Sliter litt med disse samværshelgene

[Anonym bruker]

Annenhver helg er for lite til å knytte et bånd til mannens datter.. Føler huset mitt blir invadert annenhver helg av et fremmed vesen. Klarer ikke helt å legge fra meg at det hadde vært mye bedre om han ikke har barn. Men klarer skjerpe meg når helgene kommer. Hva skal jeg gjøre for å kunne like samværshelgene, og ikke bare forsøke å overleve de og føle at de er helt bortkastede fridager for meg...?

 

Setter stor pris på svar

[Anonym bruker]

nå vet ikke jeg hvor gammeld din manns datter er, men er det mulig at du kan gjøre noe alene med henne som du vet hun liker godt. Det kan hjelpe masse på følelsen av sammhørighet.

selv gjør jeg masse sammen mannens datter. Går på ski, aker, skøyter, shopper, leser, leker med dukker (litt skuespill sånn at man kamuflert kan få spurt om ting hun vanligvis ikke vil snakke om),baker, lager middag (hun vil gjerne hjelpe til), trøster hvis hun er lei seg, sier natta og breier over dyna. Ikke alt uten mannen, men noe av det.

Jeg snakker også innimellom med henne på telefonen (veldig sjelden da, men hvis det er spesielle ting som skjer).

 

vet ikke om det hjelper deg, men jeg tror du bare må bestemme deg for at du virkelig vil og så gå inn for å gjøre en del med henne for å bli skikkelig kjent. men gjør ting med henne som hun synes er gøy.

 

Vi ser også barnet bare hver 14 dag og har ikke noe godt sammarbeidsklima med moren.....

[Gjest]

Først og fremst vil jeg jo si at denne samværshelgen er ikke der for din skyld.. Den er der for at far skal tilbringe litt tid med sin datter! Og at datteren skal få tilbringe tid med sin far! -Noe de har behov for begge to.

 

Jeg tror at om du skifter fokus til dette, istedenfor hva det gir deg, så kan det hende at du plutselig vil trives mer med det. - Det er ikke alltid like lett å ha bonusbarn på besøk, og det blir kort tid å bli kjent på.

 

Men jeg ser hvor mye det betyr for far og datter å ha denne tiden sammen, og jeg trekker meg gledelig til side for å la dem få denne spesielle tiden. - Jeg kan finne på andre ting denne helgen også! - Men etter hvert har jeg også fått gleden av å bli kjent med bonusdatter, og vi har funnet på ting alene, sammen med far og jeg har fått min plass i samværshelgene. Men først og fremst er denne helgen til glede for far og datter, og jeg liker å se at faren tar ansvar for sitt barn.

[Anonym bruker]

Enig med deg. Godt innlegg.

[Anonym bruker]

Fornuftig svar, jeg er enig i at vi ikke må glemme at det er barnet som har samværsrett med foreldrene sine.

Veldig viktig for begge, både far og barn.

 

Annenhver helg, det er faktisk ikke ofte. Skulle ikke vi som voksne, som vet at partneren vi velger har barn, unne de denne tida må vi kanskje tenke oss litt om....

 

At du vil trives med helgene hun er hos dere, er ikke sikkert, men prøv å la jenta trives vertfall. Det har du selv igjen for på alle måter, da dette garantert er viktig for faren. Tro meg, en lykkelig far gir deg en lykkelig partner, og det vil gjøre helgene datteren er hos dere mye mye enklere!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Skjønner at det kan være vanskelig å få et barn "kastet etter seg" sånn, men har han barn så har han barn. Vet ikke om det kan hjelpe deg, men jeg vil gjerne dele en erfaring jeg gjorde meg selv for noen år siden. Jeg var ung og skulle begynne å jobbe i barnehage som ekstra assistent for et barn som trengte ekstra hjelp og tilsyn. Gutten kom og han krevde MYE! Han slo, bet, skrek, stakk av og var dessuten hyperaktiv. Den første uka var jeg helt matt og tenkte på om jeg skulle trekke meg fra jobben. Men jeg bestemte meg for å fortsette og tenkte at hvis jeg klarer å bli glad i denne ungen, så kommer det til å gå! Og det gjorde det. Slitsomme dager hadde vi mange av, men jeg ble glad i ham, og han i meg også og da ble alle de problemene veldig mye mindre. Så kanskje hvis du klarer å bli glad i datteren til mannen din? Hvis du og hun får bygget opp et positivt forhold til hverandre så går kanskje de helgene lettere? Kanskje du til og med kan glede deg litt til hun kommer noen ganger?

Og kanskje som en over her skrev kan du gjøre noen ting alene med henne innimellom så dere blir bedre kjent. Like viktig tror jeg det er at faren tar henne med seg på ting så de to får alenetid sammen, og du får litt tid alene i helgen uten barn. Håper det går seg til med tid og tålmodighet!

[Anonym bruker]

jeg mener det er far sitt ansvar å få ting til å fungere mellom sine barn og hans bye partner, og ikke minst å greie å selv ta seg av både barn og kome på samme tid.

det trenger jo ikke være noe konflikt mellom å oppføre seg respektfullt både ovenfor sin nye partner og ovenfor sine barn fra tidligere også i samværshelgene, eller samværs ukene.

jeg føler det oftes er når faren ikke er sitt ansvar bevisst at stemor gjerne blir litt lei, føler det tungt og slitsomt. dette kan jo far enkelt gjøre ved å la husets regler også gjelde sine særkullsbarn, ikke la barna rote og grise, ikke la det være unødvendig med bråk, slå ned på frekke kommentarer, ignorering, boikott og andre typer uønsket oppførsel barna måtte bedrive, og ikke minst ha bara i seng i rimelig tid. dette er jo ting som normale foreldre alltid må være oppmerksomme på.

ellers er det jo også slik at det er mange fedre som regelrett ignorerer og overkjører sin nye kone i samværshelger, det er jo bare å invitere til motvilje mot samvær og å be om at ting blir veldig tungt for stemor.

 

er det derimot slik at noen påstår at barna trenger å få lov til å rote, grise, bråke, ikke rydde opp etter seg, få 110% oppmerksomhet, og at livet til de som bor i huset vanligvis skal stoppe opp, da bør den pappan forklare det til sin nye kone, både si at slik er det, fordi de har sine spesielle behov, og deretter si tusen hjertelig takk for at du lar meg holde på med galskapen :-)

for ingen barn trenger det. jeg tror det er ytterst få stemødre som sliter med samværshelger uten grunn. var det tilfelle tror jeg fedrene hadde stukket på dør med seg og barnet sitt for lenge siden.

[Anonym bruker]

Hei, hovedinnlegger igjen. Ny samværshelg, og faren til stebarnet mitt er nå borte på 5 timen. Han orker ikke sitte inne hele dagen. så nå underholder eg barnet hans så godt jeg kan. Er dette virkelig ok??

[Gjest]

hvorfor kan dere ikke finne på noe sammen utenfor huset alle mann?

[Krølle79]

Hva om dere planlegger litt av helgen på forhånd, før barnet kommer? Slik vil det ofte bli lettere å dekke begges behov.. og ved å spørre barnet om det er noe spesielle ønsker HUN har, ikke bare for neste pappahelg, men rent generelt, vil det (ikke minst) gjøre det lettere å dekke hennes behov også... Det er jo barnets beste som bør stå i fokus..

Det kan også hjelpe på litt at dere voksne får snakket sammen på forhånd, slik at du får luftet litt av tankene og følelsene dine.. det kan jo fort bli et litt sårt tema dette, og far kan kanskje føle seg litt "angrepet".. du også, forøvrig.. og da er det jo ikke dumt å prate litt om dette uten at barnet er tilstede.. Og det at hun ser at dere samarbeider og er enige, er betryggende for barnet, og det er godt for dere voksne..

 

Samværshelger har ofte en tendens til å bære litt preg av "sirkus", dvs mye kos, snop, og en mengde aktiviteter og aktivisering osv.. Og slik ER jo faktisk ikke hverdagen... Men disse helgene blir desverre ofte sånn, da man gjerne ønsker å kompensere litt for tapt tid, besteforeldre/slekt vil gjerne møte barnet og man streber ofte rent generelt etter å gjøre den korte tiden så bra som mulig, slik at barnet returnerer med gode opplevelser.. samt at det ofte også gjerne "letter" litt på samvittigheten til den gjeldende forelder..

 

Du har ennå ikke skrevet barnets alder, men det kan også være lurt å ha bak øret, både for deg og barnets far, at det ER helt i orden at barnet aktiviserer seg selv, og at det er heeelt ufarlig å kjede seg litt innimellom.... ;-) Dette er noe barnet trygt kan lære seg, først som sist.. Bare man gir dem en forklaring på hvorfor ting er sånn eller sånn, er dt utrolig hvor mye de godtar.. etterhvert.. Det stimulerer uansett til økt egenkreativitet, noe som er godt, både for barnet og for dere voksne.. Og dette kan ofte igjen være med på å gjøre at samværshelgene flyter lettere, og stemningen vil igjen bli bedre.. noe både barna og de voksne vil nyte godt av..

 

Litt trett nå, kjenner jeg, så jeg håper dette ikke ble for rotete skrevet eller at det ikke gir noen mening/har sammenheng..

Dette er dog bare mine tanker..

 

Masse lykke til, uansett.. Håper dere finner en løsning om fungerer for dere alle tre..

[ana baroma]

Snu litt på innstillingen, så kanskje det blir bedre?

Å treffes annenhver helg KAN skape gode og tette bånd. Det eropp til deg å ha den innstillingen, det er opp til deg hva du faktisk vil med disse helgene. Bruk litt tid til å snakke med henne (ok, komer an på alderen hva du skal snakke med henne om, men du skjønner sikkert), leke med henne, være sammen med henne, bake brød eller musffins eller noe sammen med henne osv. Gi bittelitt av deg selv, og du vil kanskje få mangfold tilbake? Tenk å overraske far med yndelingskaken hans, eller nybakte rundtsykker fra datteren sin?

 

Lykke til:)