Dette skal jo være den fineste tiden av livet mitt...

[Andie82*tobarnsmor*]

men det føles ikke sånn.

Savner så mammaen min....neste fredag er det 6 år siden hun døde, og jeg gråter fortsatt, hver gang jeg hører en sang, kjenner en lukt eller ser noe som minner meg om henne. Skulle så ønske hun kunne vært her med meg nå.......sett magen min vokse....trøstet meg når jeg er lei meg, og beroliget meg når jeg er bekrymret......æsj....

Sorry, er alene hjemme, og litt har litt for mange tanker i hodet.....sikkert litt hormoner og..... Savner henne bare så utrolig masse..... letter litt og få det ut.....

*tørker tårer*

[Solskinnsjenta]

åh, trøsteklem til deg!

 

Har ikke noe annet å si...

[Norwegian by injection]

Uff da, så trist...trøsteklem fra meg. Min mor bor i USA og tenker mye på det hun går glipp av. Blir litt deppa når jeg tenker over det. Håper du får mye støtte av mannen og svigerfamilien. Klem :-)

[Andie82*tobarnsmor*]

tusen takk for gode klemmer.....:-)

har en super samboer, med en fantastisk familie, som har stilt opp for meg 100% siden mamma døde, og jeg er utrolig glad i de, og setter kjempestor pris på alt de har gjort for meg....uten de hadde jeg ikke vært der jeg er i dag....

[*Angelface*]

Vet hvordan du har det.. Mistet faren min april 2005. Tenker på han hver dag. Og etter jeg ble gravid drømmer jeg så masse hver natt..Og han er med i ALLE drømmene...

Lykke til iallefall..

[vilha3 (09.09.07)]

Vi er i samme båt... Jeg mistet mamma'n min for 8 år siden og det er fortsatt et stort hulll i hjertet mitt... Merker at jeg tenker ekstra mye på henne nå når jeg er gravid igjen, det er så mye jeg lurer på som hun sikkert kunne svart på...Og så er det så inderlig sårt å tenke på at ungene mine vokser opp uten muligheten til å bli kjent med Mormor. Skjønner godt hvordan du har det nå... Sender deg en stooooor klem.

[LilleMy med nr3]

jeg forstår deg veldig godt. mista mamma'n min for snart 4 år siden. selv om jeg i det daglige vanligvis ikke tenker på henne, så er det spesielt når man er gravid. jeg fikk mi tulle et år etter hennes død og det var fryktelig tøft. kjenner det er tungt denne gang også. tror det er viktig for oss som "mangler" mamman si å kunne få lov til å si at "nå føler jeg meg skikkelig alene og ensom og savner mamma". det hjelper godt for meg, både i sorgprosessen (Som jeg tror aldri tar slutt) og for svangerskapet.

 

Mange gode klemmer fra meg til deg!

[Anonym bruker]

Jeg skal si deg en ting; denne tiden er sjelden den fineste tiden i livet. Det er veldig vanlig at man "analyserer" sitt eget liv, barndommen, familien og oppveksten når man er gravid for første gang.

Veldig mange som har opplevd noe trist i familien får dette forsterket når man blir gravid. Man tenker på hvordan dette barnet kommer til å få det, og du som ikke har moren din lenger tenker sikkert på hvor trist det er å ikke ha henne rundt seg i denne perioden.

Jeg hadde en forferdelig graviditet første gang, takket være min alkoholiserte far og moren min som bodde på andre siden av verdenskartet. Trodde at et barn ville gjøre livet mitt bedre, men jeg fant fort ut at det var mer enn et barn som skulle til. Jeg måtte jobbe med meg selv, og det fikk jeg hjelp til.

 

Kanskje du skulle ta kontakt med helsestasjonen? De har psykologer som kan hjelpe deg. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg mistet pappaen min for 13 år siden, og det er veldig tungt å tenke på at han aldri får se lillegutt vokse opp, og heller ikke føre meg opp kirkegulvet. Men sånn ble det bare.. Når jeg savner han og blir deppa prøver jeg å tenke på det gode vi hadde sammen.. det pleier å hjelpe=) Men når du har mistet noen du er glad i så har du lov til å være litt lei deg og på en dag som fødsel, bryllup osv. Det viser bare at du tenker på dem som er gått bort..