"Er jo her for å treffe faren"...

[Scorpiogi]

H*n er jo her for å treffe faren, sier mange. Den har jeg også fått slengt i ansiktet mange ganger. Mor er uerstattelig, Stefar kan av og til erstatte far, men ikke alltid. Men Stemor er sist på lista over viktige personer. Pussig hvor mye rart folk kan få seg til å si.

Selv mener jeg at h*n er her på besøk i familien, ikke bare for fars skyld. H*n har et lite søsken, og hva er egentlig så galt med at h*n er her for å besøke meg også? Hvis h*n er glade i alle i familien kan man ikke bare la h*n være det?

Hvis et lite barn får inntrykk av at kun far og mor er viktig er det jo fordi mor og far forteller barnet det..? Jeg syns de barna som har flere ressurspersoner i livet sitt bør få lov til å være glad for det, å at de som liker sine ste og er glade i de bør få lov til det.

 

Vet ikke helt om noen her skjønner hva jeg vil fram til, av og til blir det et følelseskaos.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Men hvem er det som gir uttrykk for at han skal besøke faren i ditt tilfelle?

 

For her i gården er det biomor som ekskluderer meg. Hun sier til barnet sitt at det skal til pappa i helgen, at han må skrive julekort til pappa osv. Vi er aldri inkludert av henne. Mens det er en selvfølge at stepappa er inkludert for dem er en familie!

 

 

[Scorpiogi]

Mange av de "kloke" i familien rundt oss kan finne på og uttrykke det sånn når de snakker om temaet. Og i tillegg moren ja..

Og folk prater alltid til ungen og sier mamma og pappa eller foreldrene. Jeg sier alltid når jeg prater om oss alle "de voksne"..

[lbml]

Det er grunnen til at biomor ikke får vite hva vi har planlagt de gangene barnet skal komme.

Om far arbeider eller vi selv skal bort, så gir vi ikke beskjed om det. Da ender vi opp med at barnet ikke kommer. Barnet har tanter, onkler, søskenbarn, søsken, og besteforeldre på fars side også som har behov for å treffe henne innimellom og som kan passe henne en sjelden gang vi skal noe.

 

Biomor kan sende barnet til mormor eller la det være hjemme med stefar, men om far skal bort, da kan hun ikke være til farmor eller meg. Snedig det der. Greit det er sjelden barnet kommer, men ikke bare far som har behov for å treffe barnet og ikke bare far barnet har behov for å treffe.

[*Ulrikke*]

Det hender at biomor her også sier "skal du ha med den til pappa" når det er jeg som er der og henter ungene - men jeg tar det faktisk ikke personlig, jeg... Kanskje fordi jeg vet hvor jeg har henne, vi liker hverandre godt, og jeg synes det er tungvint å si "pappa og Ulrikke" selv også. Jeg prøver selv å konsentrere meg om å si mamma OG navnet på hennes samboer når jeg snakker om dem, men det hender at det blir bare "mamma" i farta. Burde sikkert skjerpe meg enda mer.

 

Men jeg føler absolutt at både jeg og felles-snuppa er inkludert i tankene til biomor, og det ikke er det det går på.

 

Ungene bør absolutt ha lov til å være glad i flere. Å kunne ha et godt forhold til mange voksne er bra for dem!

 

Men sambo prøver å bytte hvis han skal være bortreist i flere dager i strekk når det egentlig er vår uke. Både fordi han vil se dem og for å ikke lage ekstra belastninger for meg. Å sende dem til farmor og farfar er dessverre ikke noe alternativ her, for de bor 50 mil unna. Men biomor hadde nok gjerne sendt dem dit tror jeg, de har heldigvis fortsatt et godt forhold - hun er trøss alt mamma'n til tre av barnebarna deres.

 

Jeg hadde nok også hatt en dårlig følelse om biomor systematisk sørget for å insinuere at jeg (og evt vår felles datter) ikke hørte med i familien.

[-Amelie-]

Skjønner godt at en kan føle seg ekskludert i slike situasjoner. Men det er ikke ALLTID at biomoren er en hurpe av den grunn...

 

Selv klarer jeg ikke å inkludere kjæresten til barnefaren nå, ettersom han var utro med henne da jeg var 3 måneder på vei. Jeg takler rett og slett ikke at hun mener hun skal være "reservemamma" til den lille datteren min, som bare er noen måneder gammel.

 

Jeg tror selv at jeg ikke er noen skikkelig hurpe av den grunn. Det er bare et utrolig sårt punkt.