Føler meg som en misslykket mor! :o(

[Anonym bruker]

Aner ikke hvor jeg skal begynne... Kanskje er mye av dette normalt, men føles hvertfall feil!

Babyen min er bare 4 uker, men alikevel føler jeg at jeg burde ha hatt litt klarere rutiner og vaner... Jeg har hatt ham mye i armene mine siden han ble født, han har sovet der, vært våken der og skreket der... Det har vært så godt for meg, jeg har følt at i armene mine er det trygt og varmt, og ikke tenkt noe som helst på at han utvikler vaner!

Nå er resultatet at han sjelden vil sove noen annen plass enn på et fang! Av og til kan jeg legge ham ned i sofaen og han sover videre, men som regel våkner han! I vogna går det fint! Da legger jeg ham oppi og han sovner fort og sover da i ca 3 timer!

Vi slet litt med å ha ham liggende i egen seng i begynnelsen, og jeg tok ham derfor opp i vår seng etter første amming i desperat tretthet... Dette endte opp med at han bare ville sove sammen med oss, så vi begynte å bygge det lunt og godt i senga uten hell! Nå er derimot ikke det å ligge på siden av oss godt nok heller, nå er det bare min mage han vil sove oppå om nettene...

Jeg vil så gjerne bryte ut av dette mønsteret, men det er så hardt med den kampen midt på natta...

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget...

Jeg bare føler at jeg burde ha tenkt på konsekvensene tidligere! Jeg burde vite hvordan jeg retter opp dette, det er jo min baby!

Han har jo så godt av å ligge alene og strekke på seg og slikt, det gjør meg så vondt at han syns det er ubehagelig nå...

 

Er det noen som har non råd eller tanker de vil dele med meg?

 

Mvh ei fortvilet førstegangs mor...

[Gjest]

Du er ikke alene om å ha det slikt... Ikke uvanlig at førstegangs lar babyen sove i fanget osv ;o) DU ER INGEN MISLYKKET MOR heller ,o))

 

Man kommer inn i rytme med tiden. Ikke stress, kos deg du.....

[Anonym bruker]

Det er jo det jeg håper litt på... At barnet vil komme inn i sin egen rytme med tiden og at det da vil bli lettere å ha en strukturert hverdag...

 

Tusen takk for koselig svar:)

[Kanutten & småen + Lucia]

Nå er ikke min baby så stor enda så jeg vet jo ikke helt hvordan ting blir fremover med oss. Men en ting vet jeg; IKKE STRESS.

Da han kom til verden var d så mange som snakket om rutiner og vaner, hvor viktig det var å lære babyen det tidlig. Jeg syns det var vanskelig fordi han spiste og sov jo når han selv ville.. Han pleide også å sovne i fanget, ville helst ligge ved puppen. Om dagen kunne han fint sove i kurven og i vogna, men om natten sovnet han bare om han lå sammen med meg.

Jeg sluttet helt å tenke på at han la til seg uvaner og lot han få masse nærhet. Noen babyer har vel større behov for det enn andre. De er jo vant til å ligge trygt i magen og da blir vel verden skremmende og uvant. I allefall, etterhvert gikk alt lettere og lettere.Selv om noen dager har alt vært "ved det gamle". Han sov stort sett sammen med oss om natten til han var 3mnd. Da var det plutselig helt greit å bli lagt i egen seng om natten. Samme med det å ligge alene på gulvet..

 

Ikke stress, kos deg med babyen du. Det blir enklere etterhvert.

Og som en venninne sa til meg: Det fine er at det er din baby - gjør det du føler er rett!

 

[SpiseLise]

Mislykket mor er jo det siste du er!

Du vil jo tydeligvis bare det beste for barnet ditt, og vet ikke hva godt du skal gjøre for at han skal ha det trygt og godt:-) Du har jo bare fulgt dine passe-på-instinkter, og det er ikke lett å la være når man skal ta vare på et lite menneske.

 

Han er jo bare 4 uker, så du skal ikke være lei deg for at dere ikke har ordentlige rutiner. Det kan ennå gå noen måneder!

Når det gjelder de vanene hans, så er dette heeelt normalt (selv om det sikkert er litt slitsomt av og til). Han har nesten nettopp kommet til verden, mye er nytt og kanskje litt skummelt for han. Tenk så godt for han å få ligge i et varmt og godt fang, og kjenne lukten av den han stoler på og er avhengig av!

 

Jenta vår ville heller ikke ligge for seg selv på den tiden. Hun ville være "med" hele tiden. Når hun ble 2-2,5 mnd (husker ikke helt), ble det plutselig mye lettere, helt av seg selv. Da ble hun mer oppmerksom på både seg selv og leker, og da var det mer stas å ligge sånn.

Så du kan være helt sikker på at det meste vil gå seg til av seg selv.

Det eneste som ikke har ordnet seg her i huset, er at hun ennå våkner 10.000 ganger på natten hvis hun ikke får sove inntil meg.

Den kampen skal vi ta neste gang samboeren min har fri en helg, sånn at ikke en våkennatt eller to betyr all verden.

 

Lykke til videre, og bare nyt tiden så godt du kan! Tiden med rutiner kommer tidsnok, og da vil du sikkert savne at ingen dager var like:-)

[Gjest]

For det første så er du nok verdens beste mor for barnet ditt!=)

Jeg er også førstegangs, og mathias vil ikke sovne selv. sovner på fanget eller ved puppen. Men legger han over i senga når han har sovna. har da lammeskinn i vogga, og lagt en flaske med varmt vann så ikke overgangen blir så stor. Funker bra! =)

[lykkeligmed3]

Kjære deg. Du er ikke noen dårlig mor i det hele tatt. En dårlig mor hadde vel ikke vært så god mot ungen sin;))

Jeg hadde det på samme måten med min førstefødte. Hun ville bare sove i fanget, på brystet eller i vogna (når den var i bevegelse). Og jeg lot henne få lov. Ikke før jenta var over 2 år og hun fikk en lillebror, bedret det seg hos oss. Jeg gikk i søvngruppe med minstemann som var rundt 6 mnd på den tiden,,, jeg brukte samme metode på henne og fikk et "nytt liv" selv og en mye gladere jente som endelig fikk sove i fred og ro...

Hvis du vil endre på rutinene er det bare å begynne med en gang, litt tøft i starten men både du og babyen har godt av det.

Prøv å legg babyen din i sengen sin når du merker/tror at han er trøtt, hvis han gråter prøv å legge en klut e.l ved kinnet hans, de liker å ha noe lunt inntil nesen. Du kan også bruke en av dine brukte t-skjorter slik at han kjenner lukten av deg, det har fungert på jenta mi denne gang:))

Du må bare være litt "stridig" og tålmodig så får du det til.

Masse lykke til

[Gjest]

En baby på 4 uker har en hukommelse som varer over ca en ukes tid av gangen , så du har nok ikke tillagt vanene helt ennå, men lagt et grunnlag for preferanser i allefall. Å endre en rutine etc tar ikke mer enn 3-4 dager når de er så små...

Og jeg sitter her nå, med ei jente på 5 mnd og lurer på hvor i alledager det ble av den lille babyen min?! Nyt tiden babyen er så liten og elsker fanget mer enn noenting. Her finnes det ikke nubbekjangs for å få henne til å sovne feks på brystkassa slik som hun gjorde når hun var helt liten!

 

[GuriMalla - ♀♂♂]

Been there - done that! Jenta vår var akkurat sånn de første 3 månedene. Hun sov bare sammen med meg i senga på natta og bare på brystet til noen på dagtid. Jeg følte jeg satt konstant med puppen ute og at navlestrengen absolutt ikke var klippet!

Men min erfaring er at dette går seg til med tiden. Men jeg kommer ikke til å gjøre det samme når vi får nr 2, da skal det soves for seg selv helt fra dag 1. Men hvem kan vite det når man er førstegangs??Jeg synes du ikke skal tenke så mye på dette og heller bare slå deg til ro med at ting endrer seg når de blir litt større og mer interessert i verden rundt seg. Kos deg heller med babyen, det er en tid som går veldig fort!!

[Anonym bruker]

Sitter her og smiler og har en kjempegod følelse nå, det er så godt å vite at jeg ikke er alene! )

Tusen takk for alle gode råd og gide svar, jeg føler meg så utrolig mye bedre nå! Da skal jeg kose meg med gutten min nå og heller se hvordan morgendagen blir! Ingen dag er jo like med dette nurket!

 

Tusen takk jenter:o)

[Solita 79]

Du er den beste mamma babyen din kan ha. Du har ikke lært den noen dumme vaner det ikke går og endre på seinere skal du vite.

Det du gjør nå er det beste for babyen din. Du gir babyen din trygghet og nærhet og viser den at den er trygg i denne verden og at du er der for den og at du er forutsigbar. Du lytter dens signaler og handler der etter. Det er helt naturlig og gjøre slik du gjør når babyen er så liten.

 

En av minusene med disse sidene vil jeg driste meg til og si, er dette jaget etter rutiner og få alt perfekt fra starten av slik som "alle" andre. Man leser jo om hva andre gjør og hvordan andre har det og tror automatisk at det en selv gjør er feil. Men det er det slett ikke. Er lett og gå i den fella. Ikke stress for mye med dette med rutiner enda. Det kommer etterhvert. Min erfaringer er at det først er når babyen passerer 6 månder og fremdeles har noen leie vaner at det er noe vits i og aktivt gjøre noe for og endre de.

 

Kos deg videre med babyen din du og gjør det du føler er naturlig for dere.

Mye hormoner ut og går hos deg nå også vettu. Ikke grav deg ned i beskymmringer som dette, så du ikke får deg en depresjon i tillegg.

 

Lykke til.

klem

[Vildur]

Jeg slutter meg til de andre innleggene her inne; du er absolutt ingen dårlig mor! Det er ikke lett å være førstegangsmor, er det selv, og det innebærer at man må prøve seg litt frem og være litt pragmatisk. Man må finne løsninger som funker for en selv og ikke minst babyen! Rutiner kommer etter hvert, ikke stress for mye med det i starten.

 

Jeg hadde det på akkurat samme viset med min sønn, som nå er 6 mndr. Den første tiden ville han kun sove inntil meg, med puppen i munnen! Vi prøvde å legge ham i senga, i vogna si og mellom oss i senga, men det nektet han! Så derfor lot jeg ham sove ved puppen, selv om det var slitsomt og søvnen ble dårlig for meg. Han trengte rett og slett nærheten og tryggheten, tror jeg.

 

Jeg bekymret meg masse for dette med samsoving og for om dette skulle bli umulig å endre på. Helsesøster og andre advarte om at dette var dumt, men jeg fant ut at jeg måtte gjøre det som føltes riktig. Men; jeg skjønner at det er veldig slitsomt for deg om han bare vil sove PÅ magen din.

 

Gi det litt tid, og prøv dere fram. Kan du ikke la ham sove i vogna også om natten? Hvis han sover fint der om dagen, kan det jo være at dette går fint også på natten. I vognbagen er det lunere og trangere enn i senga. Du kan også rulle et babyteppe til en "pølse" og dandere denne øverst i senga. Babyer er vant til å ligge trangt og lunt inne i magen, derfor blir senga ofte for stor for de små i starten.

 

For vår del gikk det seg gradvis til; vi forsøkte først å legge ham i en voksipose mellom oss i senga, og det funka! Tror han følte seg trygg i den lune og "omsluttende" posen. (Viktig at rommet ikke er for varmt og at han ikke har for mye på seg, for voksien er varm). Etter noen dager la vi ham i voksiposen i sin egen seng, og dette gikk også fint (da var han 6 uker). Siden det har han sovet i egen seng, nå med sengetøy!

 

Vi innførte også nattrutiner som kveldsstell med pysj, pupp og fast nattasang. Den første tiden hendte det at han gråt litt, men vi satt ved senga hans og roet ham til han sovnet. Var konsekvente på å ikke ta ham opp av senga når han først hadde lært seg å like senga si. Nå har vi en gutt som er veldig glad i senga si, og som stort sett aldri protesterer når vi legger ham for kvelden.

 

Dette ble langt, men poenget er at det går seg til:-) Prøv dere fram med forskjellige løsninger og ikke bekymre deg for om dette blir et problem på lang sikt:-)

 

 

 

 

 

[*bolla pinnsvin*]

Absolutt ALT du beskriver der opplevde jeg også de første ukene. Gutten vår ville bare ligge oppå meg og sove, også om natta. Trodde det skulle være sånn bestandig, for det føltes i hvert fall sånn etterhvert. Nå har jeg en god liten pjokk på 7,5 mnd, som sovner fint av seg selv i enten seng eller vogn både dag og natt. Dette går nok bra! Er du ei mislykka mor, så er jaggu jeg det også!