flere som sliter med forholdet etter at babyen kom?

[Anonym bruker]

uff, har det litt vanskelig nå... føler at alt har gått nedover siden jenta kom til verden. jeg elsker å være mamma og hun er verdens skjønneste og godeste jente. det er kjæresten som bekymrer meg. han virker så uinteressert i både meg og henne. han kan godt leke med henne når hun er blid, men når hun begynner å sutre gir han meg henne med en gang. ikke vil han skifte bleier og er heller ikke videre interessert i å gå tur med oss. synes det er så trist at jeg skal ha "aleneansvaret" for henne. nå må jeg jo nesten nevne at graviditeten ikke var planlagt, men jeg var aldri i tvil. jeg beholdt barnet selv om jeg så det som en mulighet at han ville forsvinne. heldigvis gjorde han ikke det. det er kanskje dette som gjør at jeg tåler så mye fra han?

 

hva skal jeg gjøre? det siste jeg vil er at jenta mi skal vokse opp med to foreldre som ikke er sammen. trodde han skulle vokse opp og bli moden nok i løpet av graviditeten, men jeg tok nok feil. er så redd for at vi skal bli alene....

[Gjest]

Det er ingen enkel situasjon dere er i nå, men jeg vil anbefale å benytte dere av gratis samlivskurs som tilbyes nybakte førstegangsforeldre. HS kan ordne det for dere. Tror det kan hjelpe dere ganske mye.

Utover det tror jeg at jeg vil anbefale at du faktisk sier til ham hva du tenker og føler, man kommer mye lengre med det, ingen menn er tankelesere selv om vi kvinner både håper og tror at de er det.

[jente 06/06 jente 08/08]

Nå vet jeg ikke hvor gammel ungen din er. Men slik var det her i begynnelsen, sambo følte seg nok veldig tilsidesatt, var ingenting han kunne gjøre når hun gråt. Han skiftet bleier da for det orket ikke jeg. Tur er han enda ikke med på, kommer nok aldri til å bli det heller. Følte ofte og av og til enda at jeg har aleneansvar.

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

Det var sånn her de første ukene også.. men etter at vi har prata mye om det og fått litt barnevakt og vært litt sammen bare vi to føler jeg det er bra igjen:=)

NÅ er mini snart 5 mnd og han er lettere å kommunisere med,,, det gjør det lettere for kjæresten og meg og synes jeg ;=)

 

hvor gammel er jenta di ?

[Anonym bruker]

hun er 9 uker. har prøvd å snakke med han, men virker ikke som om det hjelper. han sier unnskyld og forteller hvor mye han elsker oss, men etter et par dager er det på plass i samme spor igjen. håper det blir bedre når jenta vår blir eldre. elsker han jo så høyt og har absolutt ikke lyst til å leve uten han. tusen takk for svar jenter:)

[Hæppi Surmus]

Kjenner til dette.. Snuppa vår er 4 uker å det er fortsatt i "innkjørings"-fasen her. Sambo og jeg har sklidd fra hverandre, samtidig som om vi har kommet nærmere hverandre.

Men vi er flinke til å få besteforeldre til å komme å se etter snuppa en time eller to, sånn at vi kan være bare kjærester.

 

Men jeg tror kommunikasjon er det viktigste, at man er åpen mot hverandre og tar opp ting hvis det er noe som plager dere.

 

Lykke til, det går seg nok til..

[Anonym bruker]

Synes ikke vi har det noe bra sammen heller, men vi har vært sammen i 11 år og problemene kom før jenta vår ble unnfanget for å si det sånn... Hun var heller ikke planlagt, hadde vel tenkt å gå hvert til vårt da jeg oppdaget at jeg var gravid. Abort var uaktuelt, vi er voksne og hadde jo vært sammen så lenge. Samboeren min er flink med veslemor så det er ikke det som er problemet, bare at vi egentlig har vokst fra hverandre.

 

Lurer veldig på om jeg skal bli værende eller endelig få ut fingeren og gjøre det slutt. Er jo ikke så lett når man har barn sammen heller.

[AnonymeAnine]

Hvis dere fortsatt elsker hverandre synes jeg dere skal skaffe hjelp. Dere kan få samtaler gratis fra kommunen, familierådgivning. Vet at det har hjulpet en venninne av meg. Synes ikke man skal være sammen for enhver pris, men så lenge en av dere har lyst til å løse problemene synes jeg det er verd å prøve, særlig siden dere har barn sammen.

[♥sjiga♥]

off dette er ikke greit. men du må nok ta en samtale med han, og kansje kreve litt av han og. greit at det ikke var planlagt men nå har han jo valgt å bli og da får han være en pappa og.

 

du er jo dit ansvar bevist opg det måå han også være.

 

men prøv og gjør ting sammen som styrker forholdet deres også ikke bare klage da gidder di ikke høre. det r jo flott at han vil leke litt med henne når hun er blid men det å være foreldre er ikke bare kosen. det består i å ivare ta barnets behov også. og det er viktig at dere sammarbeider om dette for ellers vil en bli utslitt og da ryker forholdet. oftest.

 

han må støtte deg og du må støtte han.

[Anonym bruker]

det er ikke greit det der... vi har det i grunnen veldig bra i forholdet...det eneste er at jeg er så utrolig opptatt av datteren vår at jeg vier ikke han så mye oppmerksomhet.noe han syns er litt kjedelig... men det er blitt bedre nå når hun vokser til..hun sovner tidligere på kvelden og vi har da masse voksentid...