hva kan det være....ang søvn

[buble m spira]

Tulla på 17 mnd. pleier vanligvis å være lett å legge, sovner som regel ganske fort etter at vi har sagt natta, lukket døren og gått ut. Og hvis hun har våknet på natta har hun som regel fått litt vann og så sovnet igjen. De siste dagene vil hun ikke legge seg. Hun legger seg ned og er stille 5 min så begynner hun å hyl gråte. Og roer seg ikke hvis vi ikke er inne på rommet sammen med henne. Hun vil opp og ut av sengen, noe vi ikke pleier å gjøre etter at hun er lagt. Hvis det ikke virker som om det er noe spesielt da. nå har hun vært urolig siden 19.00 ca. Igår la hun seg som hun pleier og sovnet, men våknet med et hyl 11/2 time etter leggeing, ville ikke roe seg da heller uten at en av oss satt inne på rommet hos henne og hysjet hver gang hun ble urolig. Hun pleier jo å være så enkel å legge, men nå er det helt umulig og vi skjønner ikke hva det er for noe. Hun har holdt på med hjørnetenner en stund. Og de har ikke kommet opp enda, men kan det være de som gjør at hun er så urolig? Har ikke feber, men har vært snørrette og hadde influensa forrige uke.

 

Langt innlegg, men blir litt fortvilet og vet ikke helt hva vi skal gjøre...

 

Blir veldig takknemmlig for svar...

[Solstråle*]

Skrev et innlegg i denne tråden i går. Du kan jo ta en titt på den:

http://www.dinbaby.com/forum/thread/8215195

[cashewnøtta]

Det er som om jeg skulle skrevet det selv... Vesla her er 18 mnd og har den siste uka HYL-skreket når vi skal legge henne. Vi har måttet sitte på rommet hennes og holde i hånda til hun sovner. Og når vi reiser oss og går ut, kan det hende det knirker i golvet, og da er det på'an igjen...

 

Om natta har hun sovet igjennom en stund, men nå våkner hun 1-2 ganger. Og da klarer vi ikke å roe henne i sin egen seng (orker ikke sitte og holde hånda i 1 time heller..), så vi tar henne mellom oss i senga. Tar en stund før hun sovner der og, men hun griner iallefall ikke. Virker ikke som hun har vondt, mer redd egentlig.

 

Vi klarer ikke la henne skrike på denne måten om kvelden, så vi gjør det vi kan for at hun skal føle sg trygg, så får vi håpe det bare er en fase...

[buble m spira]

dytter dette opp igjen, vet ikke hva jeg skal gjøre. Har hatt en ny runde i kveld, og nå har hun begynt når hun skal legge seg på dagen også. Har prøvd å holde hånd, men det vil hun ikke, hun vil bare absolutt ikke legge seg ned og hyler. Nå har vi endt opp med å si at ja, vi skjønner at hun ikke vil legge seg, men det må hun, legge henne ned og gå inn og ut av rommet mens døra står på gløtt. lurer på hva som er galt...

[Laila77]

eg kjenner meg sånn igjen i det som blir sagt her. var igjennom same greia for nokre mnd sidan med vår kar som no er 22 mnd. bråket starta litt før jul, og då var han 19 mnd. har vore nesten som ein drøm på sovefronten heile tida, men i jula eksalerte alt inn i eit sirkus av sovenekt, skrik og smokk-kasting til den store gullmedalje, vatn, opp av senga, leike midt på natta og meg sovande i same rom i rein desperasjon. Vi har kun unntaksvis måtte til med for eks sitte til han sovna og slikt før, men i jula braut eg alle mine tidlegare reglar for å få litt søvn til han og meg (samt resten av huset, vil eg tru :-). Til forskjell frå deg, om eg forstår innlegget rett, så "visste" eg at dette var berre trass. Høyrer det på skrikinga at det verken er mareritt, vondt eller noko anna negativt på ferde. Det var rett og slett testing av grenser for kor langt mor og far ville gå for han. Og vi gjekk lenger og lenger. Nye forsøk på lure leggerutingar bleir fort gjort til skamme, og "snille tiltak" som vatn på flaske i senga og liknande blei til dårlege vanar med det same.

 

Når vi kom heim frå juleferie bestemte vi oss for at nok var nok. Vi var slitne alle saman av dette styret, og vi stålsette oss og gjorde oss harde. Vi kutta ut smokken fordi den kun blei brukt som "terror-instrument" som blei kasta bak senga for å så kunne rope på oss for å hente den. Ungen kunne sovne like godt utan. Dette var nok i seg sjølv ein tøff turn for småen, for han likte godt smokken sin. Men når det blei uholdbart å drive å hente den, så blei det det. Vi bestemte oss også for at vi skulle vere snille å sitte ved senga og synge ein del dei første kveldane. Så, når han var roleg, sa vi bestemt godnatt, sove godt, mamma /pappa sit inne i stova og passer på deg. Vi er her, og vi er gla i deg, og slikt. Så, når det var godt natt, så var det det. Så vi gjekk ikkje inn att til han, men hadde døra open mellom soverom og stove (vegg i vegg) med tv på og oss som snakka. Dette for at han då høyrer av i er der. Men det var ein tøff periode som varte ganske lenge. Byrja (minus første to dagane då var vi der til han sovna, for då skreik han lenge) med ca 30 min skrik/klaging/klynking/småprat, så 25 min osb fram til ingen ting. Valde også å vente lenge med å gå inn om han vakna om natta (som regel i 11-tida når vi la oss) for å høyre om det var "krise" eller om han sovan igjen. Som regel sovna han. Etter nokre netter med denne metoden slutta han nesten med å vakne i denne tida, for det var ikkje hjelp i. Blei ikkje noko kos eller oppmerksomhet, og kva er poenget då, i lengda. Heile prosessen tok omtrent i mnd. Sa i frå til nærmaste nabo, så ho ikkje skulle tru vi var galne.

 

For dei av dokke som no trur at "jo, det er de", så må eg sei at vi gjorde det slik fordi vi kjende at nok var nok, og at ingen ting hjalp. Vi følte vi visste at skrikinga ikkje var på grunn av sjukdom, vondt eller redd. Det var trass, og i ein slik situasjon meiner eg at foreldra må vise rette veg.

 

Det skal også seiast at sjølv etter dei første dagane var småen like smørblid om morgonen, og bar overhode ikkje "nag" over den strenge behandlinga kvelden før. Det at vi no har rolege fine kveldar og netter gjer så godt for oss alle, at den mnd vi dreiv på med det strenge regimet var verdt det. No kan vi gå inn til han om han vaknar, og det treng ikkje bli ein "uvane" som vi må følge opp kvar einaste kveld.

 

Eg seier sjølvsagt ikkje at du skal prøve dette, eg har berre delt mi erfaring.

 

Lukke til!

[Anonym bruker]

Synes dette hørtes svært fornuftig ut jeg. Frøkna vår har også hatt sine utprøvelser på sovefronten - men vi har tatt tak i dette ganske fort. Så snart hun reiser seg i senga og står og hyler, så er det bare å legge ned igjen og si at nå er det natta så nå skal hun sove. Jeg har også rett og slett holdt henne bestemt nede i senga fordi hun spreller og sparker. Etter bare en liten stund så roer hun seg ned med en gang. Og er like god og grom som hun pleier å være. Stryker meg på kinnet og sier natta. Dette har hendt toppen 5 ganger fra hun var 12-13 mndr. til nå som hun er snart 18 mndr. Det er nok veldig lett å la ting skli ut når gullet plutselig endrer væremåte og man er usikker på hva det kan være. Som regel er det trass og utprøving av grenser. Samt at de jo også forstår mer og mer etterhvert som de blir større, og handler også deretter. Hvorfor skal de sove når andre er oppe? Jeg vet at selv om hun sovner rolig på kveldene nå, så er det nok snart behov for en ny runde fra hennes side - bare for å se om vi gir oss snart :-) De er da søte også da, der de står med bleierompa og store krokodilletårer. For - hvis man tar dem opp av senga så er jo plutselig alt helt i orden. Så da er de nok hverken redde eller syke. De fleste foreldre merker nok forskjell på om det er trass eller sykdom som forårsaker våkenheten.

Våre leggerutiner nå er først og fremst at hun blir fortalt at nå skal hun legge seg (badet, pyjamas, pusse tenner, natta). Så synger vi et par sanger - det elsker hun - og så er det nattakos og hun sovner etter noen minutter. Hun bruker smokk i senga da - den kaster hun nok ikke langt fra seg :-)

[Nuss Nuss]

Sønnen min på 18 mnd hadde også en sånn periode (har det til tider fortsatt) hvor han ikke vil sove. Da står han opp av senga og kommer ut på stua. Vi går og legger han igjen, han hyler evt en stund, blir stille, hyler litt igjen, kommer ut på stua og vi følger han tilbake i seng igjen med det samme. Sånn holder vi på helt til han blir i seng og sover. Han har fått "voksen" seng som han selv kryper ut av og han har dessverre lært seg å åpne døra. Før han åpnet døra selv lot vi han stå der å grine litt før vi gikk inn til han og la han i seng igjen. Man må bare være bestemt og ikke rikke på krava om at nå er det natt og da sover vi i sengen. Det er litt tøft men stå på så går det over etter en stund! Lykke til og lenge leve tålmodigheten!

[buble m spira]

Takk for svar, hjelper å lese innleggene deres. Ser at endel av dere har gjort det samme som vi gjør nå. Nemmlig sier at det er natt og at nå må du legge deg og legger henne ned. Går ut. Hun hyler og gråter og skriker ( ikke klaging men skikkelig hying) Vi går inn igjen legger henne ned evt holder henne nede til hun har roet seg og sier at vi er der. Kanskje nynner noen strofer for å roe henne for så å si natta å gå ut igjen... Og sånn holder vi på. Men det jeg ikke skjønner helt er om det er trass eller om hun har vondt er redd når hun legger seg. Vet jo at hun holder på med hjørnetenner og har lurt på om det er derfot hun har begynnt sånn... men syntes hun har holdt på med disse lenge, og har tidligere ikke hylt og grått av full hals ved legging. Er derfor jeg blir usikker. For syntes det høres ut som om noe er galt siden hun hyler og gråter så kraftig. Har forresten prøvd å ta henne opp og satt meg med henne i stolen ved siden av, da er hun rolig og klamrer seg til meg, men så hyler hun igjen når hun blir lagt. Dette har bare ført til at hun sovner enda senere og vi holder på lenger... er derfor vi har sluttet med å ta henne opp av senga, men sier at det er natt og at hun må sove og at mamma og pappa passer på og er glad i henne og så går ut når hun har roet seg igjen. Tror nok bare vi får holde på og håpe at det går over snart...er hardt når det står på... Takk for svar alle sammen, hjelper å høre at andre har hatt opplevd liggnende. )

[Nuss Nuss]

Ja det er veldig tøft spessielt når man merker at det ikke er helt normal gråt! Nærmest som de er redd noe. Sønnen våknet sent en kveld og hylte hysterisk. Far gikk inn til han men det hjalp ikke. Jeg kom inn og da klamret han seg inntill meg og begynte etterhvert å roe seg ned. Far la seg sammen med han (jeg er høygravid) men da begynte han å hyle hysterisk igjen fordi det ikke var meg! Han er en riktig pappagutt så det var helt merkelig. Da fikk han komme opp i senga våres så la pappan seg i senga hans den natten mens vi hadde dobbeltsengen. Da sovnet han igjen tilslutt. Han pleier kun å få komme opp i våres seng om morgenen men den natten gjorde vi et unntak. Tror han kansje hadde et mareritt om at mamma ble borte el. Han har aldri reagert sånn på vanlig legge trass. Tror det eneste vi kan gjøre når det gjelder leggingen er å gjøre som vi gjør. Å ikke la de få komme opp igjen. Da er det bedre vi sitter/legger oss med de de gangene de reagerer annerledes enn de pleier. Men vi må også passe på at de ikke begynner å bruke hysterisk skriking som et middel for å få viljen sin. Føler ofte vi tar to skritt frem og så et tilbake igjen. Vi må bare ikke gi opp.

[buble m spira]

Hei nuss nuss, måtte bare svar på innlegget ditt. Takk for støtten... Det har gått bra de siste nettene, men hun fikk feber igår, så kan hende det har ligget noe i gjerde. Er også gravid og venter nr 2 i juni... Så det blir nok ekstra slitsomt akkurat nå... men sånn er det bare. De er jo verdens herligste unger uansett. Lykke til med graviditeten videre )

[Nuss Nuss]

Ønsker deg også lykke til videre! Jeg har termin 7 mai så nå er det snart et nytt lite medlem av familien å ta seg av. Gleder meg masse selv om det nok blir tøft. Vi må jo prøve å støtte hverandre når vi kan.