Biomor sin reaksjon på min graviditet

[gossegass]

var jo nesten som ventet. Hyling og skriking på tlf, mannen min ville jo ikke være glad i barna sine lenger, jeg var selvsagt en stygg hurpe. Greit, hun behøver ikke å like det, men nå er det 11 år siden det ble slutt mellom dem og barna er tenåringer. Kunne hun ikke prøvd å holde dette for seg selv, og heller latt som ovenfor barna at dette kunne bli moro for dem også??

[Kreoline]

Jeg blir mer og mer overrasket over hvor mye man må finne seg i når man har funnet en mann med barn fra før.

[ostekaka]

Stakkars dame.

[ana baroma]

Er det mulig?

Jeg blir helt lei meg når jeg hører sånt:(

 

[Gjest]

Helt utrolig.

Heldigvis har jeg aldri opplevd noe slikt med mor til min stesønn,hun driver med sitt og vi vårt.

[freebird]

Herre min hatt, etter 11 år er det jammen på tide å legge sånt bak seg!!!

De gangene "min" biomor har hatt helt usaklige og dumme reaksjoner har jeg sagt mitt lille mantra om og om igjen; JEG har et godt indre sjelsliv, JEG har et godt indre sjelsliv osv osv. )

 

Biomor her reagerte ikke så veldig da jeg ble gravid, så jeg trodde alt var ok. Men reaksjonen kom da vår lille prinsesse ble født i stedet, hennes første 5 mnd var biomor ekstremt vanskelig å ha med å gjøre. Nå er det bedre, selv om jeg nå holder meg så langt unna henne som jeg kan.

 

Siden biomor har hatt en sånn veldig reaksjon ville jeg satt meg ned med barna og fortalt dem rett ut at dere vil fortsatt være like glade i dem og at de vil få ta del i lillesøster/brors liv. Vær åpne med barna sånn at de vet hvor de står, trygge barn er mye gladere. )