Andre som får panikken?

[Gjest]

Jeg er førstegangsfødende og får innimellom helt panikken.

Kommer jeg til å klare dette? Vet jeg hva jeg går til?

Har selvfølgelig utrolig lyst på barn, men begynner av og til om jeg er for ung til ansvaret, om dette kommer til å gå bra...

hvordan kommer livet til å bli etterpå? Kommer det til å gå utover forholdet til meg og sambo? Hvordan blir sexlivet?Vi er jo så vante til å kunne ta en kjapp en på sofaen, til å kunne være oppe hele natta i helgene og sove lenge når vi har fri... Jeg ser ikke på det som noe dunt å måtte snu litt på døgnet, men er mest nervøs for at jeg ikke skal klare det når jeg sitter med babyen der. At jeg ikke skal vite hva jeg skal gjøre... Andre som føler det sånn?

[tripp-trapp-tresko-mamma:o)]

Ser ut til at du er klar over det meste som kommer til å forandre seg;-)

Da kommer det nok ikke som et sjokk på deg når dette virkelig skjer, for det gjør det!

Venter nr. 3 og må vel kunne si at livet ikke er det samme som det var før vi fikk førstemann:-)

Men, når det er sagt, -ville ikke byttet for alt i verden!

Hadde en periode der jeg ikke hadde særlig lyst på barn, men fant deretter en mann som forandret den innstillingen. Livet slutter ikke når man får barn, det forandres. Når det gjelder fødsel: ingen kan vel påstå det er like enkelt å få barnet ut som det var å få det inn, ikke er det like godt heller, men det er definitivt verdt det:-)

Lykke til!

[Gjest]

Ja er fullt klar over hva som kommer tror jeg... Har en lillesøster som er 12 år yngre enn meg, så jeg fikk jo ganske godt med meg hvordan ting er med nyfødte i huset. Gleder meg kjempemasse jeg, og tror jeg kommer til å klare alle utfordringene, men er litt nervøs for å ikke kunne tolke babyen...Hvorfor h*n skriker, hva h*n vil... men man lærer seg vel sånn...

[Regnbuemor til 2]

Kjære deg sauen! Dette kommer dere til og fikse SÅ bra. Du er reflektert, du oppsøker svar på ting du lurer på, du har tenkt gjennom hva som kan komme til og endre seg. Det som skjer nå er at kroppen din "gjør seg klar" til å ta i mot barnet, og hodet ditt gjør seg klar. Husk og innvolver partneren din i dine tanker også, for han går ikke gjennom den samme fysiske forandringen som du gjør nå. Livet blir mer hektisk vil jeg tro, og man blir tvunget til å bli mer a menneske. Men jeg for min del som alltid har ligget lenge om morgenen, og lagt meg sent, har taklet overgangen merkelig bra. Jeg ville ikke gått tilbake til min barnløse tilværelse for alt i verden. Nå fra fredag til lørdag, kom svoger og henta lillejenta, han ville så gjerne låne ho litt. Ho ble henta klokka tre. Jeg og min partner satt og tittet på hverandre og bel helt sånn: hva gjør vi nå da. Hva gjorde vi før liksom. Vi gikk ut og spiste, leide filmer, og sovnet før tolv av gammel vane...

[Gjest]

Hehe tusen takk skal du ha

er så fint når noen roer meg ned...

Sambo er helt med, spør og graver om alt mulig. Og jeg svarer selvfølgelig på alt jeg kan:) hehe tror jeg har lest meg ihjel om graviditet, fødsel og barn!

Han er sååå glad og stolt, og stryker meg på magen hele tiden. Er veldig glad for at han også gleder seg!

 

Panikken gikk over nå da. Den kommer innimellom, men så bare tenker jeg på hvor fint det blir, og at det jo er dette jeg er skapt for å gjøre. Vi mennesker har sterke instinkter, og de kommer godt frem når man får barn!

 

Takk skal du ha Det hjelper!