Jente 4 år - smått kontrollerende (veldig langt)

[mammut]

Min fantastiske, fantasifulle, omsorgsfulle, hjertegode, trassige kruttønne av et lite jentebarn har noen fikse ideer for tiden. Jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Det går ut på at hun gjerne vil "kontrollere" hva andre skal si eller gjøre. Og så har hun ingen forståelse for at noen sier "feil" ting fordi de rett og slett ikke visste hvilken rolle de var tildelt, i en lek for eksempel.

 

En vanlig situasjon er at hun plutselig finner ut at hun skal kle på seg helt selv, og uten at noen har bedt henne om det (de gangene det har hendt, har hun fått ros for det og derfor vil hun gjerne gjenta det). Men hvis da noen, for eksempel jeg, kommer til å be henne om å kle på seg når hun hadde tenkt å gjøre dette uoppfordret, faller verden sammen ("jammen du skulle ikke vite om det!!!").

 

Dette gjentar seg i et utall av situasjoner. "Du skulle gå saktere enn meg i trappa!" (fordi hun ville komme først til døra og åpne den for meg), "du skulle si rosa og ikke hvit! (fordi hun likte best de rosa øredobbene, og ville at jeg også skulle like de rosa best)". Osv, osv.. Hun blir helt ute av seg over disse tingene.

 

Jeg har forsøkt flere ting. I starten forsøkte jeg å spille med. Men kanskje få henne til å dele med meg hvilke regler som gjaldt. Dette funket som regel elendig. Jeg hang overhodet ikke med på reglene, som dessuten forandret seg hele tiden. ("jammen, i DAG hadde vi ingen konkurranse!"). Og det aner meg at noe av selve kluet er nettopp at reglene skal forandre seg, det er hun som til en hver tid skal bestemme.

 

Så har jeg forsøkt å forklare at andre ikke kan vite hva hun tenker. Jeg kunne ikke vite at jeg ikke skulle be henne om å kle på seg. Jeg kan ikke vite at i går var det om å gjøre å komme først til porten i barnehagen, mens i dag er det ikke sånn. Jeg tror ikke dette budskapet går inn. Hun forstår det rett og slett ikke. Hun tror jeg er tankeleser (å forstå forskjellen på hva jeg og andre vet er en modningssak, det er jeg klar over, så når det gjelder denne delen får vi vel bare vente..)

 

I det siste har jeg forsøkt å forklare hva som skjer med meg når hun starter med dette opplegget. "Vi kan ikke ha det sånn at du skal bestemme hva andre skal si. Når du blir så sint, blir jeg redd for å si noe galt. Vi kan ikke ha det sånn at mamma må gå og lure på hva hun skal si og ikke si for at du ikke skal bli sint."

 

I tillegg lurer jeg litt på om vi bare burde bestemme at det ikke er lov med "overraskelsesleken" under påkledning, for eksempel. Den fører jo også til at jeg ikke har lov å gå i nærheten av rommet hennes når dette pågår, og det er jo i praksis litt vanskelig når hele familien skal gjøre seg klar. Det er forresten bare meg og ikke pappaen som skal overraskes, så det er åpenbart meg hun vil ha den positive oppmerksomheten fra.

 

Normalt er hun mulig å ta en prat med når noe ikke fungerer, og så retter ting seg. Men her er hun ganske fastlåst.

 

Dette er ikke et barn som generelt får lite oppmerksomhet, tvert imot.

 

Er det noen som har liknende erfaringer? Det har virkelig tatt overhånd nå i det siste, i løpet av én henting i barnehagen kan det være 4-5 situasjoner hvor jeg burde ha sagt/gjort slik eller sånn.. og vill gråting når det ikke skjer. Det er forresten ofte i forbindelse med henting at det er verst, men det skjer ellers også.

 

Hilsen ikke-tankelesende

[Anonym bruker]

Det høres litt ut som min datter, hun har nå blitt 5 år og ting er blitt bedre.

Nå merker jeg det best i forhold til lillesøster- hun skal bestemme hva lillesøster skal si og gjøre.

 

Det er ikke alltid lett, men jeg tror det er en fase. Snakk med bhg om hvordan hun er der mot de ansatte og barna.

[Anonym bruker]

kjenner igjen dette, min datter holder også på sånn til tider, men ennå har det ikke blitt riktig så ille som du beskriver... Hun er ikke blitt 4 enda..Har noe i vente om hun også drar det så langt.

Bruker bare å avfeie henne med at hun må slutte å tulle, hun kan ikke bestemme hvor jeg skal gå osv..

Dette er nok en fase hun må igjennom for å prøve seg, finne ut av hvor hun har deg, på en måte..!

Men er viktig å finne en balanse her, litt må hun få bestemme.. Vanskelig!