Klarer ikke dette jeg.....

[Anonym bruker]

 

Er blitt alenemor, eller er faktisk ikke blitt det enda engang, men vet at jeg blir det om veldig kost tid. Sambo og jeg har sliti ei stund (men jeg trodde jo aldri det sku bli slutt) Fant ut for en mnd siden at han hadde ei anna ei litt på si, etter mye om og men lovet han å kutte det ut, og vi startet familierådgivning. Jeg syntes etterhvert at ting begynte å bli bittelitt bedre, men så for litt over ei uke siden kom sjokket, han holdt fortsatt på med hu. Det ble en ny oppvask, og det ironiske er at det er jeg som sitter igjen med katta i sekken og trygler og ber han om å bli værende. Han har nå reist nordover for å besøke sin familie sammen med dattera vår på 15 mnd. Han sa det var for å tenke, men jeg vet at han har bestemt seg for å flytte når han kommer tilbake. Egentlig vil jeg jo ikke ha han igjen etter alt dette heller, men jeg klarer bare ikke slippe taket. Jeg griner og griner og alt bare raser sammen rundt meg. Skjønner ikke hvordan jeg noen gang skal komme til hektene igjen. Noen som har noen tips og gode råd. Gruer meg også til dattera vår kommer hjem, hvordan skal mammaen hennes klare å ta vare på henne, når hun ikke klarer å ta vare på seg selv....

[3 blå]

Du har det nok bedre uten han, og du fortjener en mann som viser deg den respekten, omsorgen og kjærligheten du trenger.

Det gjør ikke denne mannen...

 

Det er selvfølgelig tøft med et brudd, og spesielt når barn opplever at foreldrene skiller lag. Men det er bedre det skjer nå, når jenta er så liten.

Vil ønske deg lykke til, og alt kan bare bli bedre nå, husk det