Jeg vil ikke ha flere barn med han!!

[Anonym bruker]

Har alltid vært bestemt på at vi skulle få to tette, men etter null engasjement fra far, er jeg helt sikker i min sak; jeg ønsker meg flere barn, men ikke med han som far.

 

Vi har ikke begynnt med prevensjon etter fødselen (barnet er nå 9 mnd), men nå har jeg bestillt meg legetime for å få p-piller (jeg ammer ikke). Jeg fortalte han det i dag, og han ble lettet og sa " Det var fint, jeg tror ikke du har klart å håndtere et barn til". Jeg hadde sikkert klart å passe på en baby igjen dersom han hadde kunnet hjelpe meg, men det er jo for mye forlangt. Han har aldri lagt barnet vårt, aldri stått opp med det om morgenen, aldri gjort noe som helst uten at jeg har måttet spørre om det.

 

Han framstiller seg selv som Superpappa bestandig, og de i min familie sitter bare å rister på hodet, for de vet jo hvordan han egentlig er. Min far har tilogmed bedt meg sette ned foten snart, og han er en type som aldri sier noe vondt om noen, og aldri blander seg inn i ting.

 

Han sier stadig til meg at jeg er en god mor, og fisker etter at jeg skal si det samme tilbake. Jeg sier bare Ja, jeg vet at jeg er en god mor, og unnlater å si noe tilbake for jeg synes ikke han er en god far. Jeg sa det i begynnelsen, og hadde stort opplegg på farsdag i håp om at det skulle hjelpe, men den gang ei.

 

Nå skal han snart ha pappa perm, og har planlagt utenlandstur med venner. Han ville i utgangspunketet ha pappa perm alene med barnet, men jeg fikk lurt det til sånn at jeg ikke kunne begynne på jobb før permisjonen hans er over, for jeg tør rett og slett ikke gå ifra han alene med barnet vårt. Ikke for hans del, men jeg tenker på det nydelige lille barnet vårt som han ikke kjenner, og ikke vet noe om. Jeg har prøvd å ha opplæring på han, men han er veldig lite interessert i det. Og siden jeg skulle være hjemme alikevel, drar han altså på tur i stedet for.

 

Vi har vært sammen i mange år, og barnet var planlagt, men jeg hadde aldri trodd dette om han.

 

Takk for at du orket å lese, kom gjerne med innspill om du har noen råd.

[Anonym bruker]

Skjønner jo at du er lei, men er dette noe du har tatt opp med ham? Har du bedt ham ta mer del i arbeidet? Eller snakket med ham om at du føler det på denne måten - at han ikke gjør noe som helst og aller helst fortjener et spark bak?

 

Jeg skjønner i hvertfall ikke hvordan menn tenker, så den eneste måten å få klarhet i saken er å spørre ham hva han egentlig tenker med/på og hvor han tror forholdet ender dersom han ikke endrer væremåte. Samboeren min sier at vi kvinner er vanskelige, vi forventer at menn skal skjønne hvor vi vil hen - uten at vi forteller dem det.

[Anonym bruker]

Hei, og takk for svar.

 

Jeg har forklart han hvor landet ligger flere ganger, men han mener at grunnen til at jeg er så sliten er at jeg ikke går og legger meg tidlig nok på kvelden. Han mener at det ikke er hans feil i det hele tatt.

 

Han har aldri gitt barnet vårt mat (har prøvd å vise han mange ganger, både flaske og fast føde, fram til nå har unnskyldningen vært at han skal trå til i pappa pemisjonene. Har aldri stått om med han om natta heller.

 

Snakket med søsteren min i dag, hun mente det var bedre om jeg gikk fra han nå, enn om det skar seg om noen år. Og hun mente også at han manipulerte meg, og utnyttet meg ved å si ting som "bare dra ut en tur du, men han kommer ikke til å sove, han kommer til å gråte helt til du kommer hjem". Og da klarer selvsagt ikke jeg å dra fra babyen min:(

 

*oppgitt*

 

HI

[Anonym bruker]

for ein egoistiske!superpappa ville nok vert for stolt å go til å delta i familierådgivning men jeg hadde nok prøvd å fått det te.d e utoligt ensomt å ver aleina i et parforhold.d e bedre å ver ensom aleina enn i et forhold eller ekteskap.off..føle me deg!!!lykke te.for din egen del å for d lille nydelige barnet deres så bør forandring sje.han må våknå på ein eller aen måde...

[Anonym bruker]

Heisann igjen!

 

Da kommer det ann på hvor innstilt du er på å bli i dette forholdet? - han kan ikke bare avskrive situasjonen på den måten, at du er sliten er ikke bare ditt ansvar - å si at du må legge deg tidlig er en lettvint løsning for ham bare.

 

Dersom du ikke har gitt helt opp enda, kan du jo forsøke å si ting i klartekst til ham - ikke krangle eller være spydig, men si ting som de faller deg inn der og da - som hvordan du reagerer på at han sier ting som "bare dra ut en tur du, men han kommer ikke til å sove, han kommer til å gråte helt til du kommer hjem..."! Det er fælt av ham å manipulere deg på den måte - ikke greit i det hele tatt!

[Nickeguri]

Dette høres jo ikke så bra ut, men jeg anbefaler deeg likevel at han får pappapermen alene med barnet. En del menn distanserer seg litt fra barnet sitt, fordi mor tar hovedansvaret, og de slipper liksom ikke til. Pappapermen er jo en flott mulighet til å se hva det faktisk innebærer å ta seg av et barn, på godt og vondt. Jeg syns du skal la han slippe til alene jeg, selv om du bekymrer deg for det. Du var sikkert usikker når du kom hjem fra fødestua du også, men må man, så må man. Og det er jo det man lærer av. Kanskje han vil endre innstilling til enkelte ting etter det, han også.

 

Jeg ville altså fått han til å kansellere utenlandsturen. Jeg syns faktisk det er flott at han sa at han ville ha pappapermen alene. jeg. Jeg skjønner ikke helt at han ville dra til utlandet når du skulle være hjemme, det er så, men han trenger virkelig tid alene med barnet, det er min mening.

[Nickeguri]

Og da syns jeg du bør holde deg unna hjemmet på dagtid under pappapermen, sånn at han får tid alene med barnet. Kanskje du kan begynne å jobbe før likevel?

 

Uff, jeg høres litt slem ut. Jeg forsvarer ikke mannen din og oppførselen hans, men har tro på at en pappaperm kan gi en aha-opplevelse for mange fedre, samt knytte dem bedre til barna sine.