han driter i det meste...

[Anonym bruker]

mannen min nekter å være sammen med barnet vårt,han nekter å gjøre husarbeid.han nekter vel stortsett å gjøre noenting som helst bortsett fra å jobbe,gjøre data og sove.nå skal han på guttetur igjen.han spurte ikke meg om det var greit engang..sa bare at den helga er ikke jeg hjemme.han har knapt vært alene med barnet vårt en time.barnet er snart 2 år.

jeg må gjøre ALT.jeg er sååååå sliten.jeg foreslo om jeg kunne reise bort ei helg,men det har vi ikke råd til...(men han kan jo reise bort igjen).

 

når jeg spør om han kan gjøre noe for meg så får jeg to svar.."ja snart" eller "å herregud begynner du nå igjen".

 

jeg har egentlig ikke lyst til å dra fra ham,men i det siste har jeg tenkt litt på om han er noe å samle på?noen synspunkt/råd?

[Anonym bruker]

Kan delvis kjenne meg igjen i det du skriver, er selv inne i en fase hvor jeg er ganske oppgitt over min egen mann.

 

Hvorfor vil ikke mannen din tilbringe tid sammen med barnet sitt ? Du har kanskje prøvd å snakke med han om det mange ganger allerede, men hva sier han hvis du spør rett ut ? Det er jo tross alt hans barn også, like mye som ditt selv om det var du som gikk gravid og fødte.

 

Husarbeid er min mann også håpløs på, jeg setter han på plass og det retter seg for en stund før vi er tilbake der vi begynte. Jeg føler at jeg maser og maser, men det skjer ikke noe. Går du hjemme med barnet, eller er du også i jobb ? Hvis du er hjemme så mener han kanskje at husarbeid er din "jobb" siden du ikke jobber på samme måte som han. Dersom du også er i full jobb, har i allefall ikke mannen din noen unnskyldning for å la være å ta del i husarbeidet. Hva er det som gjør han så spesiell at han slipper ? Har han en veldig fysisk krevende jobb, lange dager, mye overtid ?

 

Blir irritert når jeg hører mannen din mener det ikke er økonomi for DEG slik at du kan ta deg en jentetur, mens han selv drar på gutteturer når det passer han. Har du mulighet for å legge av litt penger på egenhånd, på en egen sparekonto ? I såfall kan du spare litt og litt, og plutselig si at denne helgen er du opptatt - jentetur, med egne midler.

 

Mannen din virker lite moden, og det minner meg desverre om min mann. Moren hans gjorde det meste for han og det gjenspeiler seg i holdningen hans nå, jeg er som en ekstra "mor" for både han og barnet vårt. Jeg har tatt dette opp med han gjentatte ganger, og det forbedrer seg en stund før han sklir tilbake i samme spor. Til slutt orker jeg ikke mase mer på han, gjør alt i sinne på egenhånd.

 

Hva føler du selv, du må jo selvsagt være skuffet...?

Er du glad i han, føler du at han er like glad i deg og barnet deres ?

Har dere vært lenge sammen, har dette utviklet seg over tid, eller vært en faktor hele peroden...?

 

[Anonym bruker]

Og nå skal dere ha ett barn til??

[Anonym bruker]

han jobber en del ja.men han sier selv at han sitter på ræva hele dagen.han kjører taxi.jeg er hjemme med barnet enda.så husarbeidet er mitt hovedansvar,men han sier selv at han skal hjelpe til når han gidder.jeg begynner å jobbe om et par uker så vi får se hvordan det går ettervært.

 

moren hans døde når han var liten,men faren syr puter under armene hans enda og klager over hvor håpløs jeg er.men det er en annen diskusjon.

 

jeg er selvsagt skuffet,men er jo glad i ham.får ta en diskusjon med ham i morgen (igjen)dette er noe som har kommet gradvis det siste året,men nå er jeg lei altså....

 

hovedinnlegger

[Anonym bruker]

nei.det skal vi ikke.har nok med det ene en stund til.

 

hovedinnlegger