sambo ikke kommet hjem fra byen enda!!!!

[Anonym bruker]

Her sitter jeg og vår 8 mnd sønn å venter!Han var i 30 års lag igår og jeg fryktet egentlig dette allerede før han dro ut igår.Ikke lett å gjøre denne historien kort,men prøver...

Idet siste året har alle våre krangler gått på det at jeg syns han skal roe festingen litt nå som vi har blitt foreldre og ikke mins det å komme hjem til en" normal tid"

Noen dager etter at vi hadde kommet hjem fra sykehuset (med fam til stede)fant jeg kokain i lommen hans,og han innrømet at han hadde tatt.Var vel allerede der alt ble ødelagt men har lissom hatt det lille håpet om at vi er viktigere enn det...han sier han er ferdig med alt det der...men nå tviler jeg.Han er en utrolig bra mann på mange måter og jeg kan lissom ikke helt se for meg et liv uten om han heller,jeg elsker han jo!Men kan ikke bare god ta at hver gang han skal ut at han ikke kommer hjem...tanken på å skulle bli alene skremer meg litt,hva med det økonomiske,,????heldigvis er det jeg som har kjøpt leil,men hvis det er sånn at jeg blir alene har ikke jeg muligheten til å sitte med den,da må jeg selge og flytte til en annen by(bor i oslo) hva for støtte er det jeg evt kan få da?og hva hvis jeg ikke får bh plass????

Godt å få blåst det litt ut,takk til dere som gadd og lese dette....

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Uff da, skjønner at du er frustrert, denne mannen virker ikke moden, og jeg tror du ville fått det mye bedre uten han. Tror ikke du skal bekymre deg for det økonomiske,det ordner seg alltid.

Tror deg når du sier han er en bra mann, men ute på byen til kl 9 og en fortid med kokain lover ikke godt.

Ikke godt for oss å fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg hadde ikke orket et sånt liv.

La oss få høre hvordan det går da.

[Anonym bruker]

han kom nettopp hjem..men sågikke bra ut..kunne nesten ikke snakke og gikk rett i seng...får prate m han seinere..

[Gjest]

Huff, stakkars deg. Skal ikke gjøre annet enn å sende deg en trøsteklem. Det er bare du som vet hva du vil og må. Håper det ordner seg for dere!!!

[♥maxen min♥]

Uff, det er ikke gøy. Sliter nok ganske mye på deg tenker jeg! Skjønner godt at du ikke vil gå fra han heller, som du sier så har han mange bra sider også.

Hva med å melde dere på samlivskurs? Hjelper veldig på kommunikasjonen og vet at det er mange menn som begynner å tenke litt annerledes etter et slikt kurs! Hør m HS om de har kurs snart.

 

Han innser nok ikke hva han er i ferd med å miste, sett hardt mot hardt. Om han ikke er klar for å legge mesteparten av festingen på hylla er han ikke klar for familielivet heller.

 

Håper det løser seg for dere!!

[-carina-]

Huff! Misbruk av rusmidler er ikke bra, ikke godt for verken deg eller minsten å bo sammen med en som misbruker.

Ta vare på deg selv og barnet ditt og kom deg vekk fra ham!! Det økonomiske går sikkert! Ta kontakt med NAV i morgen den dag og snakk med dem. Fortell dem hvordan det er. De forteller deg hva du har krav på.

Du kan f.eks sette ned betaling av lånet til 30 år, kanskje du kan beholde leiligheten da? Om du bor i Oslo har du jo trolig ikke behov for bil, kvitt deg med den, bil er dyrt, det! Og se om du kan knipe litt her og der. Er vel endel penger du har krav på, så dette skal gå bra!

 

Nå er en liten utålmodig her, så jeg har ikke tid til å skrive mer. Vil bare ønske deg masse lykke til!

 

God klem!

[Gjest]

Hadde aldri godtatt at samboern min hadde "priotert" festing etter at vi hadde fått baby. Da mener jeg ikke at man skal bli kjedelige og aldri være med på noe fordi man er foreldre, er kjempeviktig å ta seg en real fest og komme seg ut av og til. (Skurrer litt for meg når du sier han tok kokain mens/like etter du var på sykehuset, men så er jeg veldig motstander av dop også da.....)

 

Det er bare du selv som vet om denne grensen er overskredet eller ikke, jeg kjenner han jo ikke. Men det er viktig at man tar ansvar når man blir foreldre, om det ikke gjøres av han, er det viktig at det gjøres av deg.... Økonomisk ordner det seg alltids, er hjelp å få!

 

Lykke, lykke til med valget ditt og stor trøsteklem fra meg.

[Anonym bruker]

kjenner meg utrolig godt igjen med hovedinnlegger....Vi har det på ganske samme måte, selv om min samboer har skjerpet seg endel i det siste....!!

[Anonym bruker]

HI her

blir veldig forvirra ja...har nevnt det med samlivskurs til han,kanskje jeg skal nevne det igjen?.

Jeg har sagt det så mange ganger til han at jeg bare ikke aksepterer bruke av stoff,spes nå som vi har et barn

Tilliten oss imellom er helt klart brutt,har hatt problem med å slole på han etter episoden fra sykehuset.

Har vært så sint på han til tider,det å bli mamma skal jo være det største(noe det er også)men lykken ble litt drept må jeg si når jeg oppdager at hantok/ tar stoff!Hva er det som feiler sånne mennesker tenker jeg....er valget virkelig så vanskelig for han?her sitter han med en nydelig liten sønn, og meg,og velger da sånne ting istede??klarer ikke helt og skjønne??

[Anonym bruker]

Er helt enig...skjønner ikke hva di tenker med.

jeg fant selv en pose med amfetamin i nattbordskuffen hans for bare noen uker siden, jeg løp og kasta det i do...! jeg blir så sinna....jeg vil ikke ha sånt i huset når jeg har en liten unge...han skjønner ikke alvoret i det hele tatt:(

[Anonym bruker]

HI

er nettopp det jeg har sagt til han...jeg kommer til og gjøre hva som helst for å skjerme sønnen min fra dette!!!!!

[Anonym bruker]

jeg også...!

Jeg håper han forstår at det er noe jeg ikke kan godta...!

Jeg trodde jo egentlig at han hadde slutta med sånt for flere år siden, så det såret meg mye når jeg innså at han kanskje ikke var så ferdig med det som jeg trodde...

Noen folk blir bare rett og slett aldri voksne...!

Jeg kan bare ikke fatte og begripe at dem ikke skjønner alvoret i dette!!

[Milletrille]

Kast han på dør, så kanskje han skjønner alvoret - hvis ikke er han ikke verdt din og barnets tillitt!

 

Ja, det høres sikkert brutalt ut, å si det sånn, men jeg tror med rimelig stor sikkerhet at du vil få det bedre uten han! Tror du tjener på det i lengden....

 

Vet det er tøft å bli sittende alene med ansvaret for en liten en, men kanskje du har noen rundt deg som kan hjelpe til?

 

Og som andre har nevnt over her, ta kontakt med NAV og hør hva du har krav på, er sikker på at det økonomiske ordner seg på et vis.

 

Ønsker deg lykke til , håper det ordner seg for dere uansett hva du velger!!

 

 

[Gjest]

Kokainen burde vært grunn nok til å flykte fra denne mannen her.Lykke til håper du bryter med denne mannen, hadde ikke villa latt han ødelegget livet mitt med bekymringer hele tiden.Bor du i oslo får du nok lett solgt leiligheten din.Og som alenemamma får du en del støtte.er helt sikker på at du klarer deg godt alene.

[Gjest]

Ps. om en er rusmisbruker er stoffet det en setter først uansett,få han avrusa og da kan dere kanskje fortsette livet sammen.men hadde aldri godtatt rusbruk sammen med barn.

 

[FIFFI *nybakt 2barnsmamma*]

Forstår ikke at du tørr bo en plass med sønnen din der det faktisk har befunne seg stoff i huset!! Tenk om han hadde klart å fått det i seg på en eller annen måte???? Det hadde ikke jeg risikert!

 

har aldri vært i den samme situasjonen,men jeg kunne ikke stolt på han. Tror heller du vil få det bedre alene!

 

Lykke til!

[allergibarn]

Her hadde valget vært helt klart - slutt med det tullet eller flytt. Hva gjør du den dagen han kommer hjem slik som i dag - og sønnen din stiller spørsmål... og forteller i barnehagen.... Han vil ha kontakt med pappaen sin som kommer hjem og så får han ikke kontakt, far klarer knapt å prate. Hva tror du det gjør med en liten gutt...?!

 

Dere bør nok ta en skikkelig prat ja, så får du spørre han hva som får han til å velge slikt - når det gjør at han kan miste dere, så får han selv velge.

 

Det økonomiske skal du ikke la stoppe deg iallefall. Du får overgangsstønad, dobbelt barnebidrag, farsbidrag og alt mulig... ei venninne av meg jobbet ikke før datteren var 3 år og hun fikk jo da kontantstøtte også - så hun hadde ca 17 - 18 000 utbetalt i måneden.... for å gå hjemme....!

 

Lykke til :-) Håper selvsagt alt ordner seg, men da må han virkelig mene det.

[Anonym bruker]

HI her...

Han innrømet at han hadde tatt kokain igår...sier at han er så lei seg og ikke skjønner hva han tenkte på...

Takk til dere alle som har svart meg...godt med noen trøstende ord..Og jeg vet at det beste er å si takk og farvel for meg,men dette er bare så vanskelig,skal jeg gi han en sjanse til...(det viktigste for meg er sønnen min)vet jeg klarer meg utmerket uten han(gjort det i to år da han studerte utland)har bedt han om og reise bort noen dager...vi får se..

[Gjest]

Lykke til ihvertfall!!!

[Anonym bruker]

Lykke til!

Jeg har også barn med en rusmisbruker. For meg var valget enkelt. Jeg kastet han ut. Vær klar over at du vil bli sett på som en dårlig omsorgsperson av barnevernet når du fortsetter å bo sammen med barnefaren. Ikke bare ruser han seg, han kommer ruset hjem og har dratt med seg stoff inn i et hjem med et lite barn! Tenk om gutten din en dag skulle få i seg noe av dette!!

Du kommer aldri til å kunne tilgi deg selv og barnevernet kommer ikke til å se på deg med blide øyne! Du kan jo selvfølgelig lyve og late som om at du ikke visste noe, men har du samvittighet til det?

Legg følelsene dine for han til side, jeg regner med at du elsker sønnen din mer. elsker han deg og er det noe tak i han slutter han med stoff og kommer krypende tilbake. Men la han virkelig bevise at han mener det før du tar han inn i varmen igjen. Barna våre kan ikke erstattes, menn finnes i bøtter og spann, mener nå jeg!

[Anonym bruker]

Jeg jobber som saksbehandler i barnevernet, og skriver under på det hun over meg har skrevet.

 

Kan bare på det sterkeste anbefale deg å ta ansvar for din sønns liv, og ikke minst ditt eget: FLYTT FRA DENNE MANNEN!!!!!

 

Jeg kan love deg at han har minimale sjanser på å få ett normalt liv, og ikke la deg dras med i søla. Vet det er vondt å ta tak i dette, men her må du! Og samlivskurs kan ingenting gjøre med fars rusmisbruk. Og barnevernet de tenker barnets beste, og det er ikke barnets beste å bo sammen med foreldrene der det er den type rusmisbruk i familien. Og med en mor som ikke tar ansvar er heller ikke noe positivt for barnets omsorgssituasjon.... Jeg ville uten tvil kjørt omsorgssak i denne situasjonen. Og kanskje også akuttplassert barnet, for dette er ikke en god nok omsorgssituasjon for barnet.

 

Kjære deg, snu før det er for sent, og ikke vær naiv og dum!!! (her vet du hva jeg mener!)