jeg sliter nå

[Anonym bruker]

har fått verdens nydeligste baby for fire mnd siden, barnet var ønsket av oss begge og vi har vært samboere i mange år så en må vel si at vi har et noenlunde stabilt forhold. Elsker lille gutten min over alt på jord og ønsker det aller beste for han i livet. Men vi foreldrene er noen einstøinger, jeg er det mot min vilje, faren er ganske tilfreds med det. Her vi bor har vi en venn hver, jeg har noen bekjente, men de tar sjelden kontakt, vet ikke om de egentlig ønsker kontakt heller. Føler meg veldig ensom nå men vil heller ikke tilbake på jobb for jeg vet ikke om jeg trives noe særlig der og har ikke gode venner der heller. Uff, skikkelig taper... Sliter fra før med lav selvtillit særlig når det gjelder det å ta kontakt og prøve å bli kjent med folk. Nå har jeg fått litt motgang i og med at noen av de jeg har tatt initiativ overfor ikke har vist interesse for videre kontakt. og her sitter jeg, og er helt på felgen. Anger nesten på at jeg fødte denne sønnen, så håpløs mor som han får.

[FIFFI *nybakt 2barnsmamma*]

Trist å høre at du føler det sånn:(

Har ikke så mange venner jeg heller,men fra jeg begynte å henge på Bim og dib så har jeg funnet mange damer i nærområdet med baby på samme alder, og vi går på treff og ellers trilleturer o.l

Har du sjekket her inne om det finnes noen rundt der du bor? Det er kjempe kjekt å komme seg ut litt, hvertfall nå da dem er 4 måneder å begynner å leke en del å sånn......

 

Jeg er en ganske stille person selv, er ikke den som pleier få venner sånn fort sånn som mange andre,men her må man ta seg selv i selen.... Er så kjekt at lille snuppa her kan få en del venner allerede å bli vant med å være sammen med dem!!

 

Hvor bor du da? er det i stavanger,kan du bli med i vårt treff

[mimmi`80 - 07 & 09]

hvor bor du ? Kanskje det er noen her inne som bor i nærheten som kunne tenke seg å bli kjent ?? Jeg bor selv rett ved Drammen....

[Anonym bruker]

takk for svar og tilbudet, men bor ikke i stavanger. Vet at en må ta seg i selen, men er så utrolig dårlig på å takle litt motgang... Føler også at jeg har tatt mye initiativ i det siste uten at det har gitt resultater. Men en kan jo ikke gi opp for det. Bare lurer på hvorfor det skal være så vanskelig..

[Anonym bruker]

hei forstår godt hvordan du har det.

 

vet du hva, jeg har det litt slik,ikke helt det samme men jeg og mannen min valgte å flytte hit vi bor for fire år siden, har mistet kontakten men barndomsvenner. og siden jeg har studert et annet sted rakk jeg aldri å bli kjent med folk her. dette tenkte jeg ikke over da jeg valgte å bli gravid igjen. men kjenner meg ensom. for det er vanskelig å skulle bli kjent med folk når en ikke jobber sammen med noen og går hjemme hele dagen. men det går over.

 

er ikke så flink til å skaffe meg venner, det er mer fordi jeg er ofte redd hva de tror om meg (teit ting som henger igjenn fra barndommen )

samtidig så elsker jeg å bli kjent med nye mennesker det er når jeg holder på å få nærmere bekjentskap til folk at jeg viker da. rister selv på hode...

 

jeg er veldig var på folks reaksjoner på meg, tolker alt de gjør. (ble mobbet krafdig som barn) likevel har jeg klart å trekke meg ut av en del av dette. menn med viksne mennesker er det jo ofte vanskelig å skulle bli kjent om en ikke vet omm en har noe til fellers. og en felles ting er ikke altid nok. men gjennom jobb og studier er det ofte lettere

 

noe som jeg har oppdaget at er dumt for meg fordi jeg hverken har jobbet eller studert her jeg bor jeg har hatt en time reisevei hele veien og da har jeg kunn blitt kjent med en to personer her og den ene har jeg funnet ut at jeg ikke liker så godt for huner en sladre kjerring og den andre er midt oppi en krise slik at det er det vi snakker om og det handler omm og hjelpe henne hele tiden og det blir slitsomt når jeg har mye våkenetter slik at jeg nå har isolert meg igjenn

 

mit sosiale liv foregår her på dib nå om dagen jeg orker ikke syntes det er for mye ener gi å bruke på å bli kjent med folk og så har man ikke noe felles og så lir det slik at en føler at en gir og prøver og finne noe en liker samen men dn andre er opptatt av sitt og så lenge du spiller med er du grei men når du forsøker å s skal vi ikke prøve( si å trene sammen eller gå å kino) så er du teit for da forstår du ikke at hun har det fælt og ikke orker å tenke på slikt akkurat nå.

 

men jeg er opptimist til sommeren kan jeg.....

[Anonym bruker]

takk for svar, godt å vite at det ikke bare er meg. Føler det som at det er grava neste for meg nå, men vet at ting snur fort... Det kan jo være p-pillene som gjør meg ekstra følsom også. Men føler som deg siste at det ikke er noen vits å prøve lenger, for veit jo hvordan det går uansett...

Skjønner ikke vitsen med denne måten å leve på, kjernefamilien isoler i sitt hus aleine hver for seg. Kunne like gjerne bodd på sørpolen, og vi bor i rekkehus men er bare såvidt på hils med naboen. For en teit måte å leve på.

[Anonym bruker]

Forstår deg godt, føler meg litt ensom til tider jeg også. Kjenner ingen andre som har baby nå, og bor litt avsides til. Hvor bor du da?