Telefon-regler..eller ikke?

[frida-73]

Jeg har to stedøtre, på 7 og 9.

Det jeg vil høre andres erfaring på er dette med telefoner fra deres mor.

Hun ringer daglig de ukene ungene er hos oss, i beste middagstid, og fører samtaler på opptil 30 minutt pr. gang. Under disse samtalene kan jeg overhøre at ungene detaljert bretter ut hva vi har gjort denne dagen, hva vi har spist, hva vi skal, hvem som har vært på besøk osv osv.

Også i helgene ringer hun, gjerne klokka 10 om morgenen, eller 9 om kvelden. Alle samtalene går til fasttelefonen.

Jeg føler det som jeg har en kikker inn i livet mitt...jeg føler meg utlevert, og at disse telefonene gir henne opplysninger hun ikke strengt tatt trenger.

Kan vi be henne om å redusere ringingen til 1 gang pr uke?

Jeg vet jeg ikke kan be ungen filtrere hva som blir sagt, men det kan vel moren?

Er det ikke upassende å holde på slik?

Jeg kjenner jeg begynner å få nok....og innrømmer at jeg sniker meg til å sette telefonen på lydløs de dagene jeg virkelig ikke orker at hun ringer.

[Anonym bruker]

Det skjønner jeg godt! Er det slik at du kan ta dette opp med moren, eventuelt at far tar det opp til henne på en ok måte?

[Anonym bruker]

Blir nok mest fornuftig at far tar dette opp, tror du ikke?

Det kan lett bli et nytt problem, dersom mor oppfatter at dette er DITT problem og ikke noe du sannsynligvis deler med faren?

Det kan lett bli et påskudd for biomor til å lage problem dersom du tar dette opp...antar jeg?

[Terningkast6-7 times lucky???]

Hei, igjen..hehe.. Har hatt litt av det samme problemet her og.. Da ungene til mannen min er hos oss, spesielt da de skal være noen dager, så driver moren til de to yngste og ringer.. Barna er 8 og 12, og 12-åringen har egen mobil... Moren ringte til guttens mobil i ett spenna kjør, og spør og graver... For så å ringe til mobilen til mannen min og skjelle oss ut!

Vi har gjort det enkelt vi... Gutten får ikke ha mobilen sin med seg hit, og hun får ikke snakke med ungene heller, med mindre det er noe spesielt/viktig...

på sommeren er ungene her i en mnd i strekk, og da hender det seg at de vil høre hvordan mamma har det, og da får de selvsagt ringe henne, men det er kanskje en gang i uka eller noe...

Og nå. ett år etter vi satte foten ned, er moren helt inne i det faktum at det er vi som styrer da ungene er her, og hun skjønner også at ungene har det bra.

Sett ned foten, krev at mannen din får stoppet ringingen til moren, lag en regel på at ungene ringer henne en gang i uken f.eks, på et tidspunkt som passer deres hverdag....

Tror du bør la ungene fortelle akkurat hva de vil, men med en samtale i uka begrenser det seg jo selv hva de "husker" på...

[Gjest]

Jeg synes at Terningkast6 hadde et bra forslag jeg..

 

Når barna er hos far, så må hun jo stole på at ting går bra for seg, og det er ingen grunn til å kontrollere og ringe på den måten. Det gjør bare adskillelsen vanskeligere for ungene også!

 

Men det er fars jobb å ta dette opp med mor, og det bør han klare å gjøre uten at det skal skape for mye krangel og debatt.

 

Har full forståelse for at du synes det er ubehagelig at mor ringer i tide og utide når det ikke er for noe annet enn å høre hva de gjør på! Det er ikke rettferdig ovenfor far at slike ting skal kontrolleres av henne!

- Barnefar er like ansvarlig for sine barn som mor er..

 

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Vi har ikke helt samme problem. Eller grunnmuren er den samme. Mor ringer, og vil høre om barna har det bar, hva de har gjort, hva de har spist ol. Men barna her har gjennomskuet det, og syns selv det er slitsomt. Vi har snakket med dem om det, og sagt at om de ikke vil snakke med mamma, så er det greit. Vi ser nummeret, så vi spør alltid før vi svarer, om de vil snakke med mamma. Og de sier alltid nei. Vi har prøvd å pakke det litt inn for dem. Og sier at mamma ringer så mye fordi hun er bekymret for dem, og interessert i hva de gjør. MEn det er vel egentlig det at hun vil ha kontroll på hva vi gjør.

 

Og så har vi en avtale på at de gangene mamma ringer, så ringer vi tilbake på kvelden, slik at de kan si nattam fortelle litt om hvs de har gjort, og så si at "Nå må vi legge oss". For disse barna så har det vært en lettelse å selv styre samtalen, og ikke bli spurt ut. Og at de har fått en "gratis" unnskyldning til å ikke snakke mer med mamma.

 

De er jo ikke noe mindre glad i mammaen sin. Men de syns hun maser fælt.

 

Vi tok som sagt en samtale med dem. Vi tok initiativet. Spurte om de syntes mamma spurte om masse rart. Om de syns det var trist når det var noe de ikke husket ol. (Vi så jo det på dem). Og da ble vi enige om dette. Da slipper de å bli forhørt, moren slipper å høre at barna ikke vil snakke med henne (vi sier de er opptatte), men de får snakke sammen på barnas premisser senere på kvelden.

 

Lykke til. Det er ikke lett :-)