Bare jeg som synes det blir litt urettferdig?

[Anonym bruker]

Min mann er på trening 4 kvelder i uka (hverdag). Jeg er fortiden hjemme i mammapermisjon, og min mann drar på jobb før syv om morgenen - så jeg leverer eldstebarnet i barnehagen hver morgen. Jeg synse jeg har unger "rundt øra" fra morgen til kveld. Og så blir jeg lei meg fordi jeg blir sliten og irritabel.

 

Mannen min drar på trening klokken seks og er hjemme litt over åtte. Jeg føler det så urettferdig at han bruker så mye tid på seg selv, men han vil bare ikke skjønne det. Jeg har sagt det hundre ganger - men han nekter å gå med på at han er mye borte.

 

Så da blir jeg litt usikker jeg.. Er jeg urimelig? Vil helst ikke ha det sånn når jeg begynner å jobbe igjen. Er veldig veldig glad i barna mine altså, men jeg føler at jeg trenger å få litt "fri" jeg også... Og når jeg har gått en tur med bikkja (og det er det stort sett jeg som må gjøre), så definerer han det som "fritid"! For meg er det bare en av mange andre daglige plikter!

 

Og så synes jeg at han går glipp av mye tid med barna, det er ikke mange timene igjen av dagen til de liksom. Uff, trenger noen meninger fra andre jeg altså!

 

 

[trillemamma]

Ja, jeg synes han er urettferdig, fritid og oppgaver skal fordeles likt, synes nå jeg.

Det henger jo også sammen med hva dere var innstilt på før det kom barn inn i bildet.

 

Jeg kjenner f.eks. et par.

Han er på trening 4-5 dager i uken og det må hun bare godta, for sånn er han og det har hun vært innstilt på fra dag 1.

 

[Anonym bruker]

Huff, takker igjen høyere makter for at jeg er kvitt min egen lille egotripper av en eksmann.........

 

[3 blå]

Du har rett på å få mer hjelp synes jeg, så du er virkelig ikke urimelig om du mener han bør være mer hjemme.

[Anonym bruker]

Mannen min trener også ca 4 ganger i uken, men han trener rett etter jobb og slipper rushtid, så da er han hjemme bare en halvtime etter at han ville vært hjemme ellers.. Bare et tips, kanskje det kunne være noe?

 

Jeg mener at hver og ens egentid er viktig. Det gjeler jo også deg! Så hvis du ikke har noe særlig egentid (utenom turene med hunden), bør det kunne gjøres justeringer i heimen. Finn ut hva du ønsker å få tid til og hva som skal til for å få det til. Hvis du er konstruktiv kan det jo hende han er med på debatten?

 

Og hvis han mener hundeturer er fritid, kan han jo bytte ut treningen sin med en hundetur i ny og ne?

[Anonym bruker]

Dette er urettferdig! Du trenger også egentid. Jeg tror kanskje du må være litt mer aktiv i forhold til hva du ønsker å gjøre. At du for eksempel sier at du ønsker å trene den og den dagen fast. Hvis han ikke syns at han er mye borte, så må jo du kunne være like mye borte/ ha like mye egentid.

 

Kanskje mannen din kan ta noe av pappapermisjonen snart, sånn at han får litt følelsen av hvordan det er? Han har vel trolig hatt pappapermisjon tidligere, siden dere har et større barn, men nå er jo situasjonen en annen siden dere har to barn. Og da kan jo du være like mye borte som han er nå, for å vise han hvordan det er. Nå vet jeg jo ikke hvor gjennomførbart dette er for dere. Jeg vet jo ikke om du ammer etc. Bare en tanke som falt meg inn.

 

Jeg håper dette løser seg for dere! Du er ikke urimelig, i hvert fall!

[Anonym bruker]

Hei!

HI: Dette er helt klart urettferdig, og du er ikke urimelig. Problemet er at mannen din tar og tar så lenge han får lov. Jeg er enig med Anonym over her, at du må bli mer aktiv ang.egen fritid. (Denne prosessen har jeg selv gått gjennom)

 

Min mann er veldig rask på banen når det gjelder egentid. Men hvis jeg kommer på den samme banen, og hevder mine behov, så er det helt greit. Men så lenge jeg ikke viser mine behov, så blir jeg sittende hjemme (alene).

 

Min konklusjon er:

Si fra i tide om at f.eks. tirsdag og torsdag kveld skal du ut, fra kl. 17:30. Du kommer hjem når du er ferdig med det du skal. Samme om det er trening, kafé, besøk til venninne, kino. Eller på biblioteket og lese avis uten at noen krever noe av deg. Hvis han prøver seg på at du kan gå etter at han har kommet hjem ( klokka 20 - da har du vel 2 timer til rådighet før du sovner....) så får du heller skape avtaler/planer som går fra et tidspunkt slik at han tvinges til å ta sin del av kveldstid med barn. Slik må nemlig jeg gjøre.

 

Jeg sier fra i god tid, minner han på det før den dagen jeg har en avtale, og så er det bare å kjøre på.

[Anonym bruker]

Min var også sånn, men han jobbet overtid stort sett hver dag.

Etter et år med mye klaging og krangling fra min side så endret jeg på hvordan ting skulle fungere. Ukedagene kunne jeg gjøre lite med siden han ringte hver ettermiddag å sa han måtte jobbe men derimot helgene de kunne jeg gjøre noe med.

Jeg begynte å gå ut på byen på lørdagene sammen med venninnene mine, i begynnelsen var det ca hver andre tredje helg , men en gang ble det tre helger på rad, da sa han ifra at nå fikk det være nok. Vi hadde jo aldri tid sammen lenger.

Vi tok oss en lang prat å han begynte endelig å skjønne at ha kanskje jobbet litt mye.

Nå har vi det fantastisk å han jobber kun overtid hvis han må.

 

Det blir nesten litt det samme når det gjelder trening, hvis han ikke er proff da