Gjorde jeg noe dumt? (litt langt kanskje...)

[koglu]

Fikk ny jobb som ped.leder i en barnehage rett der jeg bor i september. I november ble jeg sykemeldt 100% grunnet svimmelhet og anfall av blodtrykksfall. Dette roet seg i romjulen, og begynte å trekke seg tilbake, og det ble konkludert med at det skyldtes lekkasjer i indre øret. Ble friskmeldt 40 % i januar (60% SM), og trodde jeg nå skulle klare dette. Har fått symptomgivende bekkenløsning nå, og de siste ukene ligget rett ut etter jobb og på fridagene.. Har fremdeles lavt blodtrykk og til tider anfall der man er besvimelsen nær. Føler jeg fungerer drit dårlig om dagen, og blir jo litt trist av det. Føler jeg ikke klarer å kommunisere skikkelig med samboeren min, og føler meg så udugelig. Får jo ikke gjort så mye hjemme, er mye sur og innesluttet med mye smerter. Føler meg lat, men kroppen vil jo ikke alt jeg vil. Sover dårlig om nettene grunnet smertene, og det gjør ikke humøret bedre tror jeg. Mye kynnere som er ubehagelig..Har lenge igjen og synes ikke det er noe som helst gøy å være gravid Ønsker jo Erta velkommen allikevel da! Fungerer ikke så veldig bra på jobb heller, for er jo litt vanskelig å tilpasse arbeid etter hva jeg mestrer.

 

Idag var jeg hos legen min som ikke var meget fornøyd med blodtrykk eller rygg/bekken, og ville sykemelde meg 100%. Da klarte jeg nok en gang å diskutere og si at det ikke er sååå ille og jeg klarte å jobbe disse to dagene i uken. Er jo vandt til at kroppen tuller. Etter mye om og men godtok han videre 40% i arbeid mot at jeg med en gang ga beskjed dersom det ikke fungerte.

 

Gjorde jeg noe dumt?? Ser jo selv hvordan jeg sliter, og hvordan samboer misliker at jeg ikke tar hensyn.. Hvem gjør jeg det egentlig for...? Blir litt irritert på meg selv noen ganger. Men har jo lyst til å jobbe lengst mulig. Det er jo så lenge uten noenting å gjøre...... Og dette er min første jobb etter jeg ble ferdig utdannet, ville jo gjøre det bra. Ikke slik som nå..

 

Trenger litt råd her jeg sitter kjempe trist uten noen å snakke med..

[Mamma til Isaac og Lucas]

hvis du syns det går greit..så ser jeg ikke problemet...men syns du det er tungt og du føler at du burde holde deg hjemme..så syns jeg du skulle ta den sykemld....forstår jo at du vil jobbe...men kroppen sier i fra hvis det er for tungt...prøv en uke..så ser du?

[VinterSol+2]

hm.. du må nesten finne ut av det selv..

 

MEN er du den typen leder du vil være, slik som du er nå?

Som leder så må man jo ha de ansatte på sin side, og dersom du er lite tilstede, og er svært redusert, kan du jo komme skeivt ut i forhold til sånn du vil at det skal være!

 

Snakk med dine kolleger om dette.. snakk med samboeren din.. og gjør som legen sier.. ring om du føler det blir for mye. på en måte virker det som om du syns det allerede.

 

kanskje bedre å sykemelde seg nå, og å komme sterkere tilbake?

Dersom du får mye kynnere av all smerten og alt stresset, så er ikke det heller bra.

 

vet hvordan det er å være sliten, og å ikke klare å yte så mye som en ønsker (bare se sutreinnleggene mine fra tidligere i dag..)

 

Så jeg sender deg en god oppmuntringsklem, og minner deg på at det er lov å innrømme sine svakheter!! Noen ganger er det det som viser styrke!

 

 

klem

 

 

[Røverdatteren]

Jeg ville fulgt legens råd og sykemeldt meg 100%. Det er ikke mange ganger i livet man går gravid, da får det heller være sånn for deg. Den viktigste oppgaven du har nå, er å ta vare på spiren og deg selv, du er tross alt hybelen til frøet! Lykke til!

[koglu]

Er ikke den type leder jeg ønsker å være i det hele tatt.. Ting har ikke gått helt etter planen.. Noen ganger føler jeg at det er for mye, og at det går for mye ut over kroppen. Men ønsker å jobbe og føle meg litt nyttig også.. Selv om jeg egentlig bare mestrer halveis på alle plan. Det er ikke lett alltis dette her...

[Snart 3 barns-mor?]

 

Hei.Jeg hadde sykemeldt meg,du har tydeligvis godt av å slappe av det du kan.Er slutt på det åm noen mnd...

Jeg trur også at når du er så dårlig som du sier å føler du ikke klarer gjøre jobben skikkelig kan det være betre for de andre på jobben også at du heller er sykemeldt..For når du er på å jobb å ikke klarer gjøre det du skal skikkelig må de andre på en måte gjøre sin jobb+din.Men blir du berimot sykemeldt får de inn en frisk pers.som klarer det å det blir letter for alle..

Men skjønner godt at du tenker sånn,det hadde nokk jeg og gjort.

 

Lykke til uansett hva du gjør

[Snart firebarnsmamma! Fødeklar]

Jeg skal ikke si hva du skal bestemme deg for, men utfra det du forteller, minner du litt om meg...

Jeg har jobba som en helt (OG tatt deltidsstudier..!), og har ikke klart å gjøre noenting på hjemmebane. Har måttet ha mann og barn til å gjøre ting jeg ellers har gjort, og føler meg ikke vel med det, da de har mange andre oppgaver,både hjemme og på jobb/skole... Jeg har endelig klart å ta meg 50% sm, og det føles godt. Jeg liker ikke å være for mye hjemme, siden jeg er veldig sosial, og blir lett rastløs av for mye lediggang...Men når en kjenner at det lille overskuddet en har brukes på jobb, hva har vi igjen for det?? Det er ingen som takker oss den dagen vi ligger der, og ikke klarer å gjøre NOENTING! Og vi må prøve å sette fokus på at selv om vi ikke er på vår arbeidsplass og jobber, så har vi faktisk en av de viktigste "jobbene" i livet, med det at vi har et lite nytt menneske som vokser inni oss!! )) Hva er vel en bedre jobb enn dét??!?? Jeg vet ikke om noen annen jobb med en SÅ flott gevinst!! )

Nei, vi jenter må innse at vi ikke alltid strekker til OVERALT, men hvem er det som forventer det av oss..? Jo;vi selv..!! Det er bra å ha mål i livet, men ikke hvis målene blir uoppnåelige. Tenk nå heller på at hvis du jobber deg "ihjel" nå, kanskje det gir store komplikasjoner på slutten av svangerskapet... Synes du tanken på å bli sengeliggende i kanskje en mnd eller to på slutten er forlokkende..? Synes ikke jeg... Derfor tar jeg det heller med ro nå, når jeg kjenner det butter, og så holder jeg forhåpentligvis ut helt til slutten, istedet for å bli "krøpling" av bekkenløsning eller no´...

Nei, ta vare på eg selv nå mens du kan, et er ingen som er tjent med at du blir ødelagt av å legge for mye press på deg nå.. Lykke til!