Han nekter å ha felles økonomi..

[Anonym bruker]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 5 år.

 

Vi bor i en leilighet som han har kjøpt. Jeg betaler en ganske lav husleie til han, dvs rundt 1500 kroner i måneden. Mange foreslår at jeg kjøper meg inn i leiligheten, i stedet for å bare betale penger til han, men det vil han ikke.

 

Jeg har også foreslått at vi bør ha en egen, felles mat-konto, i stedet for å ha kun separat økonomi, som vi har i dag. Det vil han ikke, fordi han påstår at jeg spiser mer mat hjemme enn han (han spiser en del på jobb osv).

 

Jeg har sagt at jeg uansett ikke vil kjøpe mat bare til meg hvis vi hadde en slik konto.

 

Hva synes dere om dette?

 

 

[Anonym bruker]

venter dere barn sammen??

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men han der bør du ikke satse på videre! Han tydelige psykopatiske trekk!!

[Anonym bruker]

Hvorfor finner du deg i det? - bare lurer, for vi har alltid hatt felles økonomi, og jeg kan ikke se hvordan vi skulle fungert ellers... Synes du at det er rett og rimelig selv?

 

Etter fem år sammen, begynner man å bli ganske etablerte - at han ikke vil la deg kjøpe deg inn i leiligheta er jo en ting, men at han nekter å ha et felles matbusjett fordi han mener du spiser mer mat hjemme enn ham... Tja... Er det relevant hvem som spiser hva? Er det ikke prinsippet, at dere er to om husholdningen - og derfor bør dele på utgiftene uansett?

[Anonym bruker]

Lurer litt på om han tenker at skal dette ende galt skal ihvertfall han ikke miste sitt sted å bo.

Men ærlig talt du har jo betalt deler av lånet i 5 år da siden du betaler Husleie til han. Hvorfor skal hans penger gå til å eie noe (det han betaler på lån) mens dine penger skal bare bli "borte".

Og er det virkelig så ille om han hadde betalt for noe mat du spiser?

 

Forholdet høres jo mer ut som om du leier plass til å bo i leiligheten hans en at dere er samboere.

Smålig syntes jeg.

 

Jeg hadde ikke godtatt å leve på den måten, mener at man får enten satse fullt eller ikke i hele tatt. og ikke ha felles økonomi etter 5 år finner jeg merkelig. Da er han tydeligvis ikke klar til å binde seg 100%.

 

Selv er jeg samboer på andre året. Første året måtte jeg betale allt da samboern min ikke hadde jobb, nå betaler han husleie og maten mens jeg prøver å få betalt unna litt av gjeld før babyn vår kommer.

Men vi tenker aldri at det har jeg betalt og det har han betalt.

Alle pengene går felles, er det noe vi trenger så kjøper vi det enten det er mat klær eller annet, er det noe vi ønsker men ikke trenger så snakker vi om det. Og blir enige om vi kan ta oss råd til å kjøpe det.

 

 

 

[Anonym bruker]

Min kjære samboer laget dette innlegget, og jeg kunne da ikke la være å kommentere dette så fakta ihvertfall blir riktig. Min samboer er student, men har jobbet ved siden av og har hatt grei økonomi lenge. Men hun har ikke hatt mulighet til å betjene noe boliglån. Derfor kjøpte jeg for litt over ett år siden en ganske dyr leilighet. Jeg synes det har vært naturlig at hun har bidratt litt til fellesskapet, siden hun har hatt brukbar økonomi. De 1500 kr. hun nevnte som husleie inkluderer også hennes andel av strøm, bredbånd, Aftenposten og husforsikring. Så reelt sett er det bare ca. 900 kr. pr. måned som går til å dekke husleien (fellesutgift på kr. 2300). Dvs. at jeg dekker alle renter, avdrag + det meste av fellesutgifter, reparasjoner, etc. Jeg har også kjøpt alle møbler til leiligheten. At hun får bo her så billig burde hun være TAKKNEMLIG for.. Er det rettferdig at mannen skal dekke alt??? I tillegg til dette har jeg spandert store summer på henne opp igjennom årene og jeg kjøper mer mat enn henne. Skal vi reise noe sted betaler jeg det meste av utgiftene. Samme hvis vi f.eks. drar ut på middag. Er det rettferdig at man da i takk blir skjelt ut for ikke å ha felles økonomi? Greit nok at et samboerskap er et fellesskap, men det betyr jo ikke at det er greit at jenta direkte utnytter gutten heller.. Jeg er jo glad i henne, og derfor dekker jeg også det meste av utgifter. Hørte jeg en takk? Felles matkonto kan vi nok opprette, selv om det det ikke bare er praktisk. Med en slik konto blir det kanskje litt mer forståelse for hvem som hittil har bidratt mest i husholdningen..

[Anonym bruker]

Fy f... for en sopp du er! Herregud er det mulig.

 

Du snakker jo om henne som om hun er "leieboeren" din, og ikke samboeren din. Du sier at du dekker alt av fellesutgifter, reparasjoner etc. Er ikke det din plikt da, som huseier???

Hvis hun er student, så er det jo klart at hun har mindre penger enn deg, og ikke kan bidra like mye. Men hvis dere planlegger en framtid sammen, så er vel dette noe som jevner seg ut?!

 

Glad min samboer ikke er så egoistisk som deg! Her deler vi på utgitene. Jeg betaler selvsagt mine regninger, som går på ting jeg bruker alene (min mobil, min bil etc.) Og han betaler sine. Men ellers deler vi på alt.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Her i huset har vi hatt det veldig greit. Første året betalte vi halvparten hver, de resterende 8 årene har mannen overført nesten hele lønna si til meg (han beholder ett par tusen til bensin, røyk ol) så her sitter jeg på pengesekken og betaler regninger, handler mar og syr sammen økonomien. (han har litt dårlig økonomisk sans) Og hvis han skal ut å handle mat en dag får han med visakortet mitt.

 

 

Som mannen min sier: han har ingen økonomi, bare en finansminister.

 

 

 

[Anonym bruker]

Dette høres temmelig sprøtt ut!

Når dere har vært sammen så lenge, synes jeg det ville være naturlig å eie noe sammen, istedenfor at den ene eier og den andre "leier".

Jeg hadde iallefall ikke godtatt å ha det på denne måten.

 

Vi har delt alle utgiftene mellom oss. Vi betaler våre egen private regninger selvsagt, men felles utgifter som strøm, forsikring, alarm o.l + matutgifter blir delt likt mellom oss.

Er det ellers ting vi trenger til huset, så deler vi litt på hvem som betaler.

Vi har vært sammen i 3 år nå, og vi har gjort det på denne måten mer eller mindre fra dag 1.

 

Jeg synes samboeren din høres veldig egoistisk ut. Dersom du hadde kjøpt deg inn i leiligheten kunne dere skrevet samboerkontrakt der det f.eks sto at han eide 60-70% og du resten. Da ville han på en måte fått igjen det meste dersom det ble slutt mellom dere, og du ville også sitte igjen med en del, istedenfor ingenting.

 

[Anonym bruker]

JEG får nesten lyst til å flytte fra deg, når jeg leser det du skriver - og jeg bor ikke engang sammen med deg! Nå har jeg ingen, elelr få forutsetninger for å skjønne hvordan hjemmet deres fungerer, for hos oss har vi alltid delt på alt uavhengig av hvem som har kommet hjem med lønningspose - og lånet står på begge, selv om ikke begge har fast jobb og høy lønn, og regningene går fra den kontoen det er penger på - uten at det stilles spørsmålstegn ved hvem som betaler mest.

 

Når leiligheta står på bare deg, er det ikke annet enn rimelig at du påkoster alt av reparasjoner og lån - hun har ikke noen rett på den dersom/når dere går fra hverandre. Og synes du at det er surt at dine penger brukes på henne - når du har størst og fast? inntekt - er du kanskje ikke helt i troen på at forholdet kommer til å holde?

[-Hengebuksvinet-]

At du kjøpte leilighet for 1 år siden, sier vel alt. Her hadde det ikke vært aktuelt at mannen skulle kjøpe noe sånt, og at jeg skulle bo der som en leieboer. Selv om også jeg studerte da jeg møtte mannen min, har vi fra første dag (som samboere) hatt felles økonomi. Og da vi bestemte oss for å satse på hverandre og å få barn sammen, er det naturlig å sikre begge parter økonomisk. Forstår ikke at dama di aksepterer å ta løpende utgifter, mens du sikrer deg selv på boligmarkedet. Og at du i det hele tatt regner på at hun spiser mer enn deg, når dere også har et felles barn å forsørge.

 

Om noen år tjener kanskje hun mer enn deg, det er vel ikke meningen at hun skal studere for alltid? Og en del av det å velge et liv sammen er jo å støtte hverandre, sånn at man tar en ekstra byrd når den andre ikke har muligheten. Det er jo et stort pluss for dere begge at hun studerer. Jeg hadde aldri gått med på en sånn ordning som dere har. Hun sparer seg bare opp studielån, mens du betaler på egen bolig.

 

PS: Jeg har periodevis bidratt mest i husholdningen, som da mannen min hadde permisjon. Og jeg ser ikke dette som noen byrd, men som helt naturlig. Og hadde vel blitt lettere sjokkert om han skulle være takknemlig for dette. Stort sett er det nok han som tjener mest, men jeg gjør da også mitt for at hjemmet skal fungere.

[Anonym bruker]

Så lenge verdistigningen på leiligheter er som de er høres det ut som at han bruker hodet - og du ikke.

 

Har dere samboerkontrakt? Om du bidrar til felles husholdning så har du faktisk rett på din del av verdistigningen av leilighet uavhengig om du eier leilighet sammen med han eller ikke - men da er en på en juridisk hengemyr allerede. Har han særeieavtale?

 

Dersom du er uøkonomisk (som de fleste damer) så forstår jeg godt han er redd for felles økonomi.

 

Jeg har bodd sammen med kjæresten (og mor til vårt kommende barn) i 2-3 år nå. Jeg eier leiligheten og hun betaler meg husleie. Jeg har en særeie-avtale som sikrer meg verdistigning av leilighet ettersom leilighetene er bare min. Jeg har foreslått felles økonomi og felleseie mange ganger - men da krever jeg at jeg får mulighet til å påvirke hennes ukontrollerte ødsling og pengemisbruk. Vi prioriterer selvsagt forskjellig - men av og til må en bruke hodet litt. Har hørt enkelte har felles konto - der de setter inn alt uten for eksempel 5000 kroner som de beholder selv. Så benytter de felles konto til alle fellesutgifter - mens egne penger bruker en uten påvirkning fra den andre.

 

Uansett hva dere velger å gjøre - ha en samboerkontrakt som formaliserer det. I dag tar de fleste forhold slutt, og den hengemyren dere da begir dere ut på er sikrere om en har en kontrakt.

[Anonym bruker]

Forstår han godt.

 

Høres ut som du er en golddigger som skal ha uten å bidra.

[3 blå]

Stakkar jente, hun er jo bare student og ingen kan forvente at hun skal betale like mye som deg da...

Vet du hvor mye en student får utbetalt i mnd?

 

Hos oss er vi begge studenter, han jobber annenhver helg og jeg får enda stønader fra Nav, siden jeg er alenemor i enda noen mnd til. Men mine penger går like mye til alle 3, og det gjør hans penger også. Vi er en familie og deler på utgifter, så langt det lar seg gjøre. Nå betaler jeg hele husleia og billån, men han får jo såklart bruke bil og sove i leiligheten for det om.

 

Jeg er ferdig utdanna om noen mnd, og når jeg begynner å jobbe så vil jo jeg få inn mer penger enn han, og jeg forstår jo at ikke han kan betale like mye. Men selv om jeg forsørger han med mat, hus og bil, så vet jeg at han kommer til å tjene gode penger en dag, og det går opp i opp uansett.

 

Skjønner ikke at noen orker å leve sammen med noen som krever at hun skal betale husleie for å bo sammen med deg.

[m den lille]

Hvor leser du at hun er en golddigger? Hun er klar over at leia er lav, men hennes forespørsler er nokså ok - en felles matkonto. Høres ut som en nokså latterlig golddigger... Dette er ikke snakk om å få mest penger eller mat, men at man lever SAMMEN, at man tar avgjørelser sammen og er likeverdige.

[Anonym bruker]

Nei her må jeg slenge meg på tror jeg. Hvis det er sånn at du betaler 1500kr i mnd og mat så må du ikke klage!!! Greit nok at du kanskje ikke får noe penger for leiligheten om dere skulle flytte fra hverandre, men ville det vært bedre å betale feks:

 

2500kr halve lånet

1750kr strøm

750kr forsikring

1500kr reprasjoner/oppussing (legges av på egen konto)

-----------------------------------------------

5500kr pr mnd pluss mat.

-----------------------------------------------

 

Skjønner det kan være praktisk med felles mat konto, det sa samboeren din også! Men det er ikke bare bare å eie noe, skal fikse etc. Så jeg synes det virker som om han bare er snill.

 

Jeg er jente, og har vært i et forhold som var økonomisk delt som ditt, jeg var student tjente lite, han i full godt betalt jobb. Og jeg har vært i et forhold der jeg tjente dobbelt så mye som samboeren min. Og jeg vet man må ha sinnsykt med tålmodighet, og ha en helt fantastisk godhet i seg, for å klare å ikke bli koko av å se at: "Jeg tjener faktisk mest(kanskje 7000kr mer enn samboeren), men jeg sitter igjen med bare 1000kr, mer enn samboeren, å bruke på meg selv." Ikke det at man ikke er glad i den man er sammen med, men det er faktisk uretferdig.

 

Den eneste delte økonomien dere har, er at du får beholde dine penger, minus 1500kr og det du vil ha å spise. Han betaler jo mye mer enn deg.

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Hmm tror ikke jeg hadde giddet aa fortsette i et forhold hvor han ser ut til aa allerede ha planlagt at det skal/kommer til aa gaa galt..

Naar jeg forst flytta sammen med min kjaere, hadde jeg ingen jobb og null inntekt men litt sparepenger.. Og jeg ville ikke be han om penger..Men han sa bare, at da tok han ut penger og la de i en skuff, som var felleskassen vaar, og der kunne jeg ta naar jeg trengte, saa slapp jeg spoerre..Og han betalte ekstra paa forsikringen til bilen saa jeg kunne kjoere den, og betalte innbo forsikring paa mine eiendeler.. (det gjoer han fortsatt faktisk) Og han betalte husleia og alt det der..

Naa er vi gift da, og har baade separat oekonomi og felles. Han oensker gjerne at alt er felles men det vil ikke jeg.. Men vi har naa felles loennskonto, felles spare konto samt separate sparekontoer. Og ja, etter at han har betalt innbosforsikring paa MINE ting i snart to aar (han eide ikke naala i veggen) saa ser jeg paa MINE ting som VAARE naa. Det er jo bare rettferdig.

At du kan kaste i ansiktet hennes de tinga du har kjoept henne etc, det skjoenner ikke jeg..Om jeg sitter og tenker paa alle de dyre tingene jeg kjoepte min mann naar vi ble sammen saa hadde det blitt mye..men bruker ikke det mot han..Og han bruker ikke det mot meg..Maa si at du (mannen) er litt smaalig, og at om dere ikke setter dere ned og kikker litt paa ordningen her, tror jeg kanskje dere kommer til aa mislykkes.

Og du jenta, hadde jeg vaert deg, ville jeg proevd aa finne noe annet aa investert pengene mine paa, noe som du kanskje faar noe igjen for..

[Anonym bruker]

Kanskje snart - du er en jævla golddigger!!!

 

sannsynligvis dum som et brød, og har funnet deg en mann med penger (en stygg fyr sikkert).

 

god bedring.

 

man er en idiot hvis man ikke har i bakhodet at 50 prosent av alle forhold tar slutt.

 

 

[-Hengebuksvinet-]

og er så vidt jeg vet ikke koko. Men jeg hadde ikke trivdes i en situasjon der jeg hadde 1000 kr/mnd mer å bruke på meg selv, enn hva mannen min hadde. Når man først etablerer seg og får barn, synes jeg man bør støtte hverandre i hverdagen. Selvfølgelig er det måneder der mannen min får litt ekstra, andre måneder får jeg mest. Oftest blir det mest felles interesser pengene går til, og så koster det jo endel å ha barn.

 

Jeg tror man kommer lengst med å samarbeide. Personlig ville jeg ikke likt å ha felles kontoer, annet enn den lån og faste utgifter går fra. Synes det er greit å kunne brenne av litt penger nå og da, uten at gubben nødvendigvis må vite hvor hver eneste krone går fra. Men mener absolutt at begge bør ha omtrent like mye å rutte med i måneden. Kjenner par der mannen har penger så han strør rundt seg, mens dama bare har smårusk. Hva er vel det for liv. (Kjenner få der det er omvendt)

[Anonym bruker]

Så lenge dere ikke har felles barn synes jeg dette høres helt logisk ut.

Hallo er det slik at vi jenter skal leve på gutten vår? hAN BETALER TYDELIGVIS MER ENN NOK FRA FØR.

Enkelte ganger bare lurer jeg på hvor sleipe jenter kan være. Rettferdighet betyr ikke at mannen skal betale alt.