Hva skal jeg gjøre? Sambo rista meg og tyr til vold...

[Anonym bruker]

Hei,

 

jeg er gravid, 4 uker til termin. Sambo og jeg har lenge hatt småkrangler om alt og ingenting og han har en tendens til å bli sinna. Jeg er mer den som provoserer og vet jo at det ikke er lurt, men jeg er nødt til å få si fra hva jeg mener. Vi har kjøpt leilighet sammen, han er herfra, jeg er fra en annen by 20 mil unna. Han har sin familie her, jeg har min litt spredd. I går ristet han meg, skrek til meg, kom med masse usaklige ting og sa at han ville banka meg siden jeg provoserte han så. Han klapset meg også på hodet og jeg ble redd. Skulle ønske jeg kunne si at dette var første gangen, men han har gjort et par liknende ting før og. I høst og for ca 1 år siden. Jeg blir redd fro både meg selv og bebisen i magen og jeg MÅ finne en løsning. Når han blir sint, står han helt oppi ansiktet mitt og skriker og kaller meg opp og i tillegg tyr han da til vold til tider. Han sier at han ikke vet åssen han ellers skal få meg til å holde kjeft.

Jeg vet at jeg ikke er perfekt selv, men mener at jeg ikke fortjener det her.

 

Problemer er at vi eier en leilighet, jeg har fast jobb her på stedet og jeg aner ikke hvor jeg skal dra!

 

 

[Gjest]

hei du..

trist å høre om folk som har det sånn som du..

jeg tror egentlig du vet selv hva du vil og må gjøre ..

du fortjener ikke å bli behandlet slik..

det vet du..

 

har du prøvd å snakke med han?

kanskje dere skal gå sammen til noen som kan hjelpe dere..?

vil ikke si du skal gå fra han uten å ha prøvd noe først..

 

men om han slår deg ville jeg gått..

 

[Anonym bruker]

hei..

 

jeg vet sånn ca hvordan du har det,jeg var sammen med en gutt for noen år siden som var voldelig mot meg,heldigvis så klarte jeg å gå ifra han..

skjønner at det ikke er lett når dere venter barn sammen.

moren min har samme problem med at faren min er voldelig mot henne ..du må bare huske at det kan påvirke både deg og barnet ditt resten av livet.. jeg sliter enda med dette.. og søsteren min har et skrudd forhold til menn etter alt hun har sett pappa har gjort oppgjennom årene...

kontakt nærmeste krise senter.de vil hjelpe deg med alt du vil trenge av hjelp.. til samtaler,sted å bo osv...

[Anonym bruker]

Kanskje dere skulle få noe terapi sammen? Høres ikke ut som om dere har det bra. Men det er kanskje ikke for sent? Var jo litt vanskelig å vurdere dette utfra innlegget ditt. Jeg vet jo ikke hvordan han er ellers...

 

Har dere snakket om dette sammen? Er det noen muilghet for at han kan gå på sånn lær-å- takle- ditt- sinne- kurs eller noe lignende?

 

Det er to ting dere må ta fatt i her slik det ser ut for meg:

1. Kranglingen deres

2. Sinnet hans

 

Hvis du ikke ser at det er mulighet for å forbedre disse to tingene er det kanskje det beste å bryte samlivet.

 

Lykke til!

[Gjest]

Du bør i allefall snakke med noen som har med kvinnevold å gjøre evt lege slik at det blir notert. Det nytter ikke å komme å si at han er voldelig når dagen kommer å du ønsker å flytte med barnet å han nekter eller ønsker 50% samvær med barnet.. i disse dager blir far satt like høyt som mor når det gjelder barnefordeling.. Dere får også felles foreldreansvar ettersom dere er samboere slik at en del avgjørelser i fht barnet må dere i all fremtid ta sammen.. Visst han er så voldelig så su sier så har du et visst ansvar.. spesielt nå som du snart skal ha et lite barn å ta deg av!!! ikke ver dum å la dette skli mellom fingrene..

[1976 kreps]

Hadde jeg vært deghadde jeg kommet meg ut med en gang,han blir garantert ikke bedre.sjukemeld deg den siste uka og dra til familien din el.noen venninne. Ikke vend tilbake til han før han har fått terapi el.bare hold deg unna ham.En ex-samboer av meg var litt sånn,men jeg så det ikke så godt før jeg traff min nåverende samboer som er alle tiders.Han

vet jeg at aldri vil gjøre meg vondt,vi krangler nesten aldri,det er klart vi er uenig om ting,men vi henger oss ikke opp i bagateller.Jeg har det ihvertfall mye bedre nå og jeg liker meg selv bedre som person også.Til slutt vil jeg si,det er masse jobb med barn og forholdet får seg en skikkelig test,tenk på barnet ditt også,er ikke godt å vokse opp i bråk og krangling.Håper dette hjelper noe,Lykke til Klem fra ei som føler med deg

[Anonym bruker]

Du må tenke på deg selv og bebisen oppi alt dette..

Vet du hvor farlig det er å riste en baby??? Jeg sier ikke at han kan komme til å gjøre det ,men det kan jo være en risk for det... Tenk deg f.eks hvis den lille får kollikk, og ikke vil slutte å grine. Hvis han har de tendensene så ville jeg virkelig tenkt meg om litt...

Dere kan jo oppsøke proff, hjelp..Få han til å ta kontroll over sinne sitt.. Og du slutte å provosere han.. Dere må kunne klare å møtes på halveien.. Kan jo være at hvis det kommer en tredje person inn å hjelper dere, så er det lettere for dere begge å få sagt hva dere mener. Uten å skrike, kjefte og ty til vold..

 

Lykke til:)

[Maria52]

Dette var forferdelig trist å lese. Du MÅ fokusre all din energi på deg selv og babyen. Samboeren din har store problemer med å håndtere sinne. Han trenger hjelp, virkelig hjelp. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å kontakte proforsjonell hjelp i din hjem-kommune.

Du skal vite at uansett hva du sier eller gjør, om det er for å provosere eller ikke så har han INGEN rett til å gå til fysisk angrep mot deg. Dere skal om få uker få verdens viktigste jobb foran dere. Du skal bli mamma til et barn som er 100% avhengig av deg. Og det er ditt ansvar at han er trygg. Spør deg selv: hva om han får et slikt raseriutbrudd mens babyen er til stede? Hva om han går løs på barnet du har i magen? Han trenger virkelig hjelp. Og du trenger hjelp for å klare deg. Du må vite at du ikke er alene i verden. Du er ikke alene om å finne en løsning som er best for deg og ditt barn. Det eneste du trenger å gjøre er å ta en telefon.Du må ha det fryktelig vondt og det har en helt klart effekt på barnet ditt. Vær så snill å gjør det idag... Søk hjelp til deg og familien din.

[Pinklady og Amalie]

Sender en god klem hvertfall:)

[LizzyG]

Huff, først vil jeg sende deg en stor klem. Uansett hva du har gjort for å provosere han, så mener jeg at han ikke har lov til å røre deg, og jeg hadde ikke turt å være med han mer. Tenk hvis han hadde gjort det samme med babyen når den kommer, fordi den ikke gjør som han sier?

[Anonym bruker]

Hei igjen,

 

tenkte bare å skrive litt til. Jeg har bestemt meg for at dette ikke går og når han kommer hjem fra jobb skal jeg si at jeg har fått nok. Jeg skal snakke med jordmor i morra og hun vet mye, og hun har også henvist med til Aline spedbarnssenter i Oslo. Han kommer ikke til å bli med på noen familieterapi, for han mener at det er jeg som forårsaker problemene. Han sier at den dagen jeg slutter å være sur og provosere, kommer han til å slutte å kjefte og å bruke vold. Han gjør minimalt av husarbeid, for han mener at siden jeg går hjemme med bekkenløsning så er det normalt at jeg gjør det meste. Han spiller også masse tv/data spill, ca 5-8 timer i døgnet. Spør jeg om hjelp til bil, pc osv, blir han sur og mener at jeg kan ordne det selv. Han har heller ikke brukt 1 krone på utstyr til den lille, jeg har kjøpt alt. Jeg har også utgiftene på bilen, siden han ikke har lappen og det er min bil. Sier seg selv at han har bedre råd enn meg, da. Han er også ganske uhygiensik av seg, dusjer kanskje 2 ganger i uka og en ganmg pusset han ikke tenner før etter 10-12 dager såvidt jeg kunne få med meg. til slutt: han er vokst opp i et kaldt hjem med voldelige tendenser og han har drevet med dop i mild form alla Mette-Marit. Jeg har skrevet en mail til krisesenteret i håp om at de kan hjelpe meg og også notere dette i et register. Når han kommer hjem fra jobb i dag skal jeg fortelle han at jeg ikke vil mer, så får vi ta det fra der.

 

Takk for mange svar:-)

 

 

HI

[mamma.til.3]

 

KJÆRE DEG!!! Dette må du ikke godta - INGEN har rett til å snakke sånn til et anna menneske!!!!

Den eneste du kan forandre er deg selv - så tenk på den DEG SELV og den lille - ta kontakt med din familie, venner eller kanskje helsestasjon og KOM DEG UT! Det blir som om huset ditt brenner da løper du fra det, DU ER I FARE!!!! OG hva hadde du sagt om det var bestevenninna di det gjaldt??? Ikke godta for mye - prisen kan bli for høy!!

 

Jobb og leilighet er ytre ting som kan gjøres noe med etterhvert men livskvaliteten din går nedover jo lenger du blir der du er ihvertfall under disse omstendighetene

[Søtnosmamma]

Vil bare gi deg en stor klem og ønske deg lykke til.

[Nr-2-i-magen]

Nå ble jeg redd for at han skal gjøre deg noe når du skal fortelle han at du ikke vil mer. Du må ha noen der med deg. Iallefall noen som kan stå utenfor.

 

Ett forslag: hva med å skrive ett brev som han leser først. At du forklarer at du ikke vil mer og forklarer hvorfor. Og deretter kan dere snakke om det.

 

[mamma til 2 prinsesser :)]

Lykke til! Du gjør det rette, og du har jo tross alt et liv til å ta ansvar for... Noe jeg tviler på han kommer til å gjøre! Du gjør definitivt det rette for deg og barnet ditt. Stå på jente, du kommer ikke til å angre på dette valget! En gang voldelig .... alltid, i hvertfall i svært mange tilfeller, desverre!

[Anonym bruker]

innerst inne vet du nok hva du bør gjøre,men vegrer deg pga din tilstand og leilighet. Men hopp i det, han kommer IKKE til å bli bedre- jeg vil heller tro værre. Ikke la babyen vokse opp med sånt

[ninsoer]

lykke til da..

Håper at han tar d fint og at han ikke blir mer sint.

håper at alt løser seg til ditt beste

stor klæm

[Gjest]

Får heilt vondt av dette. Det er tøffe tak,men fader så sterke du vil føla deg ittepå Lykke te snuppa.. Fortell gjerna koss det går om det sko følas rett :)Et lide tips: Det kan svara seg å spela litt naiv og ydmyk å på en måde planlegga "slutten" sånn at du e ude på null komma nix itte du fysst har sagt te an at du ik vil mer.. Det gjorde eg.. Isånne tilfelle e graset knall grønt på andra siå..

 

Knib te deg

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så mange råd jeg. Ville bare si at jeg synes du er tøff som sier ifra og at du virker reflektert rundt situasjonen din. Håper du aldri tror på ham når han sier det er din skyld, for det aldri noen andre sin skyld når en mann slår, det er feigt å si av ham! Og alle har rett til å være sur og grinete innimellom uten at man skal bli ristet av den grunn!

 

Vil ønske deg masse lykke til, både deg og barnet!

[mamman&lilleprins]

Håper du kommer deg ut av dette på en grei måte..

Lykke til

[Anonym bruker]

 

Jeg får utrolig dårliger følelser inni meg når jeg leste om deg og din situasjon. Det beste du kan gjøre for deg og babyen din er å komme deg unna....jeg lover det vil uansett være det beste på sikt. Jeg har vokst opp i et hjem med vold, moren min holdt ut siden det bare var hun som ble banket....og tro meg sånne ting blir bare verre og verre....meg og mine søsken er merket for livet, jeg førsøkte tilogmed selvmord som 16 åring, søsteren min har kuttet seg selv i lengre perioder, og har alvorlig anomeksi.....alle søskenene hater faren min intenst, selv om han har roet seg og ikke kan gjøre oss noe lenger....! Ikke på noen måte slå det til ro med at dette er greit og at ting ordner seg, KOM DEG UNNA, du fortjener ikke dette!

[babyandme]

Huff, jeg ble lei meg da jeg leste dette.. Synes ikke du skal finne deg i å bli behandla på den måten.. Forstår at han kanskje ble frustrert og gjorde det i sinne hvis du hadde provosert, men alle oppegående folk vet at gravide kan være litt opp og ned i humør og en SLÅR IKKE ei som er gravid! Er tross alt hans barn du bærer på, og hvis han ikke ser at det er galt å slå fortjener han ikke å bli pappa. En slik tankeløshet er farlig, og kan lett bli til at han vil fortsette med å slå barnet i sinne når det blir født. Tenk deg godt om, søk råd i familie og fagpersoner. Kanskje du bør ta en prat med han, gjerne på et offentlig sted som f.eks en cafe? Da har du litt sikkerhet med folk rundt deg og blir ikke så beklemt for han heller kanskje. Men hvis han har vært voldelig lenge, kan det være en vond vane å snu på. Så hvis han virkelig elsker deg, går han til psykolog e.l. slik at han får hjelp til å styre sinnet sitt. Og kanskje forholdet kan reddes. Men tenk på babyen først, den fortjener et godt liv UTEN vold! Lykke til, klem.

[Anonym bruker]

Fikk du pratet med han i går og fortalt hva du mener?????

Er litt bekymret for deg i dag må jeg si..