Å dele livet med en ikke-kristen

[Anonym bruker]

Da jeg traff min mann hadde vi ganske likt utgangspunkt, siden har vi utviklet oss i to ulike retninger. Jeg er blitt sterkere i min kristne tro, mens han har mistet troen. Jeg føler meg ofte trist på grunn av dette, fordi jeg har lyst at barna skal vokse opp i et hjem uten banning, der vi også feks takker Gud for maten. Hva sier kristendommen om hva en burde gjøre i en slik situasjon? Har ikke lyst på skilsmisse, for elsker han jo, men samtidig hadde det vært godt å dele troen med en fast livspartner....

[Småfolk]

Jeg må si at jeg synes det virker litt rart at du vurderer skilsmisse på grunnlag av forskjell i grad av tro! Om du vurderer skilsmiss er det vel andre grunner i tillegg? Slik jeg har oppfattet kristendommen så skal man respektere hverandre. Det betyr i praksis at man møtes på midten et sted? Å kreve at det ikke bannes så mye er vel ganske greit? Det er stygt å banne og man behøver ikke å være religiøs for å mene det? Å takke Gud for maten. Om han er i mot dette så kan du heller lære barna dine at de må være taknemmlige selv om de ikke sier det høyt ved bordet. Om det betyr mye for deg at barna blir med i kirken ved jenve mellomrom f.eks. mens han kanske ikke vil det, så kan dere kanskje komme tilenighet om dette også? Si annehver helg til barna er gamle nok til å bestemme selv.

jeg vet ikke hva mer jeg kan si, jeg. Gjensidig respkt er vel nøkkelordet her. Det er vel den egentlige kjernen i en hver tro er det ikke? Ikke gjør det til et større problem enn nødvendig. Om du er glad i mannen din for den personen han er og han i deg så er det egentlig ingen grunn til skilsmisse synes nå jeg. Men det er bare min mening da. Dette må du til syvende og sist vurdere selv.

[Smurfemamma *1rosa+2blå*]

Hei...

 

Hvis du lurer på hva bibelen sier, så sier den at så lenge den ikke troende er villig til å leve med den troende så skal den troende forbli gift..for hva vet vel du om du kan frelse din mann..hvis mannen din vil skilles så er det vist greit med skillsmisse...det er Paulus som sier dette..husker ikke helt hvor men tror det var 1. korinterbrev..men ikke hundre prosent sikker..har ikke bibelen foran meg..

 

Er i akkurat samme situasjon som deg HI..men mannen min er glødende ateist..vanskelig..mye jeg ikke kan dele med han..utfordring å leve slik..må bare be over situasjonen.

[Anonym bruker]

Hei. takk for svar. Ja, jeg mener det er veldig viktig at man respekterer hverandre for den man er. Problemet er vel at vi har utviklet oss i forskjellige retninger. Vi har blandt annet meget forskjellig syn på barneoppdragelse. Jeg har lyst at barna skal vokse opp med varme, trygghet og kjærlighet. Han er mer for strenghet og disiplin og syns at relgiøse er idioter. Prøver å si at jeg ikke ønsker banning rundt barna, for da tror jeg de lettere vil begynne å banne selv. Men saken er vel egentlig at jeg hadde ønsket å dele troen min med min livspartner.

[Anonym bruker]

Cris80

takk for svar. Det var godt å få høre hva bibelen sa om det.Da vil jeg kjempe for ekteskapet mitt og kansje en dag om Gud vil, følger min mann etter. Min mann ønsker ikke skilsmisse og ikke jeg heller, men er vel savnet etter å ha en tro sammen med livspartner. ville gjort mange ting mye lettere...

[Anonym bruker]

Dere må da kunne ha et hjem uten bannskap selv om han ikke er kristen... Jeg har og en mann helt uten tro, han har til og med meldt seg ut av statskirka, og jeg bryr meg overhodet ikke om dette. Vi sitter uansett ikke å diskuterer religion og vi er enige om at barna våre skal be aftenbønn osv selv om jeg ikke har vokst opp med det, men fordi det kan gi dem en trygghet som kan være grei å ta med seg om vi av en eller annen grunn ikke skulle være der...

[Anonym bruker]

Hei, har en bok å anbefale: "Når han ikke tror" av Nancy Kennedy,

veldig bra!

[*bolla pinnsvin*]

Jeg forstår deg godt. Ville ikke vært sammen med en som var kristen (eller religøs på annen måte), så det blir jo litt omvendt av deg, da. Man har ikke samme utgangspunkt for hvordan man ser på ting, tror jeg.

[Klikk]

Hei! Har veldig lyst til å dele med deg at jeg er i samme situasjon. Men jeg er helt sikker på at Gud ikke kommer med splittelse.Det står i et av Peters brev at så skal kvinnen underordne seg sin mann slik at også de som går imot, eller ikke tror på ordet skal vinne Kristus. Ikke ved ord men ved hustruens livsførsel. De skal se at hun lever et liv i gudsfrykt og renhet.

 

Du elsker mannenn din og dere er ett. Gud har ført dere sammen og han ønsker ikke at dere skal skilles. Jeg vet at det kan være litt tungt å ikke ha noen å dele den biten av livet med. Men det er jo ikke Gud som har tatt han bort fra seg. Tyven er den som stjeler og ødelegger.

 

nei, ikke skille deg fra han. Slapp av med barna. De er Gids barn og når de blir voksne vil de selv ta et valg. Og det er mange som velger både det samme og det motsatte av sine foreldre.

 

Jeg skal huske på deg! Du må gjøre som hun damen i bibelen, kreve din rett! Begjære mannen din tilbake, ikke sant.

 

Bare være deg selv ovenfor han. Han har full frihet til å velge selv, og det vil han gjøre. Kos dere sammen og ikke stress med det. Be for han. Det er det eneste som hjelper Guds fred!

[Anonym bruker]

Takk.. Det er godt å høre fra mennesker med samme ståsted. Har kjøpt en bok, når han ikke tror, så skal lese litt i den. Jeg tror faktisk at Gud har ført oss sammen og han har en mening med det, (traff han samme kveld som jeg hadde bedt til Gud om jeg snart kunne treffe mannen i mitt liv) Ønsker deg en god og lys fremtid.

Hi

[Klikk]

Så spennende! Jeg tror mannen din kommer til å komme tilbake til Gud. han er under dine vinger vet du, og Gud har lovet å høre bønn fra en rettferdig kvinne!

 

Jeg tror at når en merker at en ikke kan gjøre noe mer selv så kommer Gud inn å kan utføre mirakler. Når vi er savke kan han være sterk for oss!