Anonym bruker Skrevet 1. mars 2007 #1 Skrevet 1. mars 2007 På min kjære sambo.. Må bare få ut litt frustrasjon. I går begynte han å snakke om amming, og at det er er så oppskrytt. Når lille gutt ble 6-7 mnd kunne ikke han se poenget med å fortsette å amme. Jeg sa at all ernæringsteori og alle "profesjonelle" på området anbefaler amming så lenge som mulig (men gjerne i kombinasjon med grøt fra den tid). Og jeg sa også at jeg synes det er flott at jeg har nok melk til gutten vår - og at jeg ikke sitter på alle argumentene hvorfor dette er så bra; men jeg vet at det er bra! Da blir det så utroolig teit når han responderer med: "det er så mye rart som sies, kan ikke tro på alt". Når gutten vår var tre uker mente også sambo at han skulle gråte seg i søvn. Jeg ble helt fortvilet, og fortalte at også dette motstrider all teori og kunnskap - det er ikke mulig å skjemme bort et spedbarn! Han var jo her når helsesøster satt i sofakroken og fortalte nettopp dette. Men han vil bare ikke tro på teori, vil heller finne sin egen vei.. Jeg blir så utrolig frustrert, går jo opp for argumenter - og jeg vil bare det beste for gutten min!!! Skjønner ikke hva jeg skal si, jeg. Han blir irritert for han mener at jeg skjemmer bort gutten vår med å holde han på armen, ta han opp når han gråter (dette gjelder på dagtid - jeg har til d.d. aldri tatt han opp fra senga - han er forøvrig en drøm & legge..) pluss at han mener jeg ikke hører på noe av hva han sier.. ååhh.. måtte bare ut litt frustrasjon.. Føler faktisk at han ikke kan ture frem sånn-... hva mener han da - at jeg skal slutte å amme fordi han ikke har troen på det... Innspill, noen?
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2007 #2 Skrevet 1. mars 2007 Hihi.. vil egentlig bare at dere sier at han er dust.. støtte meg litt;) Frustrasjonen går nok snart over! HI
My Lilly Skrevet 1. mars 2007 #3 Skrevet 1. mars 2007 Hehe du har all min sympati, merker også jeg blir irritert om samboer legger seg opp i amminga, samtidig vil jeg jo at han skal delta i det som skjer....så nesten umulig å få det perfekt;-) det er derfor du har forum som dette. .så klag i vei!
Gjest Skrevet 1. mars 2007 #4 Skrevet 1. mars 2007 .....men mamman sin høres det ut som han har hørt på.... Dette er jo i grunnen ganske gammeldagse holdninger spør du meg- vi vet jo bedre idag både når det gjelder verdien av amming og kroppskontakt!
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2007 #5 Skrevet 1. mars 2007 Enig;-) Skjønner akkurat hva du mener! Sånn var typen min også -og er fortsatt inni blant... Han heller skjønner ikke helt det med amming. Prøvd å forklare om og om igjen, men neida! Han kan beskrives på samme måte som du har gjort med din samboer. Jeg har blitt så irritert mange ganger, og vi har hatt diskusjoner om og om igjen. Tror rett og slett de er litt sjalue;-) Her har det heldigvis roa seg (etter 4 mnd), så det er deilig! Min samboer er ikke så interessert i å lese eller høre alt om dette med oppdragelse o.l, så det er vel også en grunn til at han ikke skjønner alt... Mener ikke at jeg gjør det heller, men er i hvert fall mer interessert i det. Han sier også: "de skriver så mye rart..." "det er på internett det..." osv
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2007 #6 Skrevet 1. mars 2007 Vel.. det er vel også det jeg forsøker å fortelle han. Men han blåser det bare bort.. og da blir jeg så irritert, når det eneste argumentet er; "det sies så mye rart, kan ikke tro på alt". Jeg tror virkelig på at morsmelk er det beste for barnet mitt. Punktum. Så takk for at jeg får klage litt;)
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2007 #7 Skrevet 1. mars 2007 Jeg har forsøkt å lese litt bøker og er jo ganske interessert i barneoppdragelse, men vet jo at det er vanskelig at det blir "riktig".. det er jo veldig individuelt hva som funker for de ulike barn, men noen rettesnorer har vi jo! Men min kjære leser ingenting, han gjør bare som andre foreldre i vennekretsen har gjort.. (mtp dette med legging). Av og til tror jeg at han bare vil provosere meg, og da blir jeg så irritert. Men men.. håper det snart roer seg litt der også. Jeg vet at det har vært en super stor overgang for han å bli pappa. Mye tøffere enn han trodde, sier han. Men det verste er at jeg synes lille gutt er utrolig snill. Selvfølgelig krever han sitt mtp oppmerksomhet, men han er jo en liten baby! vEL -takk igjen jenter for at dere hører på meg.. HI
My Lilly Skrevet 1. mars 2007 #8 Skrevet 1. mars 2007 Du kan jo prøve å si at små barn gråter ikke av trass/eller fordi de er utspekulert...det er mere hvis de er sulten, vil ha nærhet, bleieskift osv..men barnepsykologi har forandret seg veldig på få år..For 30-40 år siden fikk ikke min mor lov å røre søstera mi på 2mnd som hadde brukket benet. for de mente at babyen ble bare mer opprørt av det. Så hun så gjennom sykehusvinduet i 2 uker..Hun syntes det var helt grusomt men tror frykt for autoriteter var sterkere den gangen så hun gjorde som de sa...huff da nå rotet jeg meg helt vekk ;-) mente vel bare at hans mor vet ikke hva som er best for ditt barn..det gjør du
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2007 #9 Skrevet 1. mars 2007 Off, det hørtes helt grusomt ut! Det hadde jeg aldri klart.. Sambo mener faktisk at lille gutt sutrer fordi han "triller meg rundt lille fingeren". Han er snart fire mnd nå. Jeg vet at de lærer tidlig, men jeg føler likevel at min oppgave når jeg går her hjemme er å leke og aktivisere og stimulere min lille, ikke bare la han ligge & grine. Selvfølgelig ligger han en del alene også, under baby gymen eller at han sitter i vippestolen sin (gjerne sammen med meg, da..). Er det ikke for tidlig å sette sånne grenser? De har jo ikke konsekvens tankegang!??
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå