Puppe-gal

[Gloria **]

Vår gutt på nylig fylte 2 år er puppe-gal! Han går ned i genseren min, til barnehage-damene, til pappaen, til de andre mødrene i barnehagen, på mormoren sin, på OLDERmoren sin - rett og slett på alle. Mest meg da.

 

Og dette er jo uskyldig og søtt så lenge han er 2 år, men hvordan kan man avvende puppe-kosing på en ok måte? Må innrømme at jeg synes det blir litt mye, og han er blitt mer krevende den siste tiden.

 

Flere med puppegale unger??

[englegull]

Hehe, høres ut som gutten min...

 

Hvor lenge ammet du? Jeg sluttet å amme i november, men han har ikke blitt mindre puppegal av den grunn.

 

Jeg bekymrer meg ikke så veldig, bare håper det går over etterhvert;-)

[Synnøve_Solbakken]

Vi sluttet for under en mnd siden, han var da 25 mnd, han spurte om pupp et par ganger for dagen i nesten to uker. Nå spør han ikke mer, selv om han ser meg uten bh. Jeg sa at puppen var ødelagt da han skulle slutte med pupp. Godtok det ganske greit.

Han var puppegal tidligere, særlig når han var grinete, nesten sleit av meg genseren, da syns jeg det var på tide å slutte.

[Gloria **]

"puppene er ødelagt" - kanskje det virker!!

 

Har ikke ammet på et år så jeg tenker mer på det at armen skal ALLTID ned i genseren uansett situasjon. Og om natten når han kommer inn til oss for da MÅ jeg ligge slik at han har fri tilgang på puppene. ;-) Litt koselig også selvsagt men nå har jeg lyst å være mer MAMMA og ikke bare en pupp på to bein. Hehe..

[Synnøve_Solbakken]

Ja vet også om at noen tar plaster på puppene for å understreke at de er ødelagt. Min begynte først nå i det siste å ville ta på dem også, før har det vært melken som var det viktigste. Ikke noe kjekt å være blandt folk når barna drar av klærne...

 

Lykke til! Deilig å ikke bare være vandrende pupper