Er lei meg. Sitter og gråter.

[Anonym bruker]

Samboer har lagt seg, skal opp og jobbe tidlig.

Vesla sover også. Men jeg er lei meg.

 

Vesla sliter med ammingen om dagen. Har holdt på en ukes tid..

Hun begynte og tulle så fært når hun skulle spise på kvelden, men at hun spiste litt, mistet taket fordi hun fektet med armer og bein, fikk tak, spiste litt igjen, begynte og gråte så hun mistet taket igjen, skriker og hyler fordi hun vil ha mat, men bare fortsetter og tulle om hun får mat.

 

Nå har dette holdt på en ukes tid, og til og begynne med så hade jeg alt for lite mat til henne på kvelden. Har derfor pumpet meg mellom måltidene og hun har fått først puppen og så mm på flaske på kveldene for og få nok mat. Nå har jeg klart og få økt produksjonen så det har vært nok melk siste dagene. Men hun tuller like mye likevel. Igår og idag har hun tellet noe veldigt. Igår spiste hun veldigt lite gjenom hele ettermiddagen og kvelden helt til vi ga henne på flaske igår kveld, da fikk hun spist seg mett og sovnet. Jeg pumpet meg også igår kveld etter hun hade sovnet så ikke melken skulle minske igjen.

Idag tidlig spiste hun klokken 8 og så igejn klokken 12. Etter det har hun bare små spist og tullet og gråti, har ikke sovet mer enn et par små lurer idag. Har som sagt ikke spist ordentlig siden klokken 12 idag formiddag.. Men nå ca kl 23 så ga vi henne først en del på flaske og så fikk hun puppen etterpå, og spiste godt en liten stund. Men så begynte tullet igjen.. Men hun ble tydeligvis mett for nå sover hun godt.

 

men som sagt så har hun jo ikke spist ordentlig fra puppen min siden klokken 12 og jeg har heller ikke pumpet idag. Så nå er jeg redd for hva som skal skje med melken min? Kommer den minske nå? Må jeg pumpe nå?

Vil ikke pumpe mer! Vil ikke ha mer tull! Er bare så lei meg av alt dette. Klarer ikke sove nå, selv om jeg vet jeg burde.. Skal på 6 ukers kontroll imorgen.. og må gå ca 40 minutter for og komme dit. Kan ta bussen også, men liker ikke og ta bussen alene med barnevogn, og samboeren min (som hade lovt meg og bli med) skal jobbe.. Hade glemt bort det så han har glemt å ta fri!

 

Klarer ikke slappe av.. Jeg gråter og føler meg liksom nesten litt ensom.. Samboer sier han skjønner at jeg har det vanskelig.. Men det virker ikke sån.. Hade han skjønt så hade han jo blitt med meg imorgen.. Vil ikke spørre dem om råd på helsestasjonen imorgen når jeg skal dit alene.. For da vet jeg at jeg kommer knekke sammen.. Hade liksom villet hatt han der så jeg kunne ha han og støtte meg emot.. Og så at vi kunne ha vært to som kunne ha forklart situasjonen liksom..

 

Han sa det siste han sa før han la seg at han kunne be og få reise hjem tidlig.. Men han sa det på en litt "sur" måte, som om han liksom ikke vill egentelig.. Og jeg vil ikke at han ska komme hjem tidlig og bli med om han ikke gjør det fordi han VILL og være med og støtte liksom... Og forresten så begynner han på jobb klokken 7, og bruker 2 timer med buss hjem fra jobb, og vi skal være der klokken 12. Så han må isf gå fra jobben klokken 10.. Synes det er litt drøyt og bruke ca 2 timer på og komme seg på jobb for så og bli der 3 timer for så og bruke ca 2 timer hjem igjen. Speciellt om han gjør det fordi han trur han MÅ bli med og ikke fordi han VILL bli med...

 

 

AAAAAAAAAAHHHHHHHHHHHHHH....

 

*Gråter*

 

 

 

[Gjest]

HVor gammel er lille?

[Anonym bruker]

Hun er 6 uker.

[Mor til ei lita jente]

Jeg har slitt med akkurat det samme.. Så jeg skjønner hvordan du har det! det er ikke noen ålreit situasjon, men du må pumpe for å holde det ved like,.. Ellers forsvinner melken... Slev klarte jeg ikke pumpe heller, min datter er nå 8 uker, først i dag klarer jeg å pumpe grunnetet genialt råd om en nesespray som får melken til å strømme lettere ut av brystene!

[Cille Med To Søte Små Gullunga]

Kjenne mæ litt igjen i det dær. Har ei lita snuppa på to og ei halv uke. Ho søv to lange blunda i løpet av døgnet. Ræsten e bare småblunding. Ho nækte å såve aleina. Vil ligge i arman heile tia. Har fått råd om å bynne å gi tillegg for å få ho til å roe sæ. Men vil så gjærne amme. Men virke som om at mælka mi ikkje har nok næring eller no. Ho lægg godt på sæ, men virke bare ikkje fornøyd ;(

 

Va synd at du må dra aleina imårra. Ta møte til dæ å spørr om råd. Du træng det. Om du knækk sammen så e du nok ikkje den første eller den siste heller. E mye bedre. Så slipp du å plages me dettan så mye længre.

 

Lykke til

[Gjest]

Oki, ang ammingen først; Det kan være en periode hvor det skjer noe nytt og lille utvikler seg, de blir urolige og annerledes av det. Vil anbefale deg nye ammestillinger, kanskje gå inn på soverommet og legge dere ned, dempet belysning osv, helt rolig? Vet jo ikke hvor og hvordan dere ammer nå

Dersom det ikke hjelper så er det tøft men da vil jeg anbefale deg å få henne sulten nok og så prøve. Det kan gå veldig lang tid, bare sånn at du er klar over det, og det er alt annet enn hyggelig når det står på.

Når det komemr til produksjonen din så vil jeg anbefale deg å legge til oftere. Det er mulig det kan hjelpe på uroligheten også, kan jo være at lille blir så ivrig at det går helt i stokk:p

Jeg har ekstremt mye melk og jeg tror at det skyldes at jeg hele tiden (når vi er hjemme) har vært flink til å legge til ofte og la henne også "kose" litt, ikke bare business. Hun elsker puppen og den "kurerer" hva som helst! Er hun utrøstelig så er det to smatt på puppen så er alt greit igjen:p Hehe...

 

La merke til at du har lang tid mnellom måltidene, også normalt ikke bare nå. Kort ned avstanden for en periode.

 

Kom på noe annet her; mulig at du har en treg utdrivning og det er det som gjør at lille blir så urolig, evt at du har for rask utdrivning (men det ville du normalt merket) Prøv nesespray, husker ikke hvilket slag, men det er det sikkert noen andre her inne som vet!

 

Når det kommer til sambo så er det klart det er kjipt, men siden du ikke har vært på kontroll før, det er faktisk like greit å ikke ha med pappaen, synes jeg i allefall, han faller bare utenfor alikevel. Jeg hadde ham med og han satt bare der igrunn, ikke handlet samtalen om noe annet enn meg og vesle heller, så tror igrunn det var kjedelig for ham selv om han gjerne vil delta i alt som handler om lille.

 

Tilslutt, ikke vær lei deg, alt dette er ting som går seg til, og selv om du er trist og lei i dag så er nok morgendagen MYE bedre:)

[Anonym bruker]

Har prøvd alle ulike amme stillinger og steder. Hjelper ikke. Har vært sån en ukes tid. Men før det så spiste hun hver fjerde time omtrent. Og hun sover hele natten. fra ca elve tolv tiden og helt til morgenen.

Også etter at allt dette tuller begynte så har hun sovet hele natten. Har prøvd og legge henne til ofte, men da spiser hun bare litt og så er det i full gang med tulling, eller så sovner hun på puppen, jeg legger henne ned, og da sover hun ca 10 minutter og så våkner hun og gråter. Det er liksom ikke likt henne. Ikke sån hun pleier og være.. Har også prøvd og la henne bli skikkelig sulten mellom måltidene men samme ting skjer da..

 

Trur ikke utdrivings refleksen er verken treig eller rask. Kjenner når den slår in..

 

Samboer var med på kontrollen som vi var på 3 dager etter fødsel. Og også var han med på kontrollen vi var på når hun var ca 2 uker hos helsesøster. Og jeg synes det er veldig greit og ha han der. Og forige uke kom han hjem fra jobben en dag og sa han ville med og at han derfor skulle bli med.

Men når kvelden kom idag så viste det seg at han ikke skulle med.. Og jeg som var så instillt på at han skulle med... Føles forjævelig rett og slett..

 

:'(

 

Håper virkelig det går seg til og blir bedre..

 

 

 

 

 

Till aller som har svart meg:

Sorry at jeg er anonym nå men dette er bare så sårt for meg så jeg ville være anonym nå, selv om jeg egentelig aldrig er anonym her eller. Takk for at dere tar meg på alvor likevel og kommer med råd/ trøst.

 

TAKK!

[Gjest]

Når det kommer til utdrivningen så kan det godt hende det ikke tar så lang tid før den kommer , men at melken din renner sakte da også, veldig vanlig problem og det gjør selvfølgelig at ungen blir urolig:) Verdt et forsøk!

 

Hmmm, utover det så er jeg litt usikker på om jeg har noe mer enn trøst å tilby deg. Tomt for råd...

Amme te?

 

Dersom hun allikevel sover godt om natten så får hun i allefall ikke for lite mat:) Det er jo godt.

[Anonym bruker]

Skal høre meg litt for på helsestasjon imorgen om utdrivingen.

 

Amme te har jeg ikke prøvd. Men har prøvd fennikkel kapsler som visst nok skal fungere like.

 

Nei hun har jo ikke fått for lite mat i seg nå nei. Men det er jo fordi vi har gitt henne fra flasken til hun er blitt mett når vi ikke har orket og krangle og tulle mer etter en stund på puppen. Så hun har hvertfall blitt met og go så hun klarer og sove på natten. Men vil jo ikke trenge og gi henne mm på flaske hver dag heller da. Så jeg håper virkelig vi får orden på dette.

 

Men får prøve og være positiv kanskje. Dette klare jeg og vesla og ordne opp i sammen. :-)

[Gjest]

Der ja:) Det er ikke så mørkt;)

Er klart dere fikser det sammen!

 

 

[Anonym bruker]

Prøver hvertfall og være positiv og ikke tenke for mye på hvor ille det har vært nå. Heller tenke på hvor mye vi faktiskt koser oss når det ikke er så slitsomt som det har vært nå. =)

 

Var bare så veldigt slitsomt isted. Men begynner og føles litt bedre.

Så litt på bildene av vesla, og tenkte på hva go hun er så ble det bedre gitt. :-D

 

Og så er det fint man har dib og da. =)

[Kjærlighet <3]

Jeg sleit veldig med ammingen med min første. Hun bare tullet og kavet og gråt hele tiden (nesten). Jeg pumpet- Jeg var fullstendig utslitt, helsestajonen mente jeg hadde nok mat og at alt var bra. Når hun var 8 uker hadde hun bare gått opp 1 kg. Når hun var 2,5 mnd fikk hun sin første flaske med mme. Vi fikk en ny baby over natta.

 

Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg vet hvor slitsomt det er med amming, spesielt når en ikke får det til ordentlig. Jeg vet hvor stor terskelen kan være for å gå over til mme. jeg hadde kvaler lenge før jeg blandet den første flasken. Har aldri angret i ettertid.

 

Når du har prøvd ut ammete, fennikel, forskjellige stillinger, legge til ofte og andre veldig bra råd...hvis det da fortsatt ikke går. gi babyen mme. Du er ingen dårligere mor av den grunn, babyen får den maten den trenger. Og får tilbake en mamma som har litt mer overskuddi hverdagen. MME er en god erstatning om ikke ammingen går bra. Det er ikke verdens undergrunn og gi "tapt" for ammingen.

 

 

Til slutt vil jeg si at med nummer 2 gikk ammingen som en drøm. Hvertfall etter to uker med litt styr. Så det at en ikke klarer å amme en betyr ikke at en ikke kan amme senere:-)

 

prøv å kose deg, babytiden flyr så altfor fort avgårde...

 

 

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg kjenner veldig godt til kaving og gråting ved puppen. Nå tror jeg kanskje at barnet ditt er blitt litt sugeforvirret. I begynnelsen kom det nok ikke mat mye nok og fortnok fra puppen, og nå har babyen fått smaken av at maten kommer fort og lett ut av flasken, da er det lett å bli utolmodig ved puppen. Dette vet jeg myeom, for av ulike grunner har jeg opplevd dette med begge mine to små. Prøv å gå og bysse mens babyen ligger ved brystet, slik at du får roet det, og a tdet skjønner at det kan bli god og mett av puppen også.

Dette er bare noen tanker fra meg....

Så fint at du har time på helsestasjon i morgen, så slipper du å gå veldig mye lenger med dette uten veiledning!

 

Lykke til

[Gjest]

Jeg sleit også med ammingen da veslemor var ca like gammel som din, min også bare lå og tulla og til slutt hadde vi totalt puppenekt som varte i et par døgn. Hun la heller ikke tilstrekkelig på seg. De døgnene det varte var jeg hver dag både på sykehus og helsestasjonen. Jeg gråt begge steder fordi jeg ville så gjerne få til ammingen (så ikke vær redd for om det kommer noen tårer, det er de vant med og det hjelper). Var også i kontakt med ammehjelpere.

 

Følgende hjalp meg (har fullammet henne siden, hun er nå 6 mnd):

*Prøv å gå/ byss henne samtidig som du ammer, det roet min ned (sang ofte byssanlull samtidig, det er en rolig sang).

*Jeg hadde treg utdrivningsrefleks, så syntocinon nesespray hjalp meg med det.

*Nektet henne flaske (har ennå ikke gitt henne flaske igjen), ga mme kun via teskje eller hjelpebyste (sjekk ammehjelpen.no, kjempekjekt!).

'Prøv å amm henne når hun er trøtt, på natta gikk det alltid greit, pleide noen ganger å vekke henne mens hun sov på dagen og da var hun mer villig.

 

(Og, forresten, vi dro en kveld til legevakten med henne også for da hadde hun ikke spist på mange, mange timer. Hun hadde munnen full av trøske, som plaget henne skikkelig, derfor ville hun ikke spise. Hvis babyen din er hvit i munnen kan det være det også.)

 

Lykke, lykke til!

 

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes ikke noe greit ut. Uansett hvor teit det høres ut nå- det blir faktisk bedre! Her gjelder det å være tålmodig, selv om det kan være vanskelig. Synes det er flott at du pumper, og prøver å amme og gi mrosmelk lengst mulig. Det er nemlig utrolig praktisk og lettvint å amme, såfremt man kommer gjennom evt. vanskeligheter man måtte støte på på veien.

 

Det kan hende babyen din har en låsning et eller annet sted i kroppen. Jeg vil råde deg til å ta babyen til en kiropraktor. Det høres ut som om hun er litt misfornøyd! Det kan jo sef. være vondt i magen også?!

 

Husk at det er ikke babyen som "tuller", noe plager henne. Jo mer stresset du blir, jo mer stresset blir hun også.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes ikke noe greit ut. Uansett hvor teit det høres ut nå- det blir faktisk bedre! Her gjelder det å være tålmodig, selv om det kan være vanskelig. Synes det er flott at du pumper, og prøver å amme og gi mrosmelk lengst mulig. Det er nemlig utrolig praktisk og lettvint å amme, såfremt man kommer gjennom evt. vanskeligheter man måtte støte på på veien.

 

Det kan hende babyen din har en låsning et eller annet sted i kroppen. Jeg vil råde deg til å ta babyen til en kiropraktor. Det høres ut som om hun er litt misfornøyd! Det kan jo sef. være vondt i magen også?!

 

Husk at det er ikke babyen som "tuller", noe plager henne. Jo mer stresset du blir, jo mer stresset blir hun også.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes ikke noe greit ut. Uansett hvor teit det høres ut nå- det blir faktisk bedre! Her gjelder det å være tålmodig, selv om det kan være vanskelig. Synes det er flott at du pumper, og prøver å amme og gi mrosmelk lengst mulig. Det er nemlig utrolig praktisk og lettvint å amme, såfremt man kommer gjennom evt. vanskeligheter man måtte støte på på veien.

 

Det kan hende babyen din har en låsning et eller annet sted i kroppen. Jeg vil råde deg til å ta babyen til en kiropraktor. Det høres ut som om hun er litt misfornøyd! Det kan jo sef. være vondt i magen også?!

 

Husk at det er ikke babyen som "tuller", noe plager henne. Jo mer stresset du blir, jo mer stresset blir hun også.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes ikke noe greit ut. Uansett hvor teit det høres ut nå- det blir faktisk bedre! Her gjelder det å være tålmodig, selv om det kan være vanskelig. Synes det er flott at du pumper, og prøver å amme og gi mrosmelk lengst mulig. Det er nemlig utrolig praktisk og lettvint å amme, såfremt man kommer gjennom evt. vanskeligheter man måtte støte på på veien.

 

Det kan hende babyen din har en låsning et eller annet sted i kroppen. Jeg vil råde deg til å ta babyen til en kiropraktor. Det høres ut som om hun er litt misfornøyd! Det kan jo sef. være vondt i magen også?!

 

Husk at det er ikke babyen som "tuller", noe plager henne. Jo mer stresset du blir, jo mer stresset blir hun også.

 

Lykke til!

[april 06;) + mai 09*]

Så og si alle har problemer med ammingen i begynnelsen, slik er det bare. Det er som å lære å sykle, enn må finne utav det før en blir flink og det blir gøy. For min del var det stress og pes de første 3 mnd, etter det har det stort sett vært verdens fineste erfaring, og jeg er veldig glad jeg gav en god innsats på å få det til. Det viktigste tror jeg, er å prøve å slappe av! (vet det er vanskelig, men prøøøv å ikke tenk så mye:) Barnet senser ditt stress som skrevet ovenfor her, og det blir fort puppenektings av at mammaen er stressa. Men det går over om du gir det litt tid og arbeid!

 

Finn ut om det er noe som plager beibis. Trøske? (hvitt belegg på tunga). KISS? (les om det her på DIB, eller på kiss-kidd.no). Forkjøla? Tett nese? Osv.

 

Prøv å roe ned, kjøp deg et bæresjal eller slynge og bær barnet i mens du ammer. Eller amm i senga. Kos deg mens du ammer, bruk mye tid på det de neste dagene, kjøp deg digg eller lei noen filmer du kan se imens. Ikke tenk på at du "mister melka", det har jeg gjort mange mange ganger, og den justerer seg fort tilbake til full produksjon. Stol på kroppen din, den er genial, og sannsynligvis i stand til å amme barnet ditt!

 

Det kan være beintøfft å få barn. Synes det er genialt at dette tabu-området har begynt å bli litt opplyst, alla "Heia mamma" som kommer ut nå. Pass på at du ikke får fødselsdepresjon. Og min personlige mening: pass på å la sambo få sitt spillerom og sin funksjon. La han passe beibis av og til mens du tar deg en tur ut, men kanskje det er litt mye å forvente at han skal ta fri fra jobb for å bli med på helsekontroller? Min mann hadde permisjon i 8 mnd mens jeg var student, men allikevel var det jeg som gikk på kontrollene, omtrent hver gang alene. Er i det lange løpet best å ikke slite ut to skjorter samtidig, dvs prioriter energi der det er nødvendig;)