Blir så frustrer over hvordan mange duller og dikker med barna sine

[Anonym bruker]

HEHE! Lest en del innlegg her nå, om det at enkelte ikke burde fått barn... Altså, SÅ ille er det ikke i de tilfellene jeg mener da, men herregud så oppgitt jeg blir.

 

Ei venninne har en gutt som er så å si like gammel som min lille tass. Fra dag en, har hun spurt meg om hvordan jeg gjør ting, leggesituasjon, mat, soving på dagen, osv osv...

 

Jeg har sagt hvordan vi gjør det her i huset, og det har jo funket for oss fra dag en. Gutten vår er blid og fornøyd, sover godt gjennom hele natten, og 3 timer på dagen. Må nevnes at han snart er 2 år. Ja, enkelt og greit har vi surfet ganske glatt gjennom disse snart 2 årene, uten store problemer med hverken det ene eller det andre.

 

Hun derimot, har enda ikke sovet en hel natt siden han ble født. Det er dulling og "stakkar" med en gang han gir fra seg en lyd:

 

-liker ikke vogna si han

-vil ikke sove

-spiser french fries for han vil ikke har brødskiver

-løper rundt i gåstolen sin han, for han vil ikke legge seg (gutten var her 8 måneder...)

 

altså, går det an?

 

VIL IKKE LEGGE SEG? Hvem bestemmer det egentlig??? selvsagt vil en unge heller løpe rundt til langt på natt overtrøtt og håpløs - enn å legge seg i senga... men stakkars liten, får jo faktisk ikke mulighet til å prøve å legge seg da, ettersom hun tar han opp omtrent før hun får lagt han i senga.

 

blir sååå oppgitt...

 

og nå nå de snart er 2 år, så driver han oppe til seeene kvelden, ofte til klokken 23. løper rundt og styrer, spiser potetgull og er villmann. her i huset er knøttet i seng rundt 19, og det synes vi er veldig godt. at ikke hun også bare vil prøve???

 

nesten så det er beundringsverdig, at hun orker å ha han løpende rundt seg døgnet rundt. det hadde jeg bare ikke orket jeg...

 

det jeg mener er bare hvor er fornuften oppe i alt? skjønner hun ikke at han trenger faste og gode rutiner?

 

og hun er sikkert ikke alene om å holde på sånn... ja, ære være dere som orker... jeg hadde ikke det, for de timene vi har for oss selv i sofakroken, etter å ha rydda hele huset, vasket og hengt opp klær, de er deeeilige og de trengs virkelig... :-)

[MintCondition]

Kan høres ut som venninna di skyter seg selv litt i foten med den barneoppdragelsen der ja

[Anonym bruker]

Ja det skal jeg love deg! :-)

 

Og det er nesten håpløst for oss å være med de, for det er potetgull og småspising ALLTID. brus og styr.

 

Her prøver vi så godt vi kan å ha litt rutiner rundt måltider, og prøver også så godt vi kan å hoppe unna småspising - og da blir det litt vrient å være med de en dag.

 

Hun er etter min mening inne i en ond sirkel, og den skal det ikke bli lett å komme seg ut av. Og oppe i det hele, så er hun gravid igjen. Lykke til sier nå jeg! :-)

 

Har igrunn flere venninnger som dikker og duller og de små har mødrene rundt lillefingeren. Selvsagt så duller jeg med gullgutten vår også, men faktisk, så tør jeg påstå at vi her har en lettere hverdag pga rutinene og at vi voksne er bestemte i det vi gjør. Leggetid er leggetid, da er det ikke å få stå opp igjen 3-4 ganger. Og vil han ikke ha middag, så får han ikke spise druer i stedet. Det vil ikke fungere i lengden.

 

Jeg er glad jeg har vært så bestemt, - det får jeg virkelig nytte av nå! :-)

[Maud]

Jeg er enig med deg, men tenker også at man bør være forsiktig med å være så skråsikker. Min førstemann var sikkert som din. Tok mine grenser greit, sov tidlig hele natta, spiste det han fikk, raste sjelden og var en enkel unge. Han er enkelt ennå, nå er han nesten 8. Tenkte av og til mitt, men sa det sjelden da jeg så hvordan andre styrte. Så får jeg nummer to som hele tiden har vært "vanskeligere". Vi har gjort de samme tingene, etablert rutiner på samme måte, stilt krav osv. Det har lyktes etter hvert, men med mye større innsats fra oss voksne. Hadde jeg ikke hatt erfaringen med storebror, er det ikke sikkert jeg ville holdt ut med minstemann. Lett å tenke at det ikke går når man gjør det samme som andre og babyen allikevel hyler.

[trompetisten]

På mange måter enig med deg, men synes det er litt uheldig ordvalg her og der...

 

Tror uansett ikke at verken du eller jeg sitter med fasitboka på barneoppdragelse ;-)

 

[Anonym bruker]

Ingen sitter på fasiten, men det er lov å gjøre seg noen refleksjoner.

Dikke og dulle er belastede ord - jeg vil heller gå så langt som til å kalle det omsorgssvikt når et barn får french fries istedenfor brød.

Det ligger mye kjærlighet bak rutiner og god veiledning. For barn må veiledes. De vet ikke sitt eget beste, men det vet forhåpentlig foreldrene. Satt på spissen: Vil barnet ditt bare ha cola, gir du ikke etter fordi du "ikke har hjerte til annet".

[trompetisten]

Som du selv sier: Dikke og dulle er belastede ord.

Kan virke litt hovmodig - jeg gjør alt rett, andre feil. Men dette er jo et kjennetegn ved dib

 

Ellers er jeg fortsatt enig med deg i saken da....

 

 

[Anonym bruker]

PS: Siste anomym var ikke HI : )

[Anonym bruker]

På meg høres det ut som om du ikke forstår at unger er forskjellige og det er foreldre også.

Mye av det du skriver ikke bra, men å la en unge ligge å skrike i sengen sin bare fordi foreldrene vil ha alenetid på kvelden, den er jeg ikke enig i, for det er faktisk unger som IKKE vil sove alene. Da får man heller ta det litt etter litt. Jeg og mannen er i mot ferber metoden og praktiserer attachment parenting.

Det meste vi har gjort har kanskje tatt litt tid, men vi har klart både ammeslutt, soving, mat etc uten noen "tvang".

[Anonym bruker]

Er det galt at hun spør deg om ting da, småbarnsforeldre pleier jo å dele erfaringene sine med hverandre, ihverfall gjør jeg og venninnene mine det. Syns egentlig dette innlegget sier litt om deg, som sitter inne her og baksnakker venninna di...det må da være mye bedre å ta det opp med henne hvis du syns hun ikke kan oppdra ungen sin på en "perfekt" måte slik du gir inntrykk av hva du gjør.

Ingen barn er like og noen er mer krevede enn andre.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg blir litt frustrert av sånne bedrevitere som deg i alle fall Det som er riktig for dere trenger jo ikke være det rette for andre.

[Anonym bruker]

Ja, da kan vel du bare ha det så fint i din perfekte verden, og kanskje dele noen råd med din venninne!?

 

Skjønner ikke heeeelt hvor du vil med innlegget...

[Anonym bruker]

Spørsmål: Ville du gitt french fries og cola til barnet ditt, istedenfor brød og melk - selv om ungen "krevde" det?

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg i mye av det du skriver. Duller og dikker man for mye med barnet får man som oftest et bortskjemt barn som vet hvilken finger å snurre, men alt med unntak.

Vi har hele veien vært strenge og konsekvent. Vi har nå en unge som spiser alle måltidene sine uten problem, legger seg kl 19 uten skrik og våkner sjeldent om natten. Det er ikke noe skrik hvis vi må sette henne bort og hu er som regel blid og fornøyd.

Tror det er veldig dumt å skjemme bort barnet med soving i voksenseng, leke mens de spiser, får det de hyler seg til fordi foreldrene gir seg. Jeg har selv latt ungen min ligge på gulvet å grine inne i en butikk mens jeg har bare snudd ryggen til, gir jeg meg denne ene gangen er det værre neste gang. Unger skjønner fort hva de må gjøre for å få sin vilje. Det kan være forferdelig slitsomt akkurat der og da, men man får mye igjen for det senere.

[Anonym bruker]

Barn blir forøvrig trygge av rutiner og grenser, og utrygge uten.

Dagbladet skrev en sak for et par-tre år siden, der de intervjuet en kjent dansk barnepsykolog. Han delte foreldre opp i fire kategorier:

1. De autoritære.

2. De myndige.

3. De ettergivende.

4. De likegyldige.

 

Stor forskjell på autoritær og myndig, har ikke tid til å gå inn på alt her.

Forskning viste at barn ble mest lykkelige med myndige foreldre.

[Anonym bruker]

Må si meg enig i hovedpoenget til HI her. Mange gjør nok mye "feil", men de aller fleste gjør det jo i beste mening. Alle vil jo det beste for sine barn, men desverre er det ikke alltid foreldrene vet hva som er best.

En over her spør om vi ville gitt cola og chips til ungen vårr? Nei........Cola: aldri, chips:Ja, det har hendt seg at han har smakt det, men han har ikke fått det som et måltid for at han ikke vil spise annen mat.

[Anonym bruker]

Hun spør vel fordi hun er usikker. Høres ikke ut som en bevisst strategi å la ungen gjøre hva han vil. Hvor er far?

[Marry]

Jeg må smile litt når jeg leser nedover her og jeg er langt på vei enig og skjønner hvorfor du tenker som du gjør men jeg må også si at jeg tror denne venninen din gjør det hun tror og tenker er best for sitt barn for man kan jo bare være foreldre utifra de ressursene man er utstyrt med, tror det er vanskelig å tenke langsiktig konsekvenser i vanskelige situasjoner og da kan man komme til å gjøre dumme ting som f.eks å gi cola og potetgull poenge må jo være å lære fra sine feil og gjøre det bedre neste gang :--)

 

Det at hun spør deg deg om hvordan du gjør ting er jo positivt for da får hun jo flere ideer på hvordan hun kan gjøre det, er ikke sikkert hun er usikker engang. Jeg spør å graver om alt mulig selv mest for å lære og forstå andre mennnesker og er litt lei av folk som ser på det som ett svakhets tegn det er ett ordtak som sier "flere hoder tenker bedre enn ett" :-)

[Bubba75]

Har enda ikke hørt at noen "eksperter" sier at faste rutiner ikke er bra for barn. Helt greit at foreldre velger å legge barn på ulik måte f.eks., men at man styrer i timesvis (for de prøver sikkert å legge ham før kl 23..?) det har vel hverken barn eller foreldre godt av. Gutten blir utslitt og tydeligvis sur og grinete siden han ikke vil legge seg, og foreldre blir også slitne og får kortere lunte av slik. Syns det skal oppleves som godt og koselig å legge seg jeg.

 

Men som noen andre her påpekte, det er stor forskjell på barn. At dere som du sier har surfet glatt gjennom de første to årene behøver ikke bety at det ville vært slik for din venninne om hun hadde gjort som deg. Vi har også hatt faste rutiner hele veien, men slet likevel veldig med legging i perioder.

 

Venninnen din er vel som alle andre. Tar gode valg på det meste, og tar dårlige valg på noe. Dessverre er det ens dårlige valg de fleste legger merke til.

[Anonym bruker]

Det triste erat det uansett er sønnen hennes som må lide for det. For han har det jo tydeligvis ikke greit.

[Anonym bruker]

fra HI:

 

mye interessant lesing dette! :-)

 

for å ha sagt det, så har vi også her i huset hatt perioder med trøblete legging og soving, MEN, det følger med det å ha små barn, så jeg ser faktisk ikke på det som vrient og vanskelig - for sånn er det bare. de små trenger jo også tid på å tilvenne seg nye rutiner, og det må man også gi de tid til...

 

og venninna mi: jeg og hun melder daglig, jeg spør henne, og hun spør meg. jeg kan for eks spørre om hva gutten har på seg når han sover ute på vinteren, for da lurer jeg ikkesant, på hva min gutt skal ha på seg. dvs, jeg har spurt EN gang, og da fikk jeg til svar at han sov inne på fanget han, på dagtid, for han vil ikke sove noe annet sted. "neivel" tenkte jeg... så hvis dere da skjønner, så er det ikke så mange tips og råd jeg kan få fra henne... hun spør meg, og jeg svarer. og det skal sies at hun ALDRI har prøvd noe av det vi praktiserer her. og til det at han spiser frech fries sier hun at "han må jo ha mat". i mine øyne er ikke det mat altså!

 

jeg tror så absolutt ikke at jeg er noen som helst bedre mor enn andre. jeg må også nevne at det er JEG som er mest nøye på rutiner og alt med lillegutt her, pappaen greier ikke å høre en eneste lyd, da synes han bare synd på han, og har lyst til å ta han opp. jeg har selvsagt også lyst til å ta han opp, men er bare nødt til å være "fornuftig", å la være. etter 1 minutt, da er det rolig! om vi her i huset skal følge pappaens pipe, da er jeg rett og slett redd for at vi hadde vært inne i en litt vrien sirkel, hehe! og han sier det selv også han, at jeg skal ha all ære for at vi har en ganske så "enkel" hverdag! :-)

 

igjen, ikke misforså. vi har også vriene perioder med lillegutten, MEN, det hører med! :-)

 

og en ting til: gutten til venninna mi blir ikke engang forsøkt lagt før 22-23. hun sier det ikke er noen vits, for han "vil ikke sove, han trives ikke i senga si". av og til kan han også sovne mens han leker...

 

jeg kaller det dikking og dulling fordi jeg synes bare blir "dumt". og dere skal vite at jeg har maaange timers fortvilelse bak meg, ang dette. har også ei venninne til med en gutt på 1 1/2 år. der er det også ugreit med dulling, ungen får gjøre akkurat som den vil, og venninna mi er totalt utslitt. lillegutten er utrolig søt og snill, men sliter mora fullstendig ut. vi har snakket MASSE MASSE om dette vi to, og jeg har foreslått både det ene og det andre, men hun prøver ingenting. lar det bare gå i samme tralten, og håper bare gutten skal forandre seg, etterhvert som han blir større.

 

så ja, jeg er ganske frustrert, og trenger bare å få sagt det!

 

at enkelte av dere som svarer synes jeg er dum, hehe, det takler jeg fint! rynker bare på smilebåndet jeg, - er ikke sååå enkelt å få forklart hva man mener ved å skrive her. noen er også kanskje litt hårsåre! :-)