Klyper og biter

[trilltrall]

 

Knerten min er 1 år og har fått uvanen å klype og bite.. Han klyper veldig hardt og biter så det blir merker, både på meg og andre han "får tak i".. Jeg har prøvd alt jeg kommer på:

- si nei med vanlig stemme og ta handa hans bort

- si nei med streng stemme

- si nei og forklare at det er vondt for mamma og at han være snill og kose

- "skrike" au og ta han bort

 

Meeen ingenting ser ut til å hjelpe.. SUKK!!! Hva skal jeg gjøre??? Syns det er så fælt når han klyper andre barn så de får merke og begynner å grine...

 

Noen som har opplevd det samme og funnet virkemidler som hjalp?

 

[Laila77]

denne debatten er eg også intressert i. min gut er no 22 mnd og han har drive med biting klyping og no etter kvart lugging og slåing sidan før han var eitt år. vel og merke så er mor det største offer, heldigvis. ungane i barnehagen er det berre nokre få episodar med, og godt er det. men det er ille nok for meg. eg har også prøvd alle dei ting trilltrall nemner i sitt innlegg. har ved nokre anledningar også kome i skade for å skubbe e.l. småen når han bit f eks, på impuls i rein forskrekkelse over å få vondt. dette blir det ofte skrik av, og vi må trøste kvarandre begge to :-)

 

I det siste har eg byrja legge inn ein litt "hardare" taktikk, fordi han ikkje forstår at han gjer meg eller andre vondt. Så no tar eg att med same mynt, om dog litt mildare. Luggar han meg, så luggar eg han lett og seier at han må sleppe. Same med klyping. Dette fungerer bra, sjølv om han har blitt ganske forskrekka og sikkert litt skremt nokre gonger. Men eg tar sjølvsagt ikkje så hardt i at han får vondt, overhode ikkje like hardt som han, for han kan faktisk lage både kular og kloremerke på mor si. Poenget er at eg trur dette fungerer etter kvart. Han er så stor no at han må lære at det han gjer får konsekvensar. Viss ikkje ein er konsekvent i sine reaksjonar på uønska oppførsel trur eg at det vil straffe seg i lengda. Både i forhold til framtidige vener og i forhold til grensesetting med vaksne. Impulskontrollen blir danna rundt no, trur eg, men eg vil gjerne ha tilbakemeldingar frå andre, for om eg kan la vere å "lugge" min eigen son, så gjer eg gjerne det. Trur at eg skal gje denne metoden ei stund til, men om det ikkje fører fram, så sluttar eg igjen.

[trilltrall]

Jeg har hørt at det skal hjelpe å ta igjen med samme mynt, altså hvis barnet biter skal man bite tilbake. Nå hadde jeg håpet å slippe dette, hadde håpet at det fantes andre metoder! Jeg er sikkert ei "softie"... Men samtidig kan jeg ikke tolerere at gutten min "skader" andre barn. Og så er det jo vondt når han klyper så hardt at jeg går rundt med masse røde merker....

[HjerteMom]

Hei!

Datteren min drev og slo i ansiktet fra hun var rundt året. Jeg og samboeren min var enige om hva vi skulle gjøre når hun gjorde dette. Vi sa bestemt nei, og tok vekk handa hennes (holdt den litt fast), og fortsatte med det vi gjorde. Leste bok eller hva det enn var vi gjorde før hendelsen. Av og til sluttet hun, av og til kom en klaps til. Da sa vi bestemt "nei" på nytt, og satte henne på golvet. Det har ikke slått feil til nå. Hun blir grådig fornærmet, gråter og vil opp på fanget igjen. Vi tar henne opp igjen med det samme, for det er straff nok i massevis at hun må ned fra fanget.Det er akkurat som hun ber om unnskyldning, for hun blir såå kosete. Vi later som ingenting, og fortsetter aktiviteten eller gjør noe annet sammen med henne.

 

Det har hendt tidligere at hun har klapset i ansiktet på nytt igjen. Vi har bare gjort det samme på nytt igjen. Ned på golvet. Og da har hun forstått det. Nå er hun snart to år, og det er stort sett helt slutt på dette. Veldig effektivt, synes jeg. Og man trenger ikke styre med skjenneprekener og teste ut forskjellige ting. Prøv og vær konsekvent med dette en stund hvis han klyper og biter. Skjønner veldig godt at det er frustrerende. Lykke til!

 

Klem fra meg:)

[trilltrall]

Tusen takk for tipset! Dette skal jeg prøve. Jeg skal snakke med samboeren, så vi gjør det samme. Så får vi bare håpe på resultater..! )

[Gjest]

Gutten vår har vært fæl med å slå de siste månedene, og vi prøvde også ulike ting - uten resultat. Venninnen min ba meg prøve noe hun hadde hørt fra andre.

Dersom gutten slår noen, skulle vi gi den som har blitt slått, all oppmerksomhet. Trøste, og klappe på "offeret" altså, og gi null oppmerksomhet på gutten. Dette resulterte i, at han også syntes synd på den han hadde slått, og ville være god, og trøste han og.