Barn i barnehage -for små når de er 1 år?

[Anonym bruker]

Hva er deres tanker om dette?

 

Er barna for små til å være i barnehage når de bare er 1 år?

Eller synes dere at det er tidlig?

 

Før har jeg tenkt at det må være fint å være hjemme med barnet lenger enn bare ett år, men nå har jeg fått en seriøs jobb, relevant i fht utdannelse, fast jobb og jeg bor på et lite sted det kanskje ikke er så lett å få en slik jobb igjen hvis jeg sier opp.

En annen ting er om man har råd til å være uten jobb... Med lån og alt mulig..

 

Men 1-åringer i barnehagen? Hva synes dere om det?

Går det fint?

 

Jeg og pappen har jo rett på 1. permisjon. Kanskje begge jobber litt redusert og med barnet 2 eller 3 dager i uka og barnehage resten?

Eller?

 

Hva med dagmamma, er det trygt å satse på, når man nå ikke kjenner noen som gjør slikt? Er det bedre enn barnehage?

 

 

 

 

[HW & MW + nr3]

Sønnen min stwrtet i barnehage da han var fyllt 1 år! Jeg var som du veldig skeptisk og følte han var veldig liten til å sulle være i barnehage...men det gikk over all forventing! Han hadde det kjempe fint i barnehagen og koset seg der med de andre barna! Jeg var student da han gikk sitt første år i barnehage og dette gjorde at jeg hadde kortere dager slik at jeg kunne hente han tidlig og han slapp lange tunge dager i barnehagen!!

Det er klart at det vil variere litt fra barn til barn, men jeg kan hvertfall dele mine gode erfaringer!

Vi vurderte også barnehage opp mot dagmamma, men ettersom vi ikke kjente noen som jobbet som dagmamma, eller fikk gode referanser fra noen føltes det trygt å ha han i barnehage!

Lykke til!

[Isadora nybakt mamma 14.06.07]

Jeg har jobbet i barnehage i mange år, og har tenkt en del på problemstillingen du beskriver, da jeg selv vil være i samme sit. etter fødsel. Barna har det som regel veldig bra i bhg, men jeg har stor motvilje mot å sende min egen ett åring dit... Synes det er mer passelig for de fleste barna å begynne når de er ca tre. Hvis jeg har forstått det riktig har du krav på et års permisjon ekstra uten lønn, men dette er jo ikke mulig for de fleste. Ordningen med at begge jobber litt redusert høres jo glimrende ut! Har tidligere jobbet i bhg på småbarnsavd i Oslo, der ville jeg ikke nølt med å ha ett-åringen min, de hadde egen småbarnsavd. med rolige omgivelser og fantastisk personale. Her hvor jeg bor nå fins det bare en bhg, og den er så liten at alle barna går i samme avd. dette blir veldig overveldende og urolig for den lille, særlig hvis barnet ikke har lært å gå ennå.. Men barna er så forskjellige, non finner seg til rette fra første stund, mens andre kan hyle store deler av dagen i ukesvis... Selv om jeg har jobbet i bhg selv, og synes personalet der er utrolig dyktige, tror jeg at jeg ville valgt dagmamma første året hvis jeg fikk bestemme selv, pappan er ikke enig, så vi får se. Kommer veldig an på personligheten til lillemann. Et alternativ ville vært å finne seg kveldsjobb, og nesten ikke se noe til min kjære, men har som du vært heldig å få fast jobb som passer til utd. jeg snart er ferdig med, og må tviholde på den!!

 

Ikke enkelt dette... Lykke til!!

[Anonym bruker]

hei jeg jobber selv i b.hage og mener at barna er for små til å være i b.hagen når de er så små, de blir mye overlatt til seg selv for det er for mye barn og for lite personal. så jeg hadde tatt dagmamma, har selv hatt det til mine til de var ca 3 år. de små har ikke noe utbytte på d.

[Anonym bruker]

Jeg har ei lita jente på 15 mnd som begynte i barnehagen noen uker før hun fylte ett år, og jeg synes ikke det var for tidlig. Jeg er av den mening og oppfatning at også små barn har veldig godt av å være med andre barn, og andre voksne enn foreldrene. Nå skal det sies at det tok ei stund før jenta mi ble ordentlig tilvent i barnehagen, mye på grunn av at hun har vært veldig mye syk siden hun begynte der - men det er veldig forskjellig fra barn til barn hvor lang tilvenningsfase de trenger. Men nå går det kjempebra - hun stortrives sammen med de andre ungene, og det er tydelig at hun føler seg trygg sammen med de ansatte.

 

I jula møtte var vi litt sammen med ei jente som er like gammel som jenta mi, og vi kunne se veldig godt hvem av dem som gikk i barnehage og hvem som ikke gjorde det. Jenta mi var mye mer sosial, gikk bort for å hilse på den andre og inviterte den andre til å leke med seg - mens den andre jenta tydelig ikke var så vant til andre barn, trakk seg bort og begynte å gråte.

 

Jeg angrer ikke et sekund på at vi lot henne begynne når hun var 1 år, men jeg anbefaler litt korte dager den første tida. Kanskje dere kan jobbe litt redusert og hente barnet tidlig i barnehagen? Jeg er av den formening at barnehage er et bedre tilbud enn dagmamma, også til ganske små barn. Jeg ville i alle fall aldri tatt sjansen på å sende mitt barn til en dagmamma jeg ikke kjente, det blir noe annet hvis dagmammaen er en bekjent.

[Anonym bruker]

syns oxo d er for tidlig når barna er 1 år, så valgte å være hjemme en liten stund til med poden.. så ble jeg gravid og fikk kraftig bekkenløsning så nå blir han hjemme sammen med meg til han blir 3 år ca.. syns 3 år er en grei alder å starte,barna har vell mest utbytte av dagmamma når de er så små.for da er det ikke så lite personale på så mange onger...

[vimsen]

For oss har det gått veldig greit. Vår første var først hos dagmamma (som vi kjente godt fra før) og deretter hos barnehage. Vi er storfornøyd med barnehagen og kan ikke få fullrost dem nok. Småbarnsavdelingen er liten og har høy konsentrasjon av voksne ift barn. Dermed føler jeg at barna generelt får bedre oppfølging der enn hos dagmamma. Dersom du velger dagmamma, bør du be om referanser. Sjekk ut forholdene hjemme hos henne og hvor mange barn hun passer. Og når barnet er der, ta et par stikkprøvebesøk på dagtid.

[BensMor]

Jeg syntes det gikk fint da vi måtte ha barnet vårt på under 1 år i barnehagen hver dag i ca 6 timer. Det var flere like små på avdelingen, og jeg syntes de ble tatt godt vare på.

I min omgangskrets har så godt som alle større unger som går på skolen, og da blir det ikke til å vi går så mye sammen, siden vårt barn ikke er mer en litt over 2. I barnehagen får de sett litt andre barn. Det har i hvert fall vårt barn godt av, mener jeg.

[Gjest]

Man må nesten se an barnet! Eldstemann begynte når han var 15 mnd og han kunne sikkert ha ventet enda litt til, minsten begynte når han var 11 mnd og det gikk strålende! Begge begynte deltid da, med reduserte dager (2-3 dager i uken fra 8.30 -15.00). Å sende en 1 åring i barnehagen fulltid synes jeg er for mye, hver dag fra f.eks 7.30-16.30 er altfor, altfor lenge og mye for et så lite barn, da bør an forsøke å finne på noe annet slik at man kan redusere litt på tiden eller antall dager. Men synes også at å vente helt til 3 år er å overdrive igjen, barn utvikler seg fort og det er en himmelstor forskjell på en 1 åring og en 2 åring. Hadde ikke hatt noen problem med å la en 2 åring gå hver dag (til litt redusert tid kanskje).

[Anonym bruker]

Jeg synes du burde prøve å få barnet ditt i en barnehage som du er fortrolig med og stoler på. Kanskje familiebarnehage er et alternativ? Den er mye mindre og jeg synes de er best egnet for små barn fra ca 1 år og oppover.

Jeg ville absolutt ikke satset på dagmamma. Det er så mange ting som barnet ditt "går glipp" av hvis dagamma'en ikke har den utdannelsen/kompetansen som man finner i barnehagen. Det finnes selvfølgelig mange gode dagmamma'er, men de er det få av...

 

Prøv å finn deg en barnehage som du liker og søk om plass der. Og hvis det viser seg at dette utvikler seg til å bli en hverdag som dere ikke trives med, så kanskje det finnes andre løsninger?

 

Ønsker deg lykke til med et vanskelig valg!!

[Anonym bruker]

Jeg mener at barnehage er positivt for alle unger. Å begynne i barnehage når du er 1 år går om regel veldig fint for de fleste. At foreldre er bekymret for å sende barna sine fra seg om det er til barnehage eller dagmamma er helt naturlig.

 

Min datter begynte på småbarnsavdeling da hun var 11 måneder gammel. Det gikk veldig bra. Nå er hun 16 måneder og stortrives i barnehagen. Tror det viktig å huske at barn har behov for et sosialt fellesskap med andre barn fra de er små.

 

Når det gjelder spørsmål om barnehage eller dagmamma er jeg ikke i tvil om at barnehage er det beste alternativet. Barnehagen er et pedagogisk tilbud med kvalifisert personale, rammeplan og årsplaner som er forankret i barnehageloven og pedagogisk forskning. Det finner gode og dårlige barnehager, men jeg er overbevist om at de fleste har et godt tilbud. Det finnes også gode og dårlige dagmammar, men det er ingen kvalitetssikring av disse og som forelder føler jeg at jeg ikke har den samme tryggheten i forhold til dagmamma som jeg har i forhold til barnehage.

[benedicte&smiley]

jeg har ingen erfaring, men må si at jeg synes barnet er for lite til å være fulltid i barnehagen!! å være m foreldrene er viktigst synes jeg. men jeg skal ha min i barnehage 2-3 dager kanskje fra han er 1 år..

[*RutIetutt*]

Tobias begynte fulltid i bhg da han var ett år - og han stortrivdes fra dag en! Har ikke dårlig samvittighet for å leve ham i bhg for å si det sånn. Han har utviklet seg masse siden han begynte der - han er rett over to år nå og er flink språklig og motorisk og jeg tror mye av det kommer av at han går i bhg - de er masse ute i naturen og har tur-dag hver tirsdag hvor de tar med seg mat og lager til og spiser ute og de besøker ofte en gård i nærheten som har hester, kyr, griser, sauer og høns - så han får mange positive opplevelser hver dag. Han vil nesten ikke være med hjem når vi henter ham, he he;o)

Lillesøster kommer til å begynne i samme bhg som ett-åring hun også - er kjempefornøyd med den:o)

 

Om du har lyst å være ett år ekstra hjemme med barnet har du rett på ett års ulønnet permisjon etter den bestalte fødselspermisjonen - så du trenger ikke være redd for å miste jobben din pga det:o)

 

Ville ikke brukt dagmamma som du ikke kjenner - det hadde ikke jeg turd i allefall! Mange tvilsomme og dårlige dagmammaer der ute - mange bra også, men om en ikke kjenner de så vet en jo aldri....

 

[kjapttrygtogbilliigKIWIKIWI]

du veit at når du har små barn har du rett til ulønna permisjon de første åra(etter den lønna permisjonen)både redusert eller fulltid.

 

når barnet er 1 år mener jeg det er for lite til å gå i barnehage hver dag og lange dager. de har et annet forhold/begrep om tid. de sover gjerne 2 ganger pr dag. etc. etc.

 

men dagmamma er jeg mer skeptisk til om du ikke kjenner noen. på en småbarnsavdeling i bhg får en god oppfølging, 3 barn per voksen, og et PEDAGOGISK opplegg, og flere voksne enn kan snakke med og forholde seg til.

 

om dere har noe fleksible arbeidstider kan dere jo gjerne prøve å "overlappe" hverandre. eller hvertfall la barnet få så korte dager som mulig i barnehagen.

 

jeg tror at KVANTITETstid er like viktig som KVALITETstid for barna våre.

 

men i utgangspunktet er jeg altså veldig positiv til barnehage,dette er mannen min også, og han jobber i barnehage, men han sier at de minste får lite ut av spesielt lange dager. de blir grinete på slutten av dagen og ofte blir de plassert litt her og der.

 

lykke til med viktige valg.

 

 

[~hope~ i 7.himmel]

Du,Det tror jeg går bare kjempe fint.men av erfaring (jobber i barnehage da)så ville jeg selv valgt 50% plass og hentet og levert lillemann i passelig tid.De små sover jo i barnehagen,men det blir litt lange dager til de,noe som merkes veldig på slutten av dagen.

 

Ellers så er jeg selv av den typen som helst vil være hjemme med barna lengst mulig,men merker også at barna som begynner i barnehage rundt året er mye mer troverdig og "åpen" enn de andre barna.Så selv ville jeg gjort det slik.

 

Mye heller barnehage enn dagmamma hvis det er mulig.

[Forskeren]

Vi har hatt jenta vår i bhg siden hun var 1 år. Nestemann kommer nok til å begynne enda litt før, dessverre. Men synes det har gått kjempebra. De små sover jo nesten halve av tiden de er der, da er det ikke så mange timene igjen før og etter dupp/evt. to dupper.

 

Jeg er mer skeptisk til dagmamma, men hadde jeg visst om en bra dagmamma er det mulig at vi hadde satset på det. Men så lenge jeg ikke kjenner noen, synes jeg tross alt at bhg virker "tryggere".

 

Jenta mi er 2 år nå og stortrives i bhg. Synes i alle fall ikke det er for tidlig nå.

[MomInUSA]

Hei - jeg vet jeg er i en litt anderledes situasjon enn dere i Norge, men min lille gutt har vaert i barnehagen full tid siden han var 6 uker gammel (noe som har vaert toeffere for mamman hans enn lillegutt) Vi har ikke hatt noen problemer, og han trives kjempegodt, er saa sosial og jeg tror han har hatt bare godt av aa vaere i barnehagen. Her er det ikke noe betalt permisjon i det hele tatt, og 6 uker er alt vi har raad til aa vaere hjemme naar regninger og studielaan skal betales og max tid jeg har lov til aa vaere borte fra jobben (uten loenn). Det er helt vanlig her at barn starter i barnehagen saa tidlig og man har jo barnehager her som er tilpasset det. Barna er skilt av i avdelte rom etter alder 0-1 (8 barn) , 1-2 (8 barn) , 2-3 (10 barn), 3-4 etc. Jeg tror ikke 1 aar er for tidlig for barn aa starte i barnehagen - det er bare godt for dem og tilpasse seg andre barn og de laerer jo masse i barnehagen. Min lille gutt kjeder seg han om han maa vaere hjemme over lang tid - fordi han har ingen aa leke med utenom meg (og pappan).

 

Jeg valgte barnehage fordi jeg er veldig skeptisk til dagmamma om jeg ikke kjenner personen, man vet aldri hva som foregaar naar man ikke er der. Og siden det er bare en voksen der, saa er det ingen som kontrollerer hva denne personon gjoer. Hoerer masse forferdelige historier om hva som kan skje hos dagmamma. I barnehagen er det iallefall flere voksne og det er mer kontroll ved at de ser hva de andre gjoer. Det er mer enn en som har kontroll paa barna og de voksne.

 

Jeg har bare positivt aa si om barnehage og den maaten de har tatt seg av min lille gutt paa. Han har faatt masse venner og har det saa goey. Han er to aar naa og de har for eksempel begynt aa fokusere paa potte-trening - noe jeg setter veldig pris paa.

 

Med hensyn til barnehage for 1 aaring, saa er det jo litt forskjellig om du kan finne en der du bor som er tilpasset barn paa 1 aar. For om 1 aaringen din blir mye mindre enn de andre, saa kan det jo bli litt anderledes.

[Anonym bruker]

Hva med å prøve familiebarnehage? Har selv jobbet i en.. 8 barn å to voksne.. Alle barna var 1-2 år.. De trivdes godt og fikk den oppmerksomheten de trengte. I tillegg var det mer tid te "alenetid" med det enkelte barn, da man ikke hadde så mange å forholde seg til. Barna fungerte veldig godt sammen, det samme gjorde foreldrene til barna. Det er derimot anbefalt at barnet begynner i en "vanlig" barnehage i 3årsalderen. Dette for å utvikle seg sosialt, samt at familiebarnhager i hovedsak er ment for barn mellom 0-3 år. Selvsagt kan man fortsette etter fylte 3 år, men en større barnehage vil kunne gi barnet de utviklingsmuligheter og utfordringer det trenger.

[Anonym bruker]

Jeg sitter også og funderer på dette temaet. Konklusjonen min er at det må være visse ting tilstede for at jeg skal bli betrygget!

jeg selv var hos dagmamma fra jeg var noen mnd gammel til jeg var tre år. Da begynte jeg i familiebarnehage og en dag i uken var jeg sammen med mange flere i en kjempestor barnehage.

Sant skal sies. Jeg har utrolig mange traumer fra denne tiden samtidig som jeg tror jeg er blitt mer vellykket sosialt sett enn hva jeg hadde blitt om jeg var hjemme med mamman min hele dagen og hadde blitt en liten mammadalt.

Jeg har jobbet i barnehage selv.Jobbet der i litt over et halvt år før jeg ble sykemeldt. På denne tiden har jeg sett utrolig mye som har fått meg til å virkelig revurdere å sende mitt kommende barn til noe liknende. Det å ha dagmamma virker også litt skremmende. Men det blir jo det uansett. En må jo tilbake i jobb eller utdanning for å kunne betale på leie,huslån, mat og alt annet nødvendig.

Jeg aner ikke hva jeg kommer til å gjøre. Prøve å bli kjent med noen som er dagmamma og bli kjent med vedkommende før barnet blir overlatt til en annens ansvar kanskje. Eller finne kveldsundervisning og jobbe i helgene.

Tilbake til hvorfor jeg er skeptisk til barnehagen! Jeg har ingen erfaring med de som har egne avdelinger med kun små barn. Det tror jeg nok er langt bedre enn å være samlet i en alder av under ett til fem år. Der jeg var hadde vi over 20 barn, var stort sett tre voksne for pedagogen stakk av gårde hele tiden (noe som irriterte meg grønn!!!!!!) Og der var hendelser der som jeg rett og slett kunne blitt skremt livskiten ut av. Et eksempel er når jeg kommer ut fra kjøkkenet for jeg måtte lage middag, så har hun andre ansatte snudd seg vekk litt, og en er på badet for å skifte bleier. småen på 10 mnd blir sparket i hodet av en treåring. Han sparket ikke bare en gang etter hva jeg fikk med meg! jeg kan ikke huske å ha opplevd at hjertet mitt har dunket så hardt før. Dette er et av de hjerteskjærende opplevelse jeg har fått med meg. Og det er utrolig lett for når barnehagene har alt for mange barn i forhold til voksne. Jeg ble rett og slett lei meg fordi jeg ikke fikk tatt meg like god tid til alle barna og bli kjent med dem på en trygg og god måte og det tror jeg barna får lide under også. Jeg husker selv min tid i barnehagen der vi måtte være ute i flere timer og fikk ikke komme inn enda vi var gjennomvåte og iskalde. For meg var det bittert å måtte oppføre meg på samme måten mot barn da jeg arbeidet. Jeg synes jo det er fullstendig hull i hodet å holde på sånn. Det holder ikke å bare gå inn og få på tørre klær og så sende barna ut igjen når de først har blitt veldig kalde. men sånn er det..det er ikke nok voksne. Jeg hadde ikke mye jeg skulle sagt når jeg bare var assistent.

Det kan godt være jeg ender opp med å sende datteren min i barnehage når hun er ett år gammel men jeg skal så langt som mulig unngå at hun får lange dager. Hun trenger selvfølgelig ikke å oppleve noe av det jeg har sett men jeg kommer nok til å kreve at det er en egen lekegrind hun kan være oppi slik at eldre barn ikke går rundt og skal bære på henne som om hun var en dukke eller har muligheten til å sparke henne i hodet!!! På den måten tror jeg nok at de voksne også kan slappe litt mer av og ikke være redd hun kan finne alt mulig av små leker og putte dem i munnen i et øyeblikk uten tilsyn. Så det er et råd til dere andre også. Be enten barnehagen om å ha en lekegrind eller ta med en hjemmefra:)

[ennaH]

Jeg vil svare nei på spørsmålet ditt. Men dersom du synes at en barnehage blir for stort, finnes det alltids familiebarnehager, der det er færre barn. (en gruppe består av inntil fem barn per voksen (avhengig av alder på barna), ofte er det to grupper slått sammen).

I valget mellom dagmamma og barnehage, er mitt valg soleklart: barnehage!

I en barnehage skal lokalene og innemiljøet godkjennes av kommunen, som også fører tilsyn med at alt er som det skal. I barnehagen er du sikret at det finnes folk med pedagogisk kompetanse (med mindre de har fått dispensasjon fra kommunen) som skal sørge for at barnet ditt får et pedagogisk tilrettelagt tilbud. I tillegg finnes det også flere voksne som jobber sammen. Det betyr at dersom noen skulle være uegnet til å ta seg av barnet ditt, finnes det andre som vil se det. Skulle en av de ansatte være syke, har du også rimelig trygghet for at det settes inn vikar.

 

Det er i praksis ingen som godkjenner dagmammaers lokaler, erfaring eller kompetanse. De har (uhyre sjelden) pedagogisk bakgrunn, de skaffer ikke vikar når de er syke og dersom du skulle være så uheldig å komme ut for en som ikke tar seg av barnet ditt på forsvarlig måte, er det ingen andre der som vil se og kunne rapportere om det.

 

Selv prøvde vi dagmamma i tre uker, men poden hata det. Vi skjønte etter hvert at ingenting av det hun sa i intervjuet, stemte. Hun var aldri ute med ungene og lot dem bare sitte på gulvet helt passivt, uten å ta kontakt eller prate med dem. Det var helt forferdelig. Han hylgråt bare han så henne om morgenen, gråt dersom jeg ringte midt på dagen og gråt når jeg henta han om ettermiddagen. Han nekta å spise, og ville ikke sove. Det var grusomt. Vi fikk han over i en familiebarnehage med to voksne, erfarne ansatte, og han elsket det fra første dag (et år gammel).

[marenmor]

bor ogsaa i utlandet og jobber selv i barnehage her. Vi har barn i bhg fra de er 3 mnd her, og det gaar stort sett bra, synes jo selv att det er veldig tidlig da, men ser at de barna jo ikke komme noe til kort og vokser opp til aa bli like glade og trygge som de hjemme i norge. Men veldig viktig er det at det er veldig tilpasset de minste, dvs at det er veldig pa avdeligen, rolige farger og ingen store barn. Det er som er oppmerkelig her, er at selv om de kommer tidlig i bhg her saa er det neste ingen som gaar full tid, dvs 5 dager, i hel bhg (4 avdelinger) er det bare 2 (!) bran som kommer hver dag, de fleste kommer to eller tre dager, ogsaa de som er eldre.

 

Tror det er viktig aa finne en barenhage som har en egen smaabarnsavdeling, ellers blir det nok veldig mye overgang for barnet.

 

[Twinny]

Nei, barn er ikke for små til å starte i bhg når de er 1 år. En bhg bygger på lover og en rammeplan som favner om 0-6 åringer. Dvs at alle de skrekkeksemplene som blir skissert over er brudd på dette. En bhg skal være et like godt tilbud for en ett åring som en fem åring.

 

Har selv fordypning i 0-3 års pedagogikk og har jobbet 8 år som førskolelærer. Og med hånden på hjerte; barn som får begynne i bhg når de er 1 år er heldige! De får venner og opplevelser langt over det en hverdag med stressede foreldre som må jobbe skift og gjør alt for å unngå en bhg plass.

 

Selvom det ikke er aldersinndelinger i bhg vil det ikke si at ett åringen får et dårligere tilbud. Dere er heldige om dere får plass, det er jo fortsatt ingen selvfølge i Norge.

 

...men det viktigste er jo at dere bestemmer dere for den ordningen som er best for dere.

[Anonym bruker]

Jeg har mange bekymringer til neste år. Da er min lille ca. ett år og det blir mest sansynlig barnehageplass. Men den største bekymringen er alle de ansatte i barnehagen som røyker. Det er jo en sørvis vi som foreldre betaler, og jeg synes ikke at ansatte som stadig tar røykepauser har noe blandt små barn å gjøre. Det trekker ned på kvaliteten på sørvisen.

Huff

[Twinny]

Enig! Og det synes jeg du skal si fra til styrer om. Jeg kan ikke nekte folk å bruke litt av pausen sin på å røyke, men jeg sier fra dersom det lukter av de når de kommer tilbake på avdeling. Å gi folk små pauser gjennom dagen for røyking er uaktuelt der jeg jobber og der jeg skal ha mine barn.