Litt utenom tema, ang keisersnitt pga redsel

[meg og jentene]

Jeg skriver for en venninne av meg, som ikke har fått sin baby enda og ikke bruker disse sidene. Hun er gravid og gruer seg kjempemasse til fødselen. Så mye at hun ikke får sove om natta og klarer ikke å tenke noe positivt på fødsel. Ønsker keisersnitt. Jordmor og fastlege har jo som jobb å motivere gravide til vaginal fødsel, så hun vet ikke hvor mye hjelp hun får der. Er det noen her som har fått innvilget keisersnitt pga redsel? Vet dere om det går an å ta direkte kontakt med sykehuset? Hun har fødeplass på A-hus i Lørenskog tror jeg. Noen med erfaring derfra?

[Anonym bruker]

Jeg fikk innvilget ks pga fødselsangst. Men valgte likevel å føde vaginalt. Det angrer jeg ikke på!!!!

Jeg tok tak i problemet, gikk hos psykolog, hos jordmor på svangerskapspoliklinikken på sykehuset der jeg fikk tatt mange ultralyder for å følge med utvikling (hjalp masse). Og pratet ørten ganger med fødselslege som jeg stolte på. Jeg fikk også lovnader om tidlig epidural, noe som jeg fikk satt når jeg ville. Akkurat det er viktig, for med denne bedøvelsen slappet jeg av psykisk, slik at stresshormonene ikke jobbet mot fødselshormonene.

Nå har jeg født to ganger, og angrer ikke ett sekund. Ære være fantastisk personale, og ikke minst epidural!

Jeg bor i midtnorge, så aner lite om Ahus, men er det ikke der de har Gaia? Altså opplegg for de med fødselsangst??

[Arb.ledig husmor]

Hei!

 

Eg har født vaginalt, men slet meg gjennom hele sv.skapet med angst og depresjon. Dagen før eg fødte ble eg spurt av jordmor som eg gjekk til om det va sånn at eg ville ha keisersnitt. Eg sa da nei, for eg ville se kor stor ungen va først. (Skulle på ny ul uken etter.)

Men dagen etter fødte jeg en velskapt jente 4 uker for tidlig, og sa med en gang fødselen var over at neste gang skulle eg ha ks.

 

Så venninna di kan fortelle det ho føler, og så kan ho få en samtale på sykehus med en jordmor der om det ho føler.

 

 

[selfangerkjerringa]

Jeg fødte vaginalt med førstemann, det var et helvete ganske enkelt. Jeg sleit mye med fødselsangst, og snakket litt med fastlegen min om dette, ikke minst da vi tok ut spiralen for å prøve å bli gravid igjen. Da da jeg ble gravid med minstejenta, sa legen på første kontrollen at han anbefalte meg en samtale med spesialister på fødselsangst ved fødeavdelingen på sykehuset. Han skrev rekvisisjon, og jeg fikk satt opp time. Det var helt utrolig - etter den timen var jeg omtrent helt avslappet i forhold til fødsel og sykehuset eg gledet meg faktisk til fødsel igjen! Jeg og spesialisten (som faktisk viste seg å være en av jordmødrene jeg hadde under første fødsel) gikk gjennom hendelsesforløpet under første fødsel, mine tanker rundt det, og rundt den fødselen jeg hadde i vente. vi la opp en foreløpig plan for fødsel. Jeg fikk også flott oppfølging fra jordmor under hele svangerskapet. Men det krevde mye jobbing mentalt fra min side å komme over fødselsangsten.

 

Poenget mitt her er at jeg aldri, verken hos fastlegen, jordmor eller på sykehuset, følte meg presset til å føde vaginalt - det var fullt og helt mitt eget valg. Jeg anbefaler venninnen din å prøve å få samtale med noen som er spesialister på fødselsangst ved A-hus, det kan være godt å få luftet tankene sine hos noen andre enn jordmor/lege. En slik samtale kan like gjerne ende ende med planlagt ks som en fødselsplan, hovedsaken er at venninna di føler seg tatt på alvor, og at HUN har fått tatt avgjørelsen med henhold til fødemåte.

[Anonym bruker]

Jeg slet med fødselsangst fra den dagen jeg fant ut at jeg var gravid.

Pratet masse med jordmor om det , fastlegen min var ikke til noe hjelp. Jordmor ordnet time til meg på ahus for og prate med noen der. Husker ikke hva det het (tror det het embla det opplegget), var for de med fødselsangst. Snakket da med en kjempe hyggelig jordmor, hun gikk gjennom allt hva som ville skje ved en vanlig fødsel, keisersnitt, haste keisersnitt og de mest vanlige konplikasjonene, smertelindring.. Ja så kunne jeg spørre om allt jeg eller sambo lurte på. Jeg har i tillegg kjempe lav smerteterskell svimer av bare noen sier bø til meg.. Tåler ikke sprøyter da svimer jeg av.. Ja pingle med andre ord..

Men etter den timen bestemmte jeg meg for og prøve vanlig fødsel. Følte meg mye tryggere.

Og jeg angrer ikke, fikk til og med epidural, kanyle i hånden og måtte sy litt etterpå. Jeg svimte ikke av..

Så jeg anbefaler og prøve og få en embla (visst det var det det het) samtale på ahus. Det hjalp ihverfall meg.

[Gjest]

Dattera til mannen min fikk keisersnitt pga redsel , fødte i Molde. Hun måtte krangle mye og sa til slutt, at hun skal føde hjemme alene. Da tok dem keisersnitt på henne. Man må bare stå på