Dere som ikke klarte å amme.

[Anonym bruker]

Da jeg fikk min første klarte jeg ikke å amme. Barnet ville rett og slett ikke suge. Etter mye stress begynte jeg å gi flaske - noe som gikk veldig greit. Barnet vokste til og har ikke hatt noen problem i ettertid.

Men.......

Jeg følte meg som den dårlige moren. Mest pga all familie som skulle gi "gode" råd. Følte de så ned på meg som ikke klarte å gi mm. Det ble snakket høyt om meg i familieselskap. Ukjente hadde alltid også en mening. Svigerfamilie lo jo nesten av meg - for dette skulle jo ikke være noe problem. Føler at den dag i dag at jeg må forsvare mitt valg.

 

Nå venter jeg nummer 2. Og det er igjen mye snakk om amming. "Vi får se om du klarer det denne gangen da" - hører jeg nesten daglig. Det legger slikt press på meg. Familien min ser rett og slett ned på meg.

 

Jeg er eldre og nå mer sikker på at mamming er viktigere enn amming. Og får jeg ikke til amming så er det rett over til flaske. Vil ikke denne gang bruke flere uker på pumping, mas, gråt, brystbetennelse osv.

 

Men hva skal jeg si til familien min? Tenkte å holde munnen lukket frem til et evnt. problem skulle oppstå. Skal je da bare skrike "Hold kjeft"? Er det noen der ute som har måtte sette sin egen familie på plass? Hva sier man?

[Salsa]

Be dem rett og slett passe sine egne saker! Det at de sier sånn til deg fortjener egentlig ikke noe svar i det hele tatt. Du trenger ikke å forsvare deg mot dem og deres meninger.

Bare smil, si at "dette trenger jeg faktisk ikke å diskutere med deg" også går du.

 

Har vært i samme situasjon. Klarte 2 ukers amming med førstemann, men fikk beskjed om å begynne med mme av hs da han bare gikk nedover i vekt.

 

Nr 2 klarte jeg å amme i HELE 3 mnd (med mme-suplement) før jeg ga opp.

 

Historien er den samme som din; brystbetennelser, sopp, lite melk, barn som ikke vil ta brystet - u name it.

 

Gi dem inn - dette har de INGENTING med.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Mener også at dette har de ingenting med. Vet bare at det blir mye snakk og styr, men skal heve meg over det.

 

H.I.

[Gentle]

Tenk at man skal høre slikt fra de som skal være besteforeldre. Det gjør meg sint. Folkene dine viser oppførsel av siste sort, mangler fullstendig takt og tone og etter min mening derfor ikke kvalifisert til å gi råd i eventuelle andre ting.

 

Du må huske på at det er dere, foreldrene, som er sjef over barnet! Ikke la andre styre.

 

Neste gang du hører noe slikt, la være å svare mens su tenker på alle de fine tingene dere skal gjøre utover våren og sommeren

 

Lykke til.

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

Uff, det hørtes ikke noe koselig ut... sleit selv mye med ammingen i begynnelsen.. gråt mine tapre tårer på sykehuset da jeg virkelig ble pushet og herjet med ang ammin.. Jeg VILLE det jo selv, men følte liksom ikke at det fantes noen plan B om det ikke skulle gå. Hadde vært så mye bedre om noen kunne sagt til meg at jeg skulle slappe av og prøve så lenge vi kan, og går det ikke er det ingen krise, for mange barn vokser jo opp og blir sunne verdensborgere på mme også.. men nei, her var det amming i sentrum.. Siste natten på sykehuset fant en av jordmødrene ut hvorfor det ikke funker med ammingen. Vesla hadde feil sugetak, så derfor prøvde vi med brystskjold.. Det funket som en drøm.. Da var det bare å dytte henne på puppen og hun spiste..er ganske lik sugeteknikk på skjold som på flaske, så her har det gått fint å sjonglere mellom brystskjold på pupp og flaske med mm eller mme. Så om det skulle skje deg igjen at det er vanskelig å amme, så prøv ammeskjoldet til Avent.. For det er jo ganske mye lettere å dra frem puppen enn å drive med blanding av mme.. Også er det jo kos å amme også da.. også vil du slippe kommentarer fra omgivelsene dine..¨

 

Lykke til.. håper familien og andre vil være mer forståelsesfulle denne gangen..

[Gjest]

Jeg ammer, så dette er ikke rettet til meg, men fikk lyst til å svare uansett.

 

Si det som det er. At det at du ikke kan amme er slitsomt nok for deg i utgangspunket, om ikke de skal strø salt i såret. At du har prøvd det du har kunnet - og derfor nå gir mme. Du har jo topp erfaring med det - det er jo ikke noe å skamme seg over at barnet får mme. Det er bra, og du ser jo at barnet blir friskt og sunt fordet om!! Men at de maser om ammingen, det skjønner jeg må være utrooolig slitsomt! Og dette håper jeg de kan skjønne. Prat med dem om det - det er ikke sikkert at de vet hvor mye den masingen går innpå deg. Selv om de BURDE skjønne det! Ønsker deg masse lykke til ihvertfall. Dette går bra ) Bare gjør dem klar over det.

[Expat]

Hei!

Jeg vil egentlig anbefale deg å snakke med en ammehjelper før fødselen. Du lærte sikkert veldig mye første gangen, og barn kan være veldig forskjellige! Det er godt å være maks forberedt, og ha en støttespiller uten familiebinding i bakhånd. Hvorvidt man ammer eller ikke er jo egentlig en privatsak. Det kan du gjerne smelle i dine nærmeste, det har de ikke noe vondt av.

 

Forøvrig så er jeg (som ammehjelper) akkurat i gang med å understøtte venninna mi som har fått nr. to (hun har en ammenedbrytende svigermor...), med det første barnet gikk det fort skeis med ammingen, nå går det kjempegreit!

 

Lykke til med babyen!

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Vesla og jeg har ikke fått til ammingen, så her pumpes det til den store gullmedaljen og gis på flaske. Jeg har vært veldig åpen om det, så det ikke skal komme som noen overraskelse når jeg drar frem flaska. Nå gir jeg morsmelk, så det er ingen som kan si noe på at jeg gir noe som er potensielt ikke like bra for babyen som pupp, men etter at en 7-8 mennesker dro meg i puppen på barsel i løpet av en dag fikk jeg egentlig nok. Men vi fortsatte å prøve for det, dro til ammepoliklinikken og greier, men neida. Problemet ligger ikke hos meg, men det er vesla som ikke vil suge. Det svarer jeg også; snakk med Mia, det er hun som ikke vil. Alle har gode råd til hvordan man skal få det til, og jeg er litt smålei akkurat det. Ja, la oss diskutere puppene mine og mine forferdelige egenskaper som mor igjen, det har vi ikke gjort nok! Som om vi ikke prøver liksom...

 

Noe av det første svigermor spurte meg om 2 dager etter fødselen var "hvordan går ammingen" (vi har absolutt ikke et nært forhold). Ble litt satt ut, visste ikke at det var noe man skulle snakke med alle om, men da er det visst det da. Tror de fleste så hvor forvila jeg var selv, så de var vel redde for å si noe som kunne få meg til å briste i gråt.

 

Konklusjon; ja, jeg synes du kan skrike "hold kjeft" ;-)

Lurer faktisk på om jeg skal begynne med det selv også.

[Gjest]

du må rett og slett bli litt tøffere enn det du virker være.. du sier du er eldre og sikrere nå, så hvis det er tilfelle, ja drit i hva folk sier og stol på deg selv. kanskje ikke familien din ser ned på deg i det hele tatt, kanskje bare du påålever og tror det er slik? de har for øvrig ikke noe med om du ammer eller ikke så det eneste du trenger å svare hvis de spør er jo "nei, jeg ammer ikke. men jeg vil heller ikke diskutere dette med deg, siden jeg ikke føler det angår noen andre enn meg og babyen min."