Om å svare på anonyme innlegg

[moo]

Det forundrer meg at når noen skriver et anonymt innlegg om et problem her inne, skjer det rimelig ofte at noen svarer noe slikt som "Dette tror jeg ikke noe på!".

 

Er enkelte folk så redd for å bli lurt av fremmede på nettet til å tro noe som ikke stemmer, at de heller vil fremstå som kyniske og kalde?

 

Innimellom kommer det innlegg som helt klart er lagt ut som spøk, ok. Men når noen skriver om et problem de har, er det ganske ofte at noen sår tvil om det hele er oppdiktet. Tenk om det ikke er det, da? Hvor fortvilende må ikke det være å ikke bli trodd her, på toppen av problemet som allerede opptar tankene til vedkommende?

 

Er jeg i tvil om et innlegg er "ekte" så hopper jeg enten over tråden, eller svarer som om det er det. Det koster meg ingenting å bli "tatt" for å være godtroende eller lettlurt dersom det innlegget bare er tull. Heller det enn å mangle evnen til empati.

[tante grusom master of law]

Enig med deg! Best å hjelpe når man kan. Er kjipt at noen anonyme som bare tøyser skal ødelegge for de som har ekte problem.

[selfangerkjerringa]

Enig med dere. Problemet er at det er såpass mye tulle-innlegg fra folk som bruker anonymknappen for å få litt moro med å lure andre, at jeg har vanskelig for å ta anonyme innlegg seriøst for tida... MEN jeg gjør som moo: hvis jeg tenker "det kan være seriøst" så svarer jeg som om det er det. Hvis jeg syns det er åpenlyst at det er juks, så lar jeg tråden være - enkelt og greit

[så var vi 4]

Nå generaliserer du og antar at alle har samme utgangspunkt i hva som regnes som "normalt" som du har. Noen synes kan det virker for godt til å være sant selv om du/jeg/andre synes det er et helt legitimt spm.

[moo]

Selvfølgelig generaliserer jeg!

 

Men du misforstår tydeligvis det jeg skrev. Jeg skrev ikke noe om at jeg klarer å skille tull fra sannhet, eller at andre bør vurderer innlegg på lik linje med meg. Jeg skrev at om jeg er i tvil, så hopper jeg over tråden eller la tvilen komme HI til gode.

 

[Gjest]

Jeg pleier, som den kyniske og kalde personen jeg er, å helgardere. For å ta eksempel i dette; tråden om barnet som blir plassert i bagasjerommet, Der hadde jeg en liten stund mine tvil om sannhetsgehaltet og valgte å si fra om det, samtidig som jeg la til at dersom det er slik så ville jeg anbefale... osv...

Og det har jo vist seg (i allefall i mine øyne) at innlegget ikke var tøys.

 

Så dersom man tviler på sannhesgehaltet og allikevel har planer om å svare så er det faktsik mulig å gjøre det på en måte som ikke fornærmer eller rakker ned på HI.

[moo]

Det jeg ikke forstår, er behovet for å helgardere seg? Hvorfor si ifra at man tviler på innholdet? Tar enkelte seg selv så høytidelig at det er farlig å bli lurt?

 

Hadde du skrevet i et svar til ett av mine innlegg at du tvilte på at jeg sa sannheten, men dersom jeg gjorde det, så anbefalte du a, b eller c, så hadde jeg følt meg både fornærmet og rakket ned på av et slikt svar!

[Gjest]

Jeg finnes ikke redd for å bli lurt, men er et menneske som alltid engasjerer meg mye og byr veldig mye på meg selv. Både her inne og i hverdagen.

Og jeg føler ikke for å by av meg selv på lureri.

Jeg kan gjerne dra til Lørenskog eller Kongsberg om noen trenger en hjelp jeg kan tilby jeg.

Når noen da kommer inn her og "utnytter" godheten til de jentene som er her inne, som byr på seg selv og sine kunnskaper og forsøker sitt ytterste å hjelpe synes jeg det er ufint og uhøflig. Ja, direkte dårlig gjort.

Og det er grunnen til en potensiell helgardering.

Og jeg tror i allefall selv at jeg stort sett er i stand til å formulere meg slik at jeg ikke fornærmer. Håper det.

 

Og sånn at det er sagt, de innleggene som er tvilsomme er det ytterst få av.

Med min fartstid her inne så ser jeg relativt raskt om det bare er piss, og styrer unna...

[moo]

I løpet av de fem og et halvt årene jeg har vært på DB, har jeg sett en del slike innlegg som har fått krasse "Dette tror jeg ikke noe på-svar". Derfor hovedinnlegget. Det var for øvrig ikke myntet på deg!