Flere som har baby som skriker masse?

[Anonym bruker]

Føler meg så alene om å ha en baby som skriker masse (ikke gråt, men ordentlig hyyyling) isolerer meg, ønsker ikke å ta babyen med steder fordi jeg aldri vet når hylingen kommer. Føler jeg gjør alt galt og innlegg om "babyer skal ikke skrike"-typen får meg til å føle meg som en elendig mor! For min baby skriker masse, skirker når overtrøtt, når overstimulert, når sulten. osv osv. Det er nesten sånn at jeg ikke klarer å nyte baby-tiden for det er så frustrerende å ikke vite hva det er og hvordan jeg skal roe. Er jeg på barseltreff blir jeg gående å bysse og bære mens de andre sitter og koser seg med sine sovende babyer i bagen.

 

Æsj, måtte bare få ut litt gørr, babyen er tre måneder nå og jeg lurer på når dette skal gi seg. Har hele tiden tenkt at alt blir bedre, men kan ikke si det blir det når det gjelder skrikinga:(

[Duddlidu]

Altså jeg føler veldig med deg! Babyen min skrek Mye med stor M i starten. Da han var passert 3,5 mnd forsøkte jeg å kutte ut melk i kostholdet, og det hjalp dramatisk. Det viser seg nå at det faktisk er jeg som er allergisk mot egg og melk, så han stakkars gutten min har fått uheldige allergistoffer fra meg som har gitt han mye vondt.

 

Det er jo absolutt ikke sikkert det er slik for deg, men vil iallefall sende over medfølelse! Det er ikke noe gøy å kjenne seg maktesløs, frustert og trist når baby gråter mye.

 

 

 

 

 

 

 

[//MAM\\]

Hei.

Jeg har en gutt ( 6 1/2 mnd), som også er ganske grinete til tider. Men han har dager som det meste er ganske greit også.

 

Men datteren vår, hun var slik som du beskriver. Hun gråt og gråt hun, i ett år sånn ca. Holdt på å bli gal jeg. Husker også jeg ikke ville ta henne med noen steder. På barseltreff lå de andre babyene å pludra, mens jenta mi hylte! Måtte ha henne på fanget hele tiden, så hun ikke skulle "smitte" de andre med gråten sin.

 

Nå er datteren min 4 år. En frisk og oppegående jente, men faktisk, fortsatt litt grinete! Til uka skal hun sjekkes for Kidd-syndrom.

 

Ta en titt på www.kiss-kidd.no og se om du kjenner igjen noe der. Jeg kjennte igjen masse hos min datter. Kan jo være noe som plager henne. Håper du finner ut av det, er jo slitsomt med så mye gråt!

 

(Men barn er jo så forskjellige også. Noen gråter mye, mens andre ikke gråter i det hele tatt omtrent.)

 

Lykke til ;-D

[Anonym bruker]

Jeg har en baby som er litt på hugget enkelte ganger, for å si det sånn. Spesielt når vi er ute og farter, på cafe, i stillestående vogn, og ikke minst når hun er overtrøtt. Jeg drar henne med meg ut likevel, men passer på å legge henne litt i forkant før hun blir sliten. Dette gjelder på kvelden også, jeg tenker hele tiden på å være i forkant av babyen. Har bl.a. begynt å legge henne tidligere på kveldene nå, for hun blir utrolig sinna når hun er overtrøtt, og da har vi det gående. Hun er 3 mnd, tror det er noe med den alderen her også...

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jenta vår var veldig sånn til hun var 3,5 mnd hun også. Jeg var nesten ikke utenfor døra for jeg orket ikke all grininga og alle komentarene fra folk. Det ble konstantert kolikk da hun var 3,5 mnd men da gikk det over. Hun var mye grinete etter det også for da kom jo selvsagt tennene. Men hun ble en helt annen unge rundt 6 mnd da hun var nesten full-introdusert til fast føde og tennene som plaget henne hadde kommet opp. Sovinga ble det også stell på.

Vi hadde lillemor til kiropraktor og det hjalp. Hadde ikke skrikinga gitt seg så hadde jeg tatt kontakt med annen alternativ behandling. For man blir jo sprø av det! Jeg begynte ikke å kose meg med datteren min før hun var 6 mnd og det er ikke noe kjekt å ha ambivalente følelser for sin egen lille uskyldige baby!

Så det går over men det føles ikke sånn når det står på!

[Vildur]

Må bare si at jeg føler med deg! Hadde det på akkurat samme viset da lillemann var mindre. Jeg isolerte meg mye de første 4 månedene, fordi det er så utrolig stressende å være ute blant folk med en hylende baby. Man føler seg rimelig mislykket som mor når man ikke greier å roe ned babyen, og man klarer ikke helt å glede seg over morsrollen når baby er så urolig. Min baby var definitivt ingen"kafe-baby" og jeg holdt meg mest hjemme de første månedene.

 

Jeg tror det er viktig å forsøke å godta situasjonen nå, og trøste deg med at om få uker er situasjonen annerledes. Jeg har iallefall fått en annen baby nå (han er 6 mndr.), han er blid og fornøyd, kosete, smiler og ler masse til oss og kan faktisk ligge lenge og leke for seg selv. De første månedene var det hyling, bæring og byssing store deler av dagen. Nå er det også myyye lettere å roe og trøste når han skriker.

 

Så; skjønner veldig godt at du blir frustrert, men husk: dette blir bedre snart:-) Så lenge du vet at baby er frisk og ikke har vondt noe sted, er det viktig at du forsoner deg med at noen babyer skriker mye og er krevende. Du må nok bare innstille deg på mye bæring og byssing en periode. Det har ingenting med deg som mor å gjøre:-)

 

 

[Anonym bruker]

Har du noe å bære babyen din i..? Vil gjerne tipse deg om tettinntil.com.

 

Så har du i hvert fall to ledige hender og litt mindre slitne skuldre når du først skal bysse og bære masse i skrikeperiodene

 

Min gutt hylte også når han ble trøtt, sovnet ikke så lett av seg selv i vogn..spesielt hvis vi var innendørs! Min erfaring var at når jeg begynte å bære ham i bæresele så sovnet han momentant når han ble trøtt, ikke mere tull og strev