Stemødre og klaging...

[ana baroma]

"dere visste hva dere gikk til" sier mange når man er sliten og lei av konflikter og ungemas. Dette er jo ting man kan bli salig lei av med egne barn også, men da er det liksom greit:)

 

Jeg ante ikke hva jeg gikk til. En ting er å være på besøk hos kjærsten og hilse på ungen sånn innimellom, men derfra til å skulle tenke på et barn som ikke er mitt, gi det omsorg, kjærlighet, rene truser og middagsmat - den overgangen var stor. Guttungen er verdens skjønneste, så det går bra, men det å finne rollen sin, plassen sin er ikke så enkelt for alle. Man skal gjennom en prosess hvor alt skal tilpasses og følelsene følger jo ikke altid fornuften.

 

Som nyforelsket er det for mange mer enn nok å treffe sine kommende svigers, men her skal man altså ha treffe et barn eller flere. Man har ingen rettigheter formelt sett, det stilles store krav til en som trer inn i den forhatte og mystiske stemorrollen, og i tillegg til å få et parforhold tl å fungere, så skal man være kjernefamilie. Er det rart det kan skjære seg og at mange har behov for å blåse ut?

 

Jeg ante ikke hva jeg gikk til, jeg har aldri hatt ansvar for en unge før, og i vårt tilfelle har jeg jo vært heldig heldigvis. Men skjær i sjøen er det alltids...

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg er så enig som det går ann å få blitt med innlegget ditt.

 

Selvom ting hos oss fungerer fint, så har det ikke bare vært lett hele tiden for si det sånn..

 

Stedattern er en herlig jente som gir masse kjærlighet

[freebird]

Det er sant det, man kan ikke vite hva man går til. Jeg visste at han hadde barn og en ekskone, og jeg visste at jeg var stormende forelsket. Utover det var jeg ganske klar over at jeg ikke visste noe særlig... )

 

Men jeg tok et veldig bevisst valg da jeg flyttet sammen med mannen min, dette skulle jeg gjøre alt jeg kunne for å få til å gå bra. Jeg har gitt meg selv lov til å være lei av barna hans når det har blitt mye, men jeg har ikke gitt meg selv lov til å la det gå ut over dem. De er barn og har ikke bedt om å få skilte foreldre. Da skulle jeg iallefall ikke gjøre det værre for dem!

 

Selvfølgelig har jeg snublet underveis, ingen er perfekt... Men fra dag en har jeg åpnet hjertet mitt for barna hans og det har jeg vunnet mye på. De har åpnet sine hjerter til meg også og det gjør at vi nå, 6 år etter, føler oss som en familie.

 

Jeg ser mange som skriver ganske krasse meldinger her inne om stebarna sine. Jeg håper de fleste av dem bare er skrevet "i stridens hete" og at det ikke er så ille hele tiden. Voksne mennesker som omgir seg med barn må ta ekstra ansvar for sin egen framferd, selv om man ikke er mor eller far så er man fortsatt en rollemodell og viser barna hvordan man skal te seg som voksen. Om da de voksne ikke klarer å kommunisere ordentlig, hvordan skal da barna klare det?

 

Nei, vi voksne må gå i oss selv og se hva vi kan bidra med for å gjøre livet godt å leve. Jeg tror mye er gjort med åpen og respektfull kommunikasjon mellom de voksne, aller mest mellom par men selvfølgelig også mellom eks'er.

 

Litt ettertanke til alle der ute; Vi har bare et liv, hva ønsker du å bruke din dyrebare tid på? Jeg velger å kose meg så mye som mulig ;o)

[-Hengebuksvinet-]

og livet hadde vel vært kjedelig uten dem? Selv hadde jeg nok ikke vært klar for å bli stemor før jeg fikk barn selv, så pass god selvinnsikt har jeg. Var en periode sammen med en skilt tobarns pappa, men dette utviklet seg aldri videre til et forhold der også barna ble involverte.

 

Jeg synes stemorrollen er flott jeg, og prøver å følge opp stesønnen min på lik linje med egne barn. Han er likevel mest knyttet til faren, og det er selvfølgelig helt greit. Sånn bør det være. Men jeg føler absolutt at jeg blir verdsatt i hverdagen, og at stesønnen setter pris på den nye familien sin. Hva angår formelle rettigheter, så tenker jeg ikke så mye over det. Om det blir brudd med meg og faren, kommer jeg helt sikkert fremdeles til å få treffe han. Både moren og faren er voksne og ok mennesker, men det blir selvfølgelig trist å ev miste den jevne kontakten med han.

 

Når det er sagt så synes jeg alle bør tenke seg godt om før de går inn i et forhold med mine eller dine barn. Selv tok jeg og mannen oss veldig god tid, før vi involverte barna i forholdet. Heldigvis fant både guttene og vi kjemien raskt, og vi var også i den heldige posisjonen at barna var små.

[Scorpiogi]

Enig med alle de over meg jeg. Dessuten, har det ikke vært stebarn og grusomme tilværelser hadde man nok funnet noe annet å plages med. Livet er vel ikke perfekt uansett. Man må jo bare gjøre det beste ut av det.. Men det er utrooolig kjekt å komme inn hit å få (som regel) gode råd, tips og en mulighet til å få satt ting litt i perspektiv. Dessuten vet man at man ikke er alene i det ugjetede land!

[ostekaka]

Ingen liker at noen klager på ens barn, eller på den oppdragelse og innsats en gir sine barn. Det var jeg klar over før jeg fikk barn selv, og jeg er enda mer klar over dette nå.

Det er veldig vanskelig som stemor å kunne klage på situasjoner som oppstår p.g.a. hans barn, uten å såre han en er glad i.

Jeg tror det er altfor mange foreldre med særkullsbarn som ikke evner å se på forhånd at om de skal etablere seg på nytt må de la sin nye kone få involvere seg, få innflytelse, at de rett og slett ikke er klar for det. Det er faktisk en stor gave å gi, å gi andre innflytelse over barna.

Jeg tror ofte at mødre er flinkere enn fedre når det kommer til å slippe den nye partneren til, på tilnærmet lik linje som seg selv.

[MissMarple]

Her i huset er vi et lag. Min mann har 2 barn. En jente i 1. klasse og en gutt på 13, og sammen venter vi et barn om 6 mnd hvis alt går etter planen. Min mann har vært klar på at vi er en familie. Barna har også en familie hos moren. Moren har laget mye trøbbel og vært ganske grusom mot meg men min kloke mann er tydelig på at når barna er med oss så deltar begge vi voksne omtrent likt. Moren mente at jeg ikke kunne være med på ting med barna, men faren står på det at siden det er barnas territorie så kan ikke moren bestemme det. Jeg vet ikke. Men det føles mer naturlig å ta regi fra far enn fra mor siden han og jeg tross alt er gift. Jeg er enig med dere over her, det er komplekst dette. Det handler om å gi og ta. Men mest av alt om barna.