Ettåring i barnehage, håper dere kan hjelpe!

[Anonym bruker]

Kjære dere erfarne mødre, håper dere orker å svare meg på dette, har helt vondt i magen...

 

Har mulighet for å få en spennende jobb jeg har ønsket meg lenge, da blir det 100% jobb fra gutten min er ett år. Han må da i barnehage, hvis vi får plass da (bank i bordet).

 

Hva er deres erfaringer med å sette en ettåring i barnehage? Har dere merket noe på barnet når det gjelder psykiske ting, f.eks. stressnivå, gråt, engstelse osv. Er så redd han ikke skal få dekket behovene for kos, oppmerksomhet og nærhet. Det er dette jeg er mest redd for.

 

 

[Hønseføtter og gulerøtter]

Heisann!

 

Erfaren er jeg nok ikke, og snuppa har ikke gått i barnehagen i mer enn akkurat en uke nå.. Hun er 14 mnd.

Men, det er jo litt trist å si...., men hun virker faktisk mer fornøyd enn når hun har vært hjemme. Når vi kommer dit er det et stort glis og rett til lekene. Også alle de lekene da! Og hun er også trygg på de som jobber der.

Alt dette kommer jo ann på hvordan ditt barn er og hvordan han trives med andre. Og hva du ønsker

 

Vi har sliti litt med at snuppa gjerne ville lekt med andre barn hele tiden og de andre jevnaldrende vi kjenner har ikke likt det så da hun følt seg litt alene? Vet ikke helt, men hun er uansett veldig fornøyd i bhg :-)

 

LYKKE til med valget!

[brooklyn]

lillemann begynte i bhg en uke før han fyllte 1 år. I begynnelsen var han litt urolig, da det skjedde mye på hjemmefronten med bryllup og mye familie som kom og gikk hjemme, i tillegg til barnehagen. Etter en uke eller to roet det seg og han er en sjarmis i barnehagen nå, og har vært det en god stund.

 

Vet selvsagt om de barna som gråter halve dagen fordi de savner mammaen og pappaen sin, men jeg vil tro at de er i mindretall. Hører ihvertfall lite om det:)

 

Nå vil han knapt hjem fra bhg, og om morgenen står han og tripper ved døren, leeeenge før vi er klare. Da henter han skoene våre og gir klar beskjed. NÅ skal vi i bhg!

 

Om ettermiddagen er han veldig kosete og vi lsitte på fanget og lese i bøker og vise alt han har gjort til oss. Ikke noe trøbbel det, bare kosete.

 

det går nok så bra atte:)

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Dette går nok kjempebra. Pass på at du får et møte med styrer hvor du forteller hvilke behov din gutt har slik at de kan ivareta de på best mulig måte.

Lykke til ;-)

[Smellkyss]

He he...Er det virkelig noen som tør innrømme feil når det gjelder ens eget barn og barnehage? Nå er det jo skikkelig "in" for tiden å være hjemmeværende og vi som har barn fullt i barnehage må forsvare oss hvorfor. Sønnen vår begynte i barnehage 100 % rett etter han rundet året. På hans avdeling var det da bare større gutter(12 barn totalt) som var 1 1/2 år og eldre. Den forskjellen var stor, ikke bare på oss foreldre men på sønnen vår også. Han måtte lære seg å brøyte seg fram med albuene og nå er det ingen som plukker han på nesen lengre, han er nå 19 mnd. Han har aldri vært vanskelig å omstille, har ikke hatt noen problemer med å levere han. Han har aldri grått og digger barnehagen! det eneste jeg ser nå er at han har begynt å bite de andre barna hvis han blir tatt fra en leke o.l. Det er hans måte og fortelle "back off!" Vi synes han var stooor gutt da han rundet året og skulle begynne i barnehage, men når jeg titter i etterkant på filmopptak fra 1 årsdagen var han egentlig bare kjempeliten! Vi angrer ikke på avgjørelsen vi tok den gangen, men prioriterer nok annerledes neste gang. Må også legge til at sønnen vår ikke er engstelig eller redd av natur. Han har alltid vært en tøffing som ikke gir seg med det første. Tror nok slike barn er lettere å levere når de er så små enn hvis de er veldig redde for nye mennesker osv. I tillegg er det lettere å tilvenne et lite barn enn et større. Lykke til med avgjørelsen:-)

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke veldig erfaren; men gutten min er 15 mnd, og begynte 100 % i barnehage fra han var ett år. Etter en tilvenningsperiode på et par uker som ikke var så grei, gikk det veldig fint. Nå løper han inn om morgenen, og vinker til oss når vi drar. Og er blid og fornøyd hele dagen, i følge personalet. På avdelingen hans er de 9 barn og 3 voksne, så det er en liten avdeling med god bemanning. Tror derfor han får bra med kos og oppmerksomhet fra de voksne. Siden han enda er såpass liten, har vi valgt å ha litt korte dager. En av oss leverer, og den andre henter. Har fleksitid på jobb, så han blir levert i barnehagen rundt 0830-0900, og hentet ca. 1530-1600. Er sjelden mer enn 7 timer der, og sover da 1-2 timer midt på dagen.

 

Det går helt sikkert bra med gutten din; men snakk med personalet om hva slags behov han har, og spør litt om hvilke rutiner de har osv. Så føler du deg helt sikkert tryggere!

[Kakeåndsen]

Vesla begynte i barnehagen da hun var 10 mnd. Hun har stortrivdes siden dag 1. Hun har ikke tid til å si hade til meg om morgenen (hun er forresten snart 16 mnd).

 

Vi merker godt at hun blir rastløs når hun har vært syk f.eks. og vil tilbake i barnehagen.

 

Vesla var den minste på avdelingen da hun begynte, selv om alle på hennes avdeling er født i 2005. Hun ble babyen til de andre. Men merker jo at hun har fått litt "spissere albuer" etter at hun begynte. Hun er ikke lenger minst, men det skjer at hun får hardhendt behandling, men ifl de ansatte er hun veldig flink til å klare seg selv og lar seg ikke pelle på nesa av noen.

 

Må nevne at vesla alltid har vært veldig sosial.

 

Nestemann kommer sikkert også til å begynne når h*n er rundt året.

[^..^---]

Det der må være min unge du snakker om! Akkurat same historie, bortsett fra at hun enda er minst og er nå 14mnd

[Anonym bruker]

Takk for gode svar! Dette var jo mye positivt, så nå føles det litt lettere. Fint å få ærlige svar! Gutten vår er en veldig aktiv type, og det ser ut som han har gode sosiale anlegg, så forhåpentligvis kommer det til å gå fint. Så får vi håpe vi får plass også da...og så skal vi nok prøve å få til litt korte dager.

 

HI

[Iris123]

Min jente begynte da hun fyllte året. Har gått kjempebra og ikke merket noe negativt med henne hjemme. Selvfølgelig var det litt gråt første uken, men nå stortrives hun.

 

Merket heller at det var vanskeligere når eldstemann var 3 år før hun begynte, det tok litt lengre tid.

 

Masse lykke til deg :-)

[Anonym bruker]

Her var det mye sosiale unger : )

 

Jeg kan jo fortelle historien om ei skeptisk lita frøken jeg da. Jeg var mildt sagt litt bekymret for mi likte ikke store forsamlinger og mange ukjente i det hele tatt.

 

Vi begynte innkjøringen tidlig, ikke bare de tre obligatoriske dagene. Vi fikk plass i en kombinert familie og vanlig barnehage. Noen dager i hver altså. Men dette har virkelig gått som en drøm! Ikke en gang har hun grått når jeg har levert. Hun vil nesten ikke hjem når jeg henter henne og stortrives! Og hun har blitt mer sosial etterpå, noe jeg er veldig glad for!

 

Men det skal sies at jeg merker at hun er sliten om ettermiddagen. Vil gjerne sitte på fanget og kose mye (noe vi ikke var bortskjemt med tidligere). Så alt i alt er vi fornøyd!