"Hva mener dere?"

[Anonym bruker]

Da er meklinga over og rettsak står for tur. Hva mener dere med å ha et barn på ca 1 år i to ulike barnehager? Er det barnefaren ønsker, altså 50/50, og vi bor ikke så nær hverandre at barnet kan gå i samme barnehage. Så derfor blir det rettsak da han ikke vil avgjøre hvem som skal ha omsorgen for barnet. Skjer det ofte at mora ikke får omsorgen, om hun er stabil?

[Gjest]

jeg ville aldri hatt det uansett,og hvertfall ikke når barnet er så lite..Tror ikke dem anbefaler 50/50 når barna er så små jeg..Hadde ikke familievernkontoret noe å si på det da?

[Anonym bruker]

Familievernkontoret anbefalte oss bare at barnet burde ha et fast bosted, noe annet sa de ikke der. At vi selv måtte bestemme hva vi ville gjøre. Men de rådet oss sterkt til å ikke ha 50/50 når barnet var så lite. Og jeg som mor ønsker jo selvsagt ikke å gi ifrå meg omsorgen for barnet!! Vi var der knapt en halv time, ho skjønte vel på kontoret at hun ikke kom noen vei. For barnefaren er det alt el. ingenting, som han sier

[Anonym bruker]

alt eller ingenting??Så hvis han ikke får 50/50 blir det ingenting liksom?

[Anonym bruker]

Skal jeg være ærlig synst eg det utsagnet høres litt feil ut ifølge hans ønsker. Han ønsker å ha 50/50 og hovedomsorgen, fordi han ikke vil risikere at jeg flytter på meg. Så da vil han at retten skal bestemme hvem som er best egnet til å få omsorgen, som han kaller det. Om det blir meg, så vil han jo se barnet så ofte som er mulig.

[Bonusmamma13]

Jeg hadde aldri gått med på 50/50 om det var mitt barn, men det er kanskje mest av egoistiske grunner. Men tror at to hjem og to barnehager kan være litt i meste laget på en ettåring, ville sjekket med fagfolk om det kan ha påvirkning på tilknytningsevnen..

[Anonym bruker]

50/50 ønsker ikke jeg heller, så derfor må vi gå rettens vei, dessverre. Er en del som sier at barnet vil ta skade av det senere ved å bo to steder og gå i to barnehager. Er bare så redd for at han skal få omsorgen. Selv om det er jeg som har stilt mest opp for hun siden hun ble født for 10 mnd siden. Og no er det så kvalmt å se på hvordan han duller med hun. Før var han kanskje med ho ca 1 time per dag, enkelte helger litt lengre.

[Karine *på tjukka!! ;)]

Jeg kan aldri tenke meg at han vil få omsorgen i retten, med mindre han har sterke beviser på at du er uegnet som mor. Og utifra det jeg ser du skriver her så vil jeg tro at han ikke vil klare det.

 

50/50 for et så lite barn er IKKE bra. Spesielt ikke hvis det betyr at barnet må bytte barnehage annenhver uke! Barn trenger stabilitet først av alt.

Tenk deg selv: ville du likt å "flytte" hver uke? Ville du likt å bytte arbeidsplass/skole hver uke? Aldri vite hva som egentlig er "hjem"?

 

Det er blitt forsket på at når så små barn blir flyttet på, og overnatter andre steder enn sin faste soveplass, så tror de at endringen er for alltid. De har ikke muligheten til å forstå på samme måte som oss at de kommer tilbake til der de var. Derfor blir mange barn ekstremt urolig av å bli flyttet på.

Dette opplever jeg selv med Eivind (10 mnd), som gjør at barnefar kunn har samvær på ettermiddager (dagtid i helgene). Vi skal nå prøve med 1 overnatting i mnd (for så å øke til 2 netter annenhver helg) for å se hvordan dette fungerer.

Det viktigste er å alltid ha i bakhodet: hva er best for BARNET? Hva kan vi gjøre for at barnet skal ha det best mulig.

 

Ønsker det lykke til, og håper virkelig dere finner ut av dette..

 

Fant noen linker i et tidligere innlegg her

 

Her står det litt om hvordan retten vurderer

http://www.alenemedbarn.no/aktuelle%20lovregler-%20barnefordeling.htm

 

Her er veileder for saksbehandlingsregler ved barnefordelingssaker

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0005/ddd/pdfv/20 3406-veiledning_q15-041.pdf

[Anonym bruker]

Et barn trenger trygghet og forutsigbarhet i hverdager. Å sende barnet frem og tilbake, slik som i dette tilfelle som barnefaren vil, så vil det ikke bli bra for barnet. Så jeg tror du har store sjanser for at han ikke vil få medhold når det gjelder 50/50.

[Singelmamma og banden]

De kan ikke dømme 50/50 i en rettsak (slik fordeling MÅ avtales mellom foreldrene), og det blir heller ikke anbefalt før barnet fyller tre år, men klart er det forskjeller i praksis på ulike steder, avhengig av hvem du møter.

 

Barnet blir boende der det bor nå - de skal ha sterke argumenter for å endre på det. Og personlig synes jeg faren er rimelig egoistisk, å ha to barnehager anbefaler man ikke for større barn en gang....

[Anonym bruker]

Godt å lese at barnefaren trolig ikke vil få medhold i sitt ønske. Jeg er som sagt veldig bekymret for tiden, for at jeg vil bli sittendes igjen som den tapendes part, å ikke få omsorgen. Er selvsagt barnet vi skal tenke på, og det gjør jeg, men hvilken mor vil vel gi ifrå seg omsorgen, om hun føler seg i god stand til å ha omsorgen. Jeg ønsker en barnhage for barnet og et fast bosted, men at barnefaren skal få se barnet så ofte som han ønsker. Men ventetiden tar på. Og forløpig får man ikke gjort så mye, da faren har permisjonen sin, og jeg vil la ting ligge til den er over. Men flytter så fort den er over, og da tar advokaten min over.

 

Takker for alle svar!!

[Anonym bruker]

tror nok ikke far vil få medhold i 50/50 nei.

MEN...vær klar over at det ikke lengre er slik at far må kunne bevise at mor er uegnet for å få daglig omsorg, eller mor ikke ha omsorgsevne.

en far kan ha like god omsorgsevne, og faktisk få full omsorg selv om mor også er egnet.!! Utfallet av rettsaker der både mor og far er egnet er nesten likt stilt om hvem som får omsorg ! og ut fra det du sier kan ingen av oss avgjøre om han har god omsorgsevne... selv om han er steil på det med 50/50 kan det faktiskk være hans frykt for å miste barnet sitt på samme måte du er det .

[Anonym bruker]

Vet at ingen her inne kan avgjøre hvem som skal få omsorgen!!! Er vel ingen som har skrive heller vil jeg tro, men forløpig tror jeg at omsorgen stort sett går til moren, om hun er oppegåendes, og ikke motsetter seg samvær. Selvsagt er det hans frykt for å miste barnet som gjør at han vil ha 50/50 el. full omsorg. Men ifølge min advokat stiller jeg sterkt, siden jeg ikke motverger meg samvær og ikke er innenfor psykiatrien. Hadde det vært en mulighet for 50/50 skulle jeg ha godt med på det, men sånn som jeg ser det er det ikke det, om man skal tenke på hva som er best for barnet når det er så lite. Som en over skriver "hadde du likt å flytte på deg hver uke?" Men greitt at folk har ulike meninger, aksepterer det!!

[mann&pappa]

Hvis det blir 50/50 bør en av dere flytte nærmere den andre, slik barnet kan gå i en og samme barnehage. Delt barnehage løsning høres helt feil ut i mine ører. Et barn trenger stabilitet og en trygg hverdag. Har selv et barn på 1 år. Jeg og min tidl. samboer gikk fra hverandre for ca 3 mnd siden. Vår sønn bor pr dags dato hos moren, da han fremdeles ammer. Har vært til familierådgiving, og er blitt enig om at jeg har han 2 timer, 2 ganger ukentlig foreløbig. På sikt når han blir større ønsker jeg delt bosted. Jeg er ikke sikker på om det er en god løsning eller ikke. Men jeg er veldig glad i sønnen min, har lyst å følge han opp, og være pappa, ikke reserveløsning annenhver helg. Jeg tror ikke man oppnår tilfredstillende kontakt med sitt barn hvis man bare har samvær ca 4 dager i måneden, ikke bare ut fra mitt synspunkt, men også barnets. Jeg tror ikke man får med seg alle små detaljer i hverdagen som er viktig for et godt far og sønn forhold. Jeg er for 50/50, men barnehage, skole, lekekamerater osv. bør ikke deles opp.

[Anonym bruker]

Veldig koselig å finne et svar ifrå en alenepappa, og er enig med det du skriver!! Jeg hadde også ville hatt delt bosted når barnet blir større, om det er en mulighet for det. Forløpig er det ingen av oss som ønsker å flytte på oss, dette fordi jeg har jobben min et sted, der min familie og vennekrets er, og barnefaren et annet sted, ca 1 time i mellom. Gjerne lettere for han å hente barnet i barnehage der jeg holder til, om han hadde flyttet hit, da han har greie arbeidstider. Om jeg skulle flytte dit han bor, ville jeg ikke ha rukke å kommt hjem til barnehagen stengte. Hadde jo helst sett at vi hadde sluppe rettsak, men siden barnfaren ikke kan se at barnet ikke har godt av å pendle mellom to barnehager og lekekamerater så ser jeg ingen annen utvei. For som du skriver over så ønsker jo faren å oppnå en tilfredsstillende kontakt med barnet, og følge barnet opp. Han mener vi har ulike ting å bidra med, og er enig der. Så hadde virkelig sett at dette hadde latt seg løse på en annen måte.

 

Godt å høre at dere er enige ihvertfall.

[Hannemor]

Leser nedover her, og ser at du får masse medhold i forhold til at du nok beholder omsorgen pga barnets alder.

Men leser i ett av innleggene dine at du vurderer og flytte, og da stiller saken helt anderledes, for du kan ikke lenger flytte med et barn langt unna den andre foreldren.

Så om dere er likestilte, og du ønker å flytte, så må du nok kanskje regne med at far får omsorgen. om du da ikke flytter nærmere han. Dessverre.

 

Har selv fått sp.mål om hvorfor jeg ikke valgte å flytte nærmere far, når jeg først skulle flytte. Og det er ganske alvorlig i en slik sak og flytte barnet enda lenger unna. Nå gjelder heldigvis ikke den nye loven for mine barn, fordi jeg har vært alene med dem lenge. Men hadde jeg ikke det, så kunne det avgjort hele saken!

 

[Anonym bruker]

Vel flytte på meg må jeg jo uansett gjøre, da barnefaren eier leiligheten. Og flytter også på meg fordi jobben min er der jeg flytter, ca 1 time ifrå barnefaren. Så jeg vl ikke tro at de kan mene at jeg skal være den som skal bo der faren bor p.g.a. barnet, han kan vel like godt flytte på seg han også. Har sagt til barnefaren at jeg kan være villig til flytte halvveis, sånn at det blir likt for oss begge, da må han også flytte halvveis. Hadde meir skjønt det om det gjaldt flere mil ifrå barnefaren. Vurderte i starten å flytte på en annen kant av landet, men den tanken har jeg slått ifrå meg, samtidig som jeg takket nei til et mega bra jobbtilbod jeg fikk der.