fler som ikke har fullført mer enn grunnskole?

[xxxo]

jeg er nå 21 og enda ikke fullført 1 år på vgs. :-/

ikke har jeg hatt en jobb i mer en 2-3 måneder heller. føler meg som den tapern. og tror alle ser på meg som lat..

men jeg har jo lyst på en utdannelse og en jobb jeg trives i.

 

for de som gidder å lese, her er hele historien:

*************************************************************

jeg har slitt på skolen siden førsteklasse. både sosialt og fagelig. når det var noe jeg ikke skjønte turte jeg ikke å spørre om hjelp når alle de andre skjønte det. jeg kunne sitte i 2 timer å late som jeg jobbet med matteoppgavene for at ingen skulle skjønne at jeg ikke kunne det. da ble det mye mer å gjøre hjemme og jeg hadde store problemer med å konsentrere meg om lekser.

pga at jeg slet litt sosialt skulket jeg også skolen og fikk vondt i magen så jeg hadde mye fravær.

 

pp-tjenesten ble koblet inn og etterhvert også BUPA og barnevernet. mamma, en fantastisk mor som var alene med 3 barn, fikk skylda. fikk høre at hun ikke var en god mor. og jeg, ei jente på barneskolen med dårlig selvtillit, fikk høre (av en fra pp-tjenesten tror jeg) at jeg måtte skjerpe meg for jeg slet ut moren min.

 

når jeg skulle begynne på ungdomsskolen tenkte jeg at jeg skulle være flink å stå opp og stå på, gjøre det bra. men det ble som på barneskolen, mye fravær. og i 9. og 10. tenkte jeg det samme, og det endte på samme måte. siste halvåret på ung. var jeg nesten aldri der..

etter ung. begynner jeg på arbeidsinstituttet (en slags vgs.) og slutter etter et halvt år.

 

først når jeg var 17 var det en dame fra damevernet som sendte meg til utredning i oslo. jeg fikk diagnosen ADHD. så prøver jeg meg på skole igjen og slutter ganske raskt igjen

et halvt år etter, når jeg var 18 fikk jeg medisin.

 

høsten etter begynte jeg på skole igjen, for 3. gang etter ungdomsskolen. men denne gangen er jeg ikke optimistisk lenger, selvom jeg nå har medisin. jeg kjøpte ikke bøker med en gang, for jeg ville ikke kaste bort penger igjen, som året før..

etter å ha vært optimistisk, prøvd og mislyktes 5 ganger, mistet jeg liksom håpet... og ikke uventet så kom jeg ikke tilbake etter høstferien...

 

så ble jeg gravid med jenta mi og gravid med nissegutt når hun var 7 måneder.

***********************************************************

 

nå sitter jeg her å lurer på hva jeg vil gjøre med livet mitt, hvordan jeg skal få det til...

tre år på vgs ++ virker helt umulig å få til! å i det heletatt få til 1 år på skole virker uoverkommelig..

jeg har vært inn på NAV (aetat) og tatt sånn interessetest ++ og tenkt selv.. jeg har lyst å jobbe med barn eller ungdom. jeg har jo tenkt på barnehage. men jo mer jeg tenker på det får jeg lyst til å hjelpe ungdom som ikke har det så greit, av forskjellige grunner.. men hvordan vet jeg ikke.

flere enn meg som ikke vet helt hva de vil bli? som sliter med skole?

 

 

 

[Jente89 ♥]

Hei.

jeg har ikke fullført ett eneste år på vgs.. Gikk ett halvt år(til desember), å da kjente jeg at jeg var så trøtt å sliten osv.. så jeg var bare hjemme fra skolen å sov (da var jeg gravid men viste det ikke). Etter jul bestemte jeg meg for å sjerpe meg å ta igjen det tapte fra skolen, viste heller ikke da at jeg var gravid og at det var derfor jeg var så dålig som jeg var. Da jeg kom på første skoledag etter jul, så fikk jeg annklager fra elever og ikke minst lærere om at jeg var i rusert tillstand. noe jeg IKKE var. Måtte ta blodprøver osv for å sjekke ett jeg ikke hadde tatt stoff. å som jeg har sakt tusen ganger, hadde jeg rusa meg så hadde jeg ikke gjort det og kommet på skolen!! Etter det så mista jeg bare lysten til å komme tilbake, å det ble til at jeg gikk hjemme det skoleåret. så fant jeg jo ut at jeg var gravid, å baby ble det jo på meg. Nå er jeg i mammaperm, og har søkt om plass til neste høst. Da vil det si at jeg har vert borte fra skole 2 skoleår. Må si jeg ikke er så begeistra for det altså, har lite lyst å gå skole. Men har bestemt meg for at jeg kunn skal gå skole om jeg kommer inn på den nermeste skolen, om jeg ikke gjør det så skal jeg søke jobb..

 

Om du ser for deg at du kunne tenkt deg å jobbe med barn og ungdom osv. så ville det vell vært lurt å tatt helse og sosialfag, og videre etter det. Det er jo heller ikke noen vanskelig linje. Samboeren min er utdannet omsorgsarbeider, Må si han bare satt der i timene og hadde fri da klokka ringte, men han fikk bra karakterer uansett. Lykke til værtfall uansett hva du velger

[Hmmmmmm]

Hei,

 

Du er ikke ensom att ikke ha fullført vidergående,

Jeg har bara 1år på vidergående (dyrepleier skole) i sverige, måtte avbryte pga jeg blev gravid,

 

Så jeg har gått hjemme nu i ca 6år utan att ha jobbet eller gått i skole,

Vet vad jeg vil bli men har ikke den muligheten, har lust att bli dyrepleiere, men finns ingen skole her som er spesielt inriktet på det,

 

Så nu søker jeg allt på jeg kan søke på som ikke krever noen utdanelse, Og prøve meg fram til vad jeg trivs med,

 

Men en ska er sikker jeg kommer ikke att sette meg bak skolebenken igen, har ikke noen lust eller motivasjon til det, er lei allt som heter skole og "gå hjemme" har bare lust att komme meg ut til jobb,

 

 

men håper det går bra før deg og att du finner ut hvordan du ska få det til da!! =) massa lykke til...

[Gjest]

Er nesten som å lese om meg selv dette, utenom det at de ikke har stilt noe diagnose på meg da. (laber oppfølging ifra bv sin side). i tillegg til at jeg sleit på skolen ble jeg mishandla fysisk og psykisk hjemme så jeg hadde jo ingen trygghet uansett hvor jeg var! Og det er vel en av grunnene til at jeg droppet ut av skolene så ofte som jeg gjorde. Gikk også på arbeidsinstittutet i hønefoss(!!) i 2 år. Bare tanken på å begynne på skole igjen / lese fag gjør meg kvalm og uvel.

 

Har heldigvis nå fått en liten jobb i barnehage med ei fantastisk arbeidsgiver som har fått høre masse om livet mitt. Hun engasjerer seg å har tatt fatt i NAV å fått meg til å få praksisarbeid i denne barnehagen! Jeg vet hva jeg vil bli : barn og ungdomsarbeider, men om jeg ender opp med å jobbe med barnehagebarn eller ungdom DET vet jeg ikke enda. Så er det dette med at jeg må ha fagbrev da..*grøss* men skal prøve å få studier via NKI (fjernundervisning).

 

Tro meg, du er ikke den eneste som er i denne situasjonen. Kanskje vi kan bli litt bedre kjent eller noe? Er litt greit å vite at man ikke er alene med slikt ..

 

prøvde å skrive en privat post til deg men så klikka dataen

 

har du lyst til å legge meg til på msn? så skriv en post så svarer jeg så fort mulgiheten er der

[Gjest]

jeg blir forresten 24 i år.. så jeg er jo litt eldre enn deg..

[♥ anonym♥]

jeg er like gammel som deg og har omtrnt den samme historien.

 

meldte meg på nki nå og skal ta det hjemme. er 21 år og har bare grunnskole fra før.

 

har vært under barnevernet og hatt litt problemer med rus.

Det endret seg da jeg møtte mannen min og faren til babyen.

 

Føler at jeg er mer motiver nå, og har virkelig lyst til å komme meg videre. Har alltid hatt yst til å bli advokat og selvom veien dit er lang er jeg ihvertfall på vei!

 

så jeg anbefaler deg virkelig å ta noen fag litt etter litt, hvis du ikke orker et helt år på en gang ved nki.

 

lykke til

[gutt060606&jente010110]

eg har heller ikke fullført noe vgs. begynte på allmenn etter ungdomsskolen, og fullførte fint det første året. det andre året på allmenn fikk eg deprisjoner og begynte å dette av. møtte aldri på skolen,fikk masse fravær osv. men fullførte året, men med lave karakterer. tok da et friår og jobbet. etter friåret begynte eg på vgs igjen, og tenkte å fullføre, og ble gravid. fikk rier da eg leste til eksamne, og fødte på eksamnesdagen=) men hadde klart å ta meg sammen det året, så fikk godkjent året uten eksamen=) nå er eg 21 år, og har perm, og skoleplass som venter på meg til høsten=) har bare det året igjen på vgs før eg skal ut i lære, og er nå veldig mortivert til å klare det året bra pga babyen min=)

 

lykke til=)

[xxxo]

takk for svar jenter!

godt å høre at man ikke er alene.

 

lykke til til dere.

 

 

mvh

[Verbena]

Og her er ei til!

 

21år (snart 22) og har fullført grunnskolen med ganske høye karakterer faktisk (snitt på over 4,5). Etter gs har jeg gått 1år allmene, økonomiske og administrative fag og der sto jeg i alle fag fordi at lærerene hadde glemt å sende varsel om at jeg kunne stryke, så de kunne ikke gi meg under 2. =P Det året var et sant helvete med voldelig og psykisk misbrukende kjæreste og masse massedritt.

 

Så gikk jeg gk og halve vk 1 media og kommunikasjon, men etter 1.semesteret på vk1 gikk jeg ut i permisjon pga at eldstemann ble født. Skulle egentlig tilbake på skolen igjen etter et år hjemme, men da var jeg gravid med nr 2 og så mye dårlig (kraftig bekkenløsning og store problemmer med å gå) at jeg ble sykemeldt til mini ble født. Da var vi flyttet og nå i høst når han var 1år så flyttet vi enda lengere, så å gå videre på media tror jeg ikke jeg orker. Er overhode ikke motivert til å gå i klasse med noen som er på alder med lillesøsteren og lillebroren min. Orker bare ikke.

 

Så jeg har gått 3år hjemme med små unger. Men nå har jeg fått med tilkallingsvikarjobb via et bemanningsbyrå og jeg stortrives. Sannsynligvis får jeg fastjobb ettervært på et av de stedene jeg har vært vikar nå og jeg har bare vært vikar i 14dager snart. Så det ordner seg for snille jenter. Det tar bare litt tid. NAV er de minst behjelpelige folkene jeg noen gang har vært borti og sosialen kan kysse hverandre bak for min del, mindre hjelp har jeg aldri vært borti.

 

Mitt råd til deg er å se om du får prøvd deg i en jobb som du kan trives i først, så kan du ta utdannelse etterhvert. Er ikke lurt å gå et år her og et år der når man har unger å forsørge.

 

Lykke til fremover!

[bobleplast og Amélie Amelusk]

Jeg har heller ikke fullført et eneste år på vgs.

Nå er jeg 18, prøvde ett år almenn, ett år på folkehøyskole, og ett år musikk nå i høst, men har droppet ut alle tre gangene.

Var også sykemeldt halve 10. klasse.

 

Nå er jeg hjemme med veslejenta mi, som ikke er mer enn 8 dager.