Er det sånn det skal være??

[to ganske tette og helt ferdig]

Veldig glad i min mor, vi prater sammen hver eneste dag, og hun ser min lille datter 5 - 6 dager i uken. Når pappan er på jobb hender det vi overnatter hos mine foreldre, rett og slett fordi da kan jeg få litt alene tid på kvelden til å prioritere mine veninner. Mini sover likevel og mine foreldre passer på. Min datter er veldig glad i "mor" og "far" og noen ganger føler jeg at min mor tar over for mye og at mini er mer glad i hanne enn i meg.

 

Er det bare noe jeg tror eller har andre noen liknende erfaringer. Jeg er jo mamman.... Har også fått høre at jeg er "gjerrig" på mini, men det er jo mitt barn!! Selv om vi er på besøk hos andre kan vel jeg ha henne på fanget for det????

 

Blir litt lei meg når det er sånn, vil jo gjerne at andre skal få holde og kose.

Er det noe i dette????

[Anonym bruker]

La meg gjette. Du er mellom 17 og 22 år.

 

Hvis du vil ha ungen for deg selv får du holde deg hjemme og ikke være hjemme hos foreldrene dine nesten hver dag.

[Verbena]

SÅ fantastisk konstruktivt da anonym!

 

Hovedinnlegger: Når du føler at din mor tar over så bør du snakke med henne om det. Også er det kanskje litt i overkant hvis dere overnatter mange netter i uka hos dine foreldre for at du skal ha fri, men ellers må du bare lage egene kjøreregler for din unge.

[Anonym bruker]

TRor kanskje du må frigjøre deg litt far din mor...Det er da meget spesielt å være hjemme hos foreldrene sine over natten bare for at mannen er borte? Aldri hørt på maken. Er ikke dere en familie selv da? Din mor trenger vel også tid til sitt eget liv? Og så holderdet kanskje å treffes en gang i uka? Blir helt svett av tanken på å være sammen med slekta nesten hver dag...Kanskje jeg er litt hissig her, men tror du rett og slett må ta litt mer ansvar selv dersom du vil at din mor ikke skal overta alt... beklager og lykke til!

[to ganske tette og helt ferdig]

Nå tror jeg du/dere har fått en litt gal oppfattelse av saken, jeg overnatter ikke hos mine foreldre fordi mannen min er borte da, jeg overnatter fordi jeg ønsker og ha det litt sosialt med veninner og for å slippe og legge mini for så å vekke henne og kjøre hjem sover vi begge over. å jo da de har sitt eget liv, men jeg har et godt forhold til slekten, hele slekten faktisk, ser både tanter, onkler og kusiner opptil flere ganger i uken. Jeg vil faktisk ha det sånn, men takk til deg som skrev om grensesetting.... Jeg må bli flinkere til dette. Det som er litt vansklig er at mini er første barnebarn på den ene siden og alle skal da ha en del av henne... veldig koselig, men veldig slitsomt.... Å nei jeg er ikke mellom 17 og 22. Å beklager at du ser sånn på det håper du har bedre forhold enn du gir uttrykk for anonym....

[to ganske tette og helt ferdig]

Til oppklaring stod det også at det HENDER.... vi overnatter og jeg er ikke der hele uken dette er snakk om en eller to ganger i uken og er der aldri mer enn 2 timer mini legger seg kl 1900 og de kommer hjem fra jobb kl rundt 16. Men helgene er det mye besøk og jeg eller vi klarer ikke si nei, både samboer og jeg har mye besøk og har hatt det siden fødsel....

 

Og jeg er en meget selvstendig mor.... men er redd for å tråkke noen på tærne... jeg vet de bare mener godt!

[Pappas fultreffer :)]

Unger har jo et kjempeforhold til sine besteforledre, stor sett vertfall, min er veldig glad i "momor" og "mordar", å han vil ikke hjem derfra om vi/han er der, men tror ikke han er mindre gla i meg for det. Besteforeldre skjemmer ofte litt mer vekk vet du

[Pappas fultreffer :)]

Og jeg lar gjerne besteforeldre passe på/ skjemme ut litt, han vet likevel hvordan jeg vil ha det hjemem. Han tilpasser seg Jeg også liker å dra på besøk til min mor, liker å ha henne rundt meg

[Luni og go'gutten =)]

Jeg syns ærlig talt ikke at det er noe rart at din mor føler seg "hjemme" i mammarollen når hun får ta såpass mye del i dagliglivet til din datter. Det er sånn det blir med tett kontakt, uansett hvem det er med.

 

Jeg tviler på at din datter er "mer glad i" mormor enn deg, men siden mormor som sagt er en stor del av livet hennes så blir det kanskje litt likestilt?

 

Hvis du ikke vil at de skal "ta over" din rolle, så tror jeg du må bli mer selvstendig kanskje.. Jeg er glad i min familie, men jeg prater heller med dem i telefonen et par ganger i uka enn å treffe dem såpass ofte. For meg blir det nesten litt unaturlig..

 

 

[to ganske tette og helt ferdig]

Dette er helt håpløst å prøve å forklare tror jeg.... det er jo bare angrep her jo synes du virkelig 2 timer er for mye oog være sammen med sitt barnebarn?? hun hun tar flere korte turer enn få lange, jobber jo nesten fult ved siden av....

 

Jeg fikser dette på egenhånd tenker jeg, dumt egentlig og skive inn når folk ikke kjenner hele historien....

[Anonym bruker]

ta deg e samtale med din mor. hun vil være glad i deg uansett etterpå. bode hos min mor en stund etter at jeg fikk småen, følte også at hun tok for mye over og jeg ble litt utrygg i min rolle. snakket med mamma og fortalte hvor mye jeg satt pris på at hun hjalp meg med gullet det gjorde jeg og men når jeg var tilstede trengte hun ikke være barnevakt, at jeg satt stor pris på råd men ikke komandoer om hvordan tingene skulle gjøres. hun forandret seg ganske etter det. hun ville bare at jeg skulle få være ung og kose meg og slappe litt av, var redd jeg skulle bli sliten og savne livet mitt før.

fortalte at jeg spurte om hjelp og råd om jeg trengte det og at jeg trivdes veldig godt som mor når jeg fikk være det.

 

etter denne samtalen ble det mye bedre. jeg ble mamma som en mamma skal være og hun ble mormor som en mormor skal være, mer ansvar på meg og mer kos på henne. mye bedre for oss begge.

 

lykke til forstår veldig godt din frustrasjon

[Luni og go'gutten =)]

Ja det er lett å misforstå på slike forum.. Det kommer helt an på hvilke tonefall den enkelte leser et innlegg i.

 

Nei, jeg syns ikke 2 timer er mye, men så mange ganger i uka som du skrev ovenfor syns jeg kanskje er ofte. Men jeg skal absolutt ikke sitte å fortelle hva som er riktig og galt for deg og din datter.

 

Jeg ga kun min mening på spørsmålet ditt med ut ifra den infoen jeg leste, det var ikke ment som kritikk på deg ) Bare en utenforstående som svarer på et konkret spørsmål )

 

Uansett så må du ha masse lykke til, som anonym her skriver så er det viktig å snakke med den andre parten om det som plager deg.