg. Har aldri hatt separasjonsangst av noe slag. Minsten nå, virker som han kanskje kunne blitt litt mammasyk hvis vi hadde levert han fra oss et helt døgn. Men det tror jeg er fordi han ikke er vant til å være med andre enn mamma og pappa, det er så lenge siden sist han var på overnatting eller ble passet av andre i det hele tatt. Jeg tror ungene er et produkt av oss, og hvis man ikke slipper de ut av syne, ja så blir de redde når vi ikke er der...

 

Mitt mål med oppdragelsen er å skape trygge og glade barn, og det tror jeg ikke jeg får hvis de blir for avhengige av meg. Jeg tror de har godt av å bli trygg på seg selv og andre omsorgspersoner også, og ikke bare trygg når mamma og pappa er der.

 

For å si det slik; førstemann elsket barnehagen fra første dag, og gråt ikke et sekund da han ble levert. Men jeg tror minstemann kommer til å ha det ganske fælt de første dagene når jeg går fra han:-(

[Lille Sprell og meg]

signererer på dette innlegget her, jeg...

[moo]

Godt sagt!

[Anonym bruker]

Min erfaring tilsier ikke det. Barna våre har fått valgt selv når de vil begynne med overnattingsbesøk, og selv om det ikke skjedde mens de var babyer, har de hatt stor glede av det fra omtrent 3-årsalderen.

[jamlena]

 

jeg og...

[moo]

Vi har aldri hatt barna borte på overnattingsbesøk før de selv ber om det og gleder seg til slike besøk. Det har fått bestemme selv når de er klare for det. Mitt syn på saken er at det ikke er besteforeldrene som skal tas hensyn til, men barnebarna - slike besøk skal være på de små sine premisser.

 

Så nei, dere er ikke de eneste!

 

Og som noen sa så fint lengre oppe i denne tråden, barna våre er en del av familien vår og forholdet vårt, og vi greier utmerket å pleie forholdet uten at de må sove borte av den grunn.

[Anonym bruker]

syns man skal gjøre det når man er klar for det selv, det kommer tidsnok. du skal jo kose deg også, og i den alderen er kanskje ikke den beste for å prøve ut overnatting. så vent litt, det gjør ingen ting.

[jente 06/06 jente 08/08]

VI har heller ikke hatt tulla borte:-) Er så snill å legge på kveldene og vi koser oss sammen alle 3. Mormoren har spurt ett par ganger om hun skal overnatte en gang...:-) hun får helt skrekk når tulla skriker litt:-) vil passe henne når vi er ferdig med kveldspuppen.

[Solbollatilmamma]

Barn er forskjellige, akkurat som foreldrene - og jeg irriterer meg heldigvis ikke over foreldre som vil ha barna overnattende hos andre, eller i barnehage før de fyller året - med hensikt å sosialisere barna. Det som irriterer er gjerne bare når overnevnte mener seg og sine valg bedre enn oss, som ikke har behov for at barna overnatter borte så tidlig - eller ønsker å starte sosialisering i barnehage når barna er så små. c",)

 

Slik jeg ser det, er det et overfokus på at barn skal sosialiseres fortest mulig - der argumentet er "barn som ikke sosialiseres så tidlig blir utrygge vesner".

 

Har ikke hatt barna mine borte på overnattingsbesøk så tidlig, har bare ikke vært slik vi har villet gjøre det - men det kommer etterhvert, med stor sansynlighet vil det ikke si at mine barn ender opp som tapere i samfunnet kun av den grunn.

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

ikke ennu og hun er 1 år. føler ikke for å være fra henne ennu. vi savner henne vært sekund hun er i barnehagen eller sover og det hadde vi også gjort hvis vi hadde vært på et fancy hotel en weekend.