** Veldig sjenert gutt - trenger hjelp og råd! **

[Anonym bruker]

Lillegutt er 3,5 år og begynte i stor barnehage i høst. Før det hadde han vært hos dagmamma/fam.bhg siden han var ca 2 år, jeg var hjemme med han til han var 1 år og 9 mnd, og følte det var nok for begge. Men helt fra han begynte hos dagmamma/fam.bhg frem til nå, i vanlig storbarnsavdeling (3-6 år) har han vært sjenert og ikke villet slippe oss, ofte gråter han når vi skal gå, og hver dag må den voksne løfte han opp og holde han til vi har gått. Som regel gråter han ikke, vi får lov til å gå så lenge han sitter på fanget til en voksen, eller på armen. I begynnelsen kom alltid flere unger og skulle si hei til han, og innimellom gjør de fortsatt det, men han bare snur seg unna, holder meg i beinet og unngår å se på dem. Det samme skjer om vi møter noen av barna fra barnehagen i byen, rundt her vi bor e.l., han blir sjenert og tør ikke se på dem, hilse eller noenting, selv om de sier hei til han!

 

Problemet er at jeg har inntrykk av at han ikke trives så godt i barnehagen, eller at de han gjerne vil leke med ikke vil leke med han! Han sier ofte at han har lekt med "Ola", "Per" eller "Jan", men når jeg spør de voksne sier de ofte at "neida, han sa at han ville leke med dem, men endte opp med "Lisa" i stedet"... ("Lisa" en en liten, veldig sent utviklet jente som har lagt sin elsk på gutten min..) Derfor gjør det så vondt inni meg når jeg tenker på at guttene ikke vil leke med han, så han blir "sittende igjen" med en han kanskje ikke har så lyst til å leke med..! Han er nesten alltid for seg selv når jeg/vi henter han og hyler av fryd når vi kommer. Og han har stadig sånne småkommentarer som gir meg et stikk i magen, f.eks. en dag kom han hjem og sa "mamma, jeg er tapern, det sier "Per" at jeg er"..! Eller "guttene er slemme", osv... Han er alltid glad for å gå i barnehagen, men vil allikevel aldri slippe oss når vi leverer han...

 

Er det noen som har noen tips/råd til meg? Det er så vondt å tenke på at han ikke har noen venner i barnehagen, og jeg lurer nå på å søke han over til en annen avdeling, evt til en annen barnehage, men om dette kommer av at han er så sjenert er jo ikke det noe vits! Trenger sårt hjelp her! Jeg har så vondt!

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg har gode råd, men jeg har selv en datter (4,5 år) som er litt sjenert/beskjeden så jeg kjenner meg litt igjen. Jeg har, som deg, alle antenner oppe når jeg kommer i barnehagen og følger veldig med på utviklingen der. Jeg prater med personalet og graver og spør....:-) Og jeg kommer gjerne til ulike tidspunkter når jeg kan, for å observere henne i ute/innelek/ulike situasjoner. Jeg prater også mye med henne. Skjønt hun synes vel egentlig at jeg forhører henne...:-).

 

I det siste har jeg også tatt i bruk klistremerker ( 5 klistremerker i uken = en liten overraskelse hver fredag) for å motivere henne til å tørre å ta kontakt med flere. Avtalen er at hun skal si til seg selv at "Jeg kan/tør gå bort til andre". Ikke bare vente på at de skal komme bort til henne. Det funker faktisk. Jeg inviterer også jevnlig venninner fra barnehagen med hjem til oss og det er både stor stas og til stor hjelp. De blir bedre kjent med hverandre og tar dermed lettere kontakt med hverandre i barnehagen. Jeg spør også personalet om å legge til rette for at min datter kan få komme på gruppe med de hun vil leke med når de har gruppeaktiviteter. Alt dette har positiv innvirkning og jeg følger at hun er blitt mer sikker på seg selv og tør langt mer nå enn tidligere.

 

I ditt tilfelle ville jeg ha startet med å ha et møte/en samtale med pedagogisk leder hvor du spør hvordan det ligger an og hvor du forteller litt om din oppfatning av situasjonen. Du kan også spørre om de kan jobbe litt med å "lirke" gutten din inn i guttegjengen/ mot de han gjerne vil leke med. Funker dette kan det etter hvert kanskje være lurt å invitere med hjem (De fleste 4 åringer synes nok det er stas. Iallefall er det det for jenter...:-) ). Tror iallefall det er lurt å prate med personalet så de blir mer bevisst på situasjonen, og be om jevnlige tilbakemeldinger. Når du vet at de jobber med saken får du det også straks bedre med deg selv :-)

[To sønner + nurk i magen]

Har du prøvd å invitere en og en av de jevnaldrende barna i barnehagen hjem til dere? Vår treåring synes det er kjempestas å ha med seg små venner fra barnehagen hjem. Spør personalet om det er noen sønnen din går greit sammen med, og inviter ham/henne hjem til dere. Da kan sønnen din bli bedre kjent med ett og ett barn i trygge omgivelser hjemme, og det føles trolig tryggere for en sjenert liten gutt. Treåringen vår er ikke sjenert, men har hatt godt av å ha med venner hjem for å øve på sosial omgang i andre fora enn i barnehagen.

 

Lykke til!

[Snart 3 barns-mor?]

Snakk med personalet i b-hagen!!Det er itilfelle et problem de må ta tak i,i barnehagen skal ALLE leke med ALLE.

Det er jo noe av de de skal lære der..

 

[Anonym bruker]

Skal ALLE LEKE MED ALLE? Hvorfor det? Det er jo helt unaturlig også for barn.... Men alle barn(og voksne) trenger noen viktige andre i sitt liv. Og ingen skal måtte være alene om de ikke vil det fra tid til annen. Men det er utolig viktig å skape et inkluderende miljø for barna i barnehagen, lære barna å vare en god venn, vise omtanke og medfølelse( spesielt for en som står alene...)