ARG, blir så provosert over...

[Gjest]

De som skal fortelle meg og andre at det ikke går an å kjenne liv i uke 12-13 (eller før for den saks skyld) og om man mener man har kjent noe så var det nok bare luft eller leamus. Skjerpings! Vi er alle ulike og ulikt bygget og det påvirker nok også når man kjenner liv (og morkaken sin plassering kan også ha litt å si). Jeg VET jeg kjente liv i uke 12-13 med alle mine 3, med to av dem tror jeg at jeg har kjent noe før også, men da var jeg ikke sikker, etter uke 12-13 har det ikke vært noen tvil, det har vært tydlige små dytt og streif, overhode ikke som luft eller leamus, jeg klarer faktisk å kjenen forskjell og hva som kommer fra tarmene og hva som kommer i fra livmoren (ja, noen kan faktisk kjenne livmoren sin på det tidspunktet!). Fra uke 15-16 av har jeg kjent tydlige små smark daglig med alle og fra rundt uke 18 av spark så harde at de både kunne sees og kjennes tydelig utenpå magen. Også med min nr 2 hvor moraken lå mellom babyen og magen. Lege og jordmor har forklart dette med at jeg bærer barna mine veldig langt fremme mot magen. At det ikke er vanlig å kjenne liv så tidelig er en ting, men det er fult mulig! Bare fordi dere selv ikke har kjent liv så tidelig eller kjenner noen, så er det ikke dermed sagt at det ikke går an. Eller har dere forsøkt å være alle mennesker og kjent hva de kjenner???

[Xenaen]

Ja det er frustrerende å bli tvilt på! Jeg har sjøl vært en tviler, for med mine to første kjente jeg liv først i uke 19. Men denne gangen - med min enorme livmor - har jeg kjent liv fra uke 12. Har vært en trygghet for meg det! Nei man vet jo sjøl hva man opplever!

[MathildeC]

Litt enig med deg Alva. Jeg er foerstegang og kjente liv foerste gang i uke 14 tror jeg, og mange har tvilt paa meg! Men jeg var 100 sikker. Heldigvis har jeg en jordmor som spurte om jeg hadde kjent liv da jeg var der for foerste gang (dette var ogsaa i uke 14, samme uken jeg hadde begynt aa kjenne noe), og hun ble kjempeglad da jeg hadde kjent liv og sa at det var fullt mulig. Saa da hadde jeg jo noen aa glede meg sammen med :-))

[julaugmamma]

TAKK! har ikke våget å stole helt på mine følelser siden "alle" sier det ikke går an...

[Gjest]

Ja det er utrolig frusterende å ikke bli trodd, og enda verre, bli fortalt at det må være noe annet! Faktisk er det litt krenkende å da indirekte bli kalt en løgner eller bli betraktet som en som kjenner sin kropp så dårlig at man ikke kjenner forskjell på vesentlig ulike ting...

 

Heldigvis er det mange, de fleste(?) som ikke har denne bastante overlegne holdningen, men de som har den burde klatre ned fra sin høye hest og lære litt om at vi alle er ulike og kan ha rett selv om man ikke følger standeren.

[Tesse1986]

det går fint å kjenne liv så tidlig, kjente det så tidlig som i uke 11 denne gangen, uke 12 første gang jeg var gravid!

[Phiphi]

SÅ HELDIGE DERE ER!!

Skulle ønske jeg kjente liv ennå, er i uke snart 18 og kjenner ingenting (jeg startet en tråd for en times tid siden om det )

 

Jeg er en av dem som har tenkt at det er liten sjanse for å kjenne liv tidlig, men som du sier selv har det jo mye med hvordan antomien ser ut fra jente til jente!

 

Kanskje vi tvilere bare er litt misunnelige på dere, hehe

[Enitsirk79]

Jeg tviler ikke på at noen kjenner det så tidlig. Men vil også bare si at når man er gravid er man VELDIG mye mer bevisst på magen sin og kjenner etter bevegelse hele tiden. Dette gjør at man kjenner naturlige tarmbevegelser som har vært der hele tiden, men som man ikke har tenkt over/kjent før fordi man ikke har vært gravid og tenkt så mye over hva som skjer der nede. Jeg må også si at jeg hever et øyebryn eller to når jeg leser at folk i 1tri kjenner bevegelse og sier at det er spark oppunder ribbeina (eller andre steder hvor det sannsynligvis ikke er noen livmor i 1 tri).

[Gjest]

Så sant så sant

Jeg har kjent liv siden uke 14 omtrent denne gangen, daglig siden uke 18. Så d utenpå og sambo kjente d i uke 21.

Nå både sees og kjennes d så tydelig at ungene mine får d med seg også

 

Og, d er jo innmari koselig. Jeg elsker disse bevegelsene, de er deilige (foruten når den treffer blæra da *au au*)

 

[Gjest]

Hehe... Spark i ribbena i 1-trimseter skal jeg være med på er noe å heve øyenbryn over. Jeg begynte å kjenne spark der for et par uker siden når jeg satt litt sammenkrøket, og da har jeg stor mage og vet at dette er veldig tidlig å kjenne spark så høyt oppe. Om de er helt sikker i 1.trimester på dette råder jeg dem til å ta en ultralyd snarest for å fastsette antall barn og termin ;-)

 

Små bevegelser derimot har jeg selv kjent i 1.trimester (uke 12 er jo med der), så det vet jeg går an. Vet også at man er ekstra obs på slikt osm gravid, og har til og med kjent mye "fantomspark" (luft) mellom svangerskapene, men likevel merker jeg forskjell fordi jeg kjenner livmoren min, altså hvor den ligger, og sparkene har kommet der i fra og vært så små og tydlige at de overhode ikke har lignet luft.

[lilleappelsin]

Heeelt enig, jeg blir rett og slett skikkelig irritert. Får høre i uke 15 at det går ikke an fordi barnet er for lite, og ikke sterk nok til å sparke så man kjenner det- Det måååå være luft du kjenner.

OK - hvor mye luft må da til? Sorry språket, men når jeg kjenner en promp som går gjennom tarmene... Det er ikke litervis med luft som kommer ut da, noen få stakkars kubikkcentimeter kanskje. Ikke større og mer volum enn et lite 13-14 uker gammelt foster.

Poenget er- hvis jeg kan kjenne littegrann luft som beveger seg gjennom tarmen, så kan jeg vel kjenne et 10-12 cm langt foster som turner rundt!! Basta!

[*jumanji*fikk jente 31/5]

Ja, det er vel de som selv ikke har kjent liv tidlig i sine graviditeter som hardnakket hevder at det er umulig?

Selv kjente jeg liv i uke 14 i første svangerskap og nå små "streif" og spark fra uke 12. Jeg kjenner kroppen min såpass godt at jeg vet at dette er riktig. Jm sa at det var fullstendig mulig å kjenne liv så tidlig, og da spesiellt for oss som er noenlunde slanke.

Men jm som tok ultralyd på sykehuset skrev følgende kommentar: (mener å kjenne liv?) Hallooo, hva tror du det er sa jeg når hele magen buler ut i handa di........ noen skjønner visst ikke at vi alle er litt forskjellige?