Anonym bruker Skrevet 1. mars 2007 #1 Skrevet 1. mars 2007 Noen andre her som sliter med å ha stebarn på besøk ? Kanskje dere også har samme helg som oss ? Hadde vært hyggelig å hatt noen å dele "problemene med" Ønsker ikke svar fra folk som skal fortelle meg om rett og galt !! Vil komme i kontakt med noen som sitter i samme båt selv ; sliter med stebarn og ex !!!!!!!!!!
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2007 #2 Skrevet 2. mars 2007 Ja, ja ja ja ja ja...jeg kjenner meg så altfor godt igjen! Jeg kjenner jeg gruer meg allerede fra torsdag kveld helga før de kommer. Huset innvaderes av bråk, rot...det er rett og slett ikke kjekt. Vi har to barn hver, og forsøkt først samme helg med/uten unger, slik at vi voksne skulle få litt alenetid. Dette måtte vi gå vekk i fra, ungene orker ikke..det blir for mange. Så nå reiser jeg vekk med mine den helga min samboer får sine. Håpløs løsning i lengden, men jeg orker ikke! (Må nevne at hans unger er 50-50 hos mor og far, og ukene de er hos oss...jeg hater de!) Jeg har også fått nok av folk som skal fortelle meg at dette er feil..prøv det selv. Sliter også med hans barns mor, som til stadighet ringer/stikker innom..hun kan ha en laaaang samtale med sine barn, under middagen...hvor ungene i detalj forteller om hva vi har gjort..skal gjøre..jeg føler meg på utstilling!!! Så, ja, du har min fulle sympati! :-)
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2007 #3 Skrevet 2. mars 2007 Takk for at du svarte meg Det er så mye lettere å skrive med noen som forstår enn noen som skal belære meg hvordan jeg skal føle for min manns barn. Vi har de riktignok bare annenhver helg , men det er i mitt syn alt for ofte så lenge situasjonen er som den er... Jeg og min mann har et felles barn på 6 mnd , og her i huset går han foran ALT ! også foran de to andre... Det er viktigere for meg at han skal ha det bra , og det har også pappan sagt -at VÅRT barn kommer før de andre. Vi har i tillegg hatt et helvete med eksen hans (barnas mor) i over 3 år. Alt er fryd og gammen for henne når vi henter barna (frihelg da vettu!!!!!) men de helgene som vi har "barnefri" klarer hu i lage et sant helvete. jeg har sagt til min mann at jeg er villig til å ta med meg minsten å flytte hvis ting skal være sånn. Det er ikke riktig at mitt barn skal vokse opp i et sånn bråk ! Jeg orker forresten heller ikke at halvsøskene skal være i nærheten av han. Jeg har forklart min mann situasjonen , at jeg ikke takler å ha hans barn her og han forstår. han vil bare gjøre det beste for alle , men jeg tror ærligtalt ikke at noen barn har godt av å bli sendt fram og tilbake på den måten jeg da... heller ikke å komme til et sted der hele situasjonen blir helt spent fra de kommer inn døra til de drar hjem ! jeg vil jo ikke nekte han samvær med barna , men det er også uaktuellt at jeg tar med vårt barn å drar bort når hans kommer , det er tross alt vårt hjem !! men han har "skjønt" ting nå etter vi fikk barn selv , og hvis ikke situasjonen bedrer seg og eksen slutter å drive terror og krangle , så er vi faktisk villige til å heller betale fullt bidrag og slutte med samværet. Synd at en mor skal ødelegge sånn for barna sine , men hu har faktisk valgt situasjonen selv med den oppførsla si !!
hvorlangtkandetteegentligvære. Skrevet 2. mars 2007 #4 Skrevet 2. mars 2007 Hei Anonym over her. Først vil jeg si at det er mye av det du skriver her som jeg ikke er enig i, men det skal jeg la ligge. Jeg lurer egentlig bare på om du ser noe løsning på problemet ditt. Jeg skjønner at du er i en situasjon du synes er helt forferdelig, og det å føle seg "kvalt" i sitt eget hjem er en forferdelig følelse. Det jeg ble litt nysgjerrig på var om det finnes noe løsning på ditt problem som er til det beste for barna. Du skriver at moren ødelegger alt. Ville du holdt ut med barna hans om hun hadde oppført seg skikkelig? I såfall kan dere jo begynne der. Sette regler for biomor og nekte å ta telefonen i deres frihelger. Er eneste utvei at han sier fra seg ungene sine er jo det forfedelig trist. Hva er dine tanker rundt løsninger på problemet ditt. Håper ikke du tar dette innlegget ille opp. Jeg leser om ei jente som gruer seg til annenhver helg. Bare lurer om det finnes noen løsning?
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2007 #5 Skrevet 2. mars 2007 min stesønn har vært veldig sjalu på meg, og etter jeg ble gravid også på vårt felles barn, han både forsøkte å skade, ertet med at han ville skade og sa han ville skade. jeg var og er livredd. ingen av barna hørte etter i instruksjonene om hva de fikk lov til eller ikke lov til i forhold til babyen. det var så veldig slitsomt. jeg likte heller ikke at de koste og klemte, de overkjørte alle hans grenser og det endte opp i tårer. ting er bedre nå når vi har en liten gutt og ikke en baby, en som gir beskjed. han er en mamma gutt til tusann når de kommer. hyler på mor da de skal hipse og slepe rundt på han, kose og klisse. han vil gå selv, og greie selv, og ikke plages. men på mitt fang kan han godt sitte, totten i munnen og skuler på dem.
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2007 #6 Skrevet 23. mars 2007 hm... merkelig å lese om andre som har det samme problemet som meg.... jeg takler rett og slett ikke stesønnen min... han går meg totalt på nervene!!!! ( og han er bare tre år....) jeg har begynnt å synes han er ekkel og irriterende- og bare en diger plage å ha i hus!! han syter på pappaen sin, begynner å grine med en gang han er ute av syne, og skylder på datteren min( hun er tre uker yngre enn han) og vi har etter en lang stund funnet ut at det som regel er han som er "syndebukken" i kranglene deres ( observert de når de tror ingen ser på- pluss barnehagen har rapportert om hans voldelige væremåte overfor jenta mi... det som irriterer meg er at vi leeenge gikk og kjøpte disse utspekulerte greiene hans og kjeftet på jenta mi, for "stakkars han! han har det jo så vanskelig stakkars, med samlivsbrudd mellom foreldrene og bla bla....... i tillegg henger han laaangt etter i utviklingen takket vere moren som nekter at han skal slutte med bleie ( han blir 4 i år) smokken SKAL han ha, nååååde de som foreslår at kanskje han skal slutte med den nå? språklig sett er han på 1 og et halvt år- ppt er inni bildet for andre år på rad, og ser at det faktisk går feile veien... æsj-------- jeg hater å ha han her- jeg orker bare ikke forklare nøyere hvordan det er, kanskje en annen gang... men fy flate- han er moren sin lik en prikk i være måte- og hun er det verste mennesket jeg noen gang har måttet ha noe som helst med å gjøre- og jeg får huset invandert av en mini------- annenhver helg det har vert så ille at jeg nesten tok selvmord en helg han var her, for det er bare så ufattelig uutholdelig å leve med disse følelsene, for jeg må bruke ALLE mine krefter på å fornekte disse følelsene ovenfor han når han er her, for ja, jeg vet, han er bare et uskjyldig lite barn, og det fører til at jeg blir fjern, og deppresiv, sinna opg irritabel- helst på sambo- det bare kommer øsende over på han. men det merkes at lunta er kortere overfor stesønnen min, for han er så utroooooolig provoserendes!!! han KLARER bare IKKE å høre etter???!!!! det er ikke lov for han å gjøre noe jenta mi heller ikke får lov til, like regler, de er jo gjevngamle- men jeg kan si til han, nei, du har ikke lov til å grise såpe utover hele vasken( og bruke opp hele håndsåpa) og tar han ut fra badet- og fem minutter etterpå gjør han det igjen---- og igjenn.... osv- går som regel en hel håndsåpe hver helg han er her- ja, og så var det andre helt trivielle ting, som han gjør om igjen og om igjen og om igjen.... etter ett år med det her såpe greiene holder han fremdeles på.... og ser like overrasket ut hver gang, som det visste jeg ikke??? har jo ALDRI fått beskjed om at DET ikke er lov liksom????? aaaaaaaaarghhhhhhhh............og sånn er det med alt!!!!!!!! hver helg han er her blir mange ting ødelagt, han ødelegger alt han plukker i og han plukker i alt han ikke har lov til og jeg blir gal av å ikke kunne bare klikke på han---- han spiser liten tygg av alt ( et serveringsfat med kaker for eksempel) da tar han en tygg av hver ting, tygger litt og spytter ut- eplefat, tyggiser-- med andre ord- sliki som ettåringer holder på egentklig, bare at han snart er 4 år!!!!! takler ikke mere... herregud jeg blir gal
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå